Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Gårdsanlegg og dyrkingsspor på Lierskogen. Datering: Jernalder – middelalder (500 f.Kr. – 1536 e.Kr.)
På Lierskogen finnes den tetteste konsentrasjon av kulturminner i Lier. Her finnes mange gravminner, men også gamle veifar, gårdsanlegg og dyrkingsspor fra jernalder og middelalder. Kanskje kan jordbruket her gå helt tilbake til steinalder og bronsealder. Området gir et godt innsyn i hvordan vanlige bønder har levd og virket gjennom flere tusen år, og kan kaste nytt lys over den tidlige jordbruksbosetningen i Lier.


Av Kristoffer Dahle

Bilde 1 Gravhaug på Øvre Stabekk. Foto: Kristoffer Dahle 2008.

Klikk bildet for stor utgave

Kulturminnene på Lierskogen formidler en annen bosetningshistorie enn den som fremgår av eldre litteratur basert på gårdsnavn og historiske kilder (se for eksempel Liers historie). Maskinell flateavdekking under dyrket mark viser at det finnes bosetninger langs E18 som går helt tilbake til bronsealderen, og lengre nordover mot marka finnes det også spor etter tidlig jordbruk som fremdeles er synlige i terrenget.

Bilde 2 Dyrkingssflate på Slåttebråten. Foto: Kristoffer Dahle 2008.

Klikk bildet for stor utgave

De eldste dyrkingsporene, blant annet påvist ved Slåttebråtan og på Øvre Stabekk, er trolig fra eldre jernalder (ca 500 – 550 e.Kr.). Funn av steinøkser i de samme områdene tyder imidlertid på at jordbruket kan være ennå eldre, og kanskje gå helt tilbake til yngre steinalder. Landskapet består av solrike og sørvendte hellinger med tykk morenejord og god drenering. Dette har trolig vært viktige forutsetninger for det tidlige jordbruket. Videre synes områdene å ligge sentralt i forhold til tidlige ferdselårer. Her går også den gamle ridestien fra Asker til Sylling. Trolig kan det eldste faret ha gått fra Øvre Stabekk over Rype, Eikeberg og Slåttebråtan på Lierskogen, og videre over Kraft til Hennum – et annet område hvor jordbruket trolig etablerte seg tidlig. Et gravfelt langs hulveien mellom Eikeberg og Slåttebråtan tyder på at veien kan gå tilbake til jernalderen.

Bilde 3 Gammelt veifar mellom Eikeberg og Slåttebråtan? Foto: Kristoffer Dahle 2008

Klikk bildet for stor utgave

Åkrene på Lierskogen er synlige som store ryddete flater hvor det i dag er plantet granskog, med spredte røyser og svake terrassedannelser. De fleste røysene er rydningsrøyser, men det er også flere jordblandede røyser som er tolket som mulige gravminner. Gravhaugene samler seg gjerne på toppen av små brinker eller høydedrag. De fleste er runde, men det finnes også noen med spissoval form. Ved Slåttebråten er det tidligere registrert to gravrøyser nærmere tunet på gården, kalt Pengehaugene. Dette virker imidlertid å være yngre rydningsrøyser, trolig fra den tid gården ble gjenryddet. Ved modernisering av jordbruket kan eldre røyser i området ha blitt ryddet sammen til større røyser.

Bilde 4 Rydningsrøys på Rype. Foto: Kristoffer Dahle 2008

Klikk bildet for stor utgave

Dyrkingssporene fra yngre jernalder og middelalder (ca 550 – 1536 e.Kr.) synes gjerne plassert på små høydedrag, hvor de henvender seg til ulike landskapsrom. Disse minner i større grad om tradisjonelle gårdsanlegg, med klarere sammenhenger mellom bosetning, graver, åkre og slåttemark. Ett av anleggene er registrert på en liten høye ovenfor gården Rype. Nær toppen er det registrert en kvadratisk tuft. Dette kan kanskje ha vært en laftet årestue fra middelalderen. Nedenfor er det registrert store åkerflater med kraftige åkerreiner og områder med flere spredte røyser. Disse er jevnt over mindre enn de eldste røysene, og kan representere gårdens slåttemark. Alderen på denne gården er usikker, men sammenhengen til et gravfelt like ved kan tyde på at den i det minste går tilbake til vikingtid. Kraftige åkerreiner tyder også på at anlegget har vært i bruk over lengre tid.

Bilde 5 Voller etter hustuft på Eikeberg. Foto: Kristoffer Dahle 2008

Klikk bildet for stor utgave

Også på Eikeberg er det registrert et par gårdsanlegg av lignende karakter. Det ene ligger like nordøst for tunet og er noe oppstykket av senere dyrking. Det andre ligger lengre sør langs moreneryggen. Gårdsanlegget er noe forstyrret av skogsdrift og planting, men likevel godt bevart. Det består av en stor åkerflate, omringet av rydningsrøyser. Inne på selve dyrkingsflaten er det påvist en kullmile fra 1700- eller 1800-tallet. Dette indikerer at anlegget var gått ut av bruk, og at området trolig var skogkledt i tidlig nytid. Det er også påvist et område hvor man tror husene stod. I likhet med gårdsanlegget på Rype, synes begge anleggene på Eikeberg å vise sammenheng til gravfelt som ble registrert på 1960-tallet. Det er derfor sannsynlig at de går tilbake til forhistorisk tid.

Bilde 6 Gravhaug på Rype. Foto: Kristoffer Dahle 2008

Klikk bildet for stor utgave

I tillegg til disse anleggene er det registrert flere gravminner som kan ha tilknytning til yngre og historisk kjente gårdstun, blant annet på Rype. Her er det registrert en mulig gravhaug på tunet, samt ved Holthytta på moreneryggen like vest for dette. Her skal det ha vært funnet et mulig garnsøkke, men dette er bortkommet. På Rype er det funnet en vikingtidsøks.

Kart Kart over Lierskogen

Klikk kartet for stor utgave

Flere av de gamle veifarene på Lierskogen benyttes fremdeles i dag, og tar man noen skritt til side for stien kan en også få et innblikk i hvordan dagliglivet utartet seg for 1000-2000 år tilbake.

Artikkel - info 
Sist endret 05.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 11.05.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut