Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Kampen om privilegiene - Trelasthandelen på 1600-tallet
Innføringen av vannsaga hadde vært en stor og viktig begivenhet på 1500-tallet, og i løpet av århundret hadde sagbrukene vokst fram nokså fritt. De største brukene ble eid av kongen selv eller hans viktigste embetsmenn, men det store flertallet av sagbrukseiere og trelasthandlere på begynnelsen av 1600-tallet, var nok bønder.


Av Bent Ek

De betalte sagtiende, en skatt som de adelige embetsmennene slapp, men ellers hadde ikke myndighetene favorisert adelen på bekostning av bøndene. Tvert imot hadde bøndene rett til å drive trelasthandel direkte med utenlandske kjøpmenn, noe som byborgerne hadde enerett på når det gjaldt de fleste andre typer varer.

1600-tallet var det århundret da de såkalte "sagbruksprivilegiene" ble innført. Det betydde at kongen ga fordeler til noen sagbruk og sageiere, mens andre ble tvunget til å legge ned. Den første store reguleringen av sagbruksnæringen kom i 1616 (se artikkel: Sagdommene i 1616). Kongen bestemte rett og slett at en lang rekke sagbruk over hele landet skulle nedlegges, og det var særlig de minste sagene som forsvant. Det betydde at mange bønder ble tvunget til å gi opp sagbruksvirksomheten, mens de største sageierne, som ofte var kongelige embetsmenn, fikk en dominerende stilling.
Begrunnelsen for denne politikken, var at det ble produsert for mye trelast. Det førte både til at prisene holdt seg lave og at skogene ble hogget ned. Men bare to år etter disse sagdommene, altså i 1618, tillot kongen at det ble opprettet nye sagbruk, mot at en betalte en avgift til staten. Det var heller ikke noe forbud mot å øke produksjonen på de sagene som hadde lov til å skjære. Sagdommene førte derfor ikke til at veksten i trelasthandelen og sagbruksdriften stanset opp - næringen fortsatte å vokse gjennom hele 1600-tallet. Men veksten var ikke jevnt fordelt over alt. Opprinnelig var det de aller nederste delene av Drammensvassdraget som hadde hatt flest sager - Lier, Eiker og Modum. Derimot var det svært få sager på Ringerike, men det var her den store veksten kom utover på 1600-tallet.

Sagdommene i 1616 bidro også til at mange små sager ble nedlagt, slik at det ble mer lønnsomt å bygge ut større fosser, som for eksempel Hønefossen.

Hønefossen_litografi Hønefossen. Litografi
Buskerud fylkesfotoarkiv

Klikk for zoom

Byborgerne ble stadig viktigere i trelasthandel og sagbruksdrift, spesielt etter midten av 1600-tallet. Tidligere hadde noen få viktige embetsmenn, som lensherren på Akerhus eller i Eiker len, dominert trelasthandelen. Utover på 1600-tallet finner vi også stadig flere embetsmenn som sto lavere på rangstigen, som fogder, tollere, dommere og prester. Samtidig ser vi at rike borgere i Oslo, som i 1624 ble omdøpt til Christiania, begynner å interessere seg for trelasthandelen i Drammensdistriktet. Agentene deres begynte å bosette seg ved utløpet av Drammenselva, på Bragernes og Strømsø, og her vokste det etter hvert fram en tettbebyggelse - starten på det som skulle utvikle seg til Drammen by. De som bodde her, kunne selge trelast til de utenlandske skipene straks de kom inn Drammensfjorden, og de kunne kjøpe opp varer som bøndene hadde behov for og selge det videre med fortjeneste. Dette likte bøndene dårlig, men kongen tok byborgernes parti, og i 1662 fikk de enerett til å drive trelasthandel. Bøndene kunne ikke lenger handle direkte med de utenlandske kjøpmennene, men måtte selge til kjøpmennene på Strømsø og Bragernes. (se artikkel: Drammen blir by). Dette var også en del av den privilegiepolitikken som kongen førte. Resultatet var at enda færre bønder fant at det lønte seg å drive med sagbruk og trelasthandel. Mot slutten av 1600-tallet var det borgerskapet som fullstendig dominerte trelastnæringen. Noen av dem var fortsatt embetsmenn, men stadig flere var kjøpmenn på heltid. Noen av dem bygde også egne skip og begynte å frakte trelast til andre land. Slik utviklet Drammen seg fra en havn der utenlandske skip søkte inne for å kjøpe tømmer, til å bli en av Norges største og viktigste handels-og sjøfartsbyer.

Artikkel - info 
Sist endret 23.04.2012 Terje Bautz
Opprettet 16.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut