Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Kirken og retterstedet i Røyken
Røyken Kirke er en langkirke av stein med 240 sitteplasser, sannsynligvis ferdigstilt omkring 1229. Døpefonten og de uvanlig tykke murene i skipet kan tyde på at kirkens eldste deler skriver seg fra tiden før utbruddet av borgerkrigene midt på 1100-tallet. Med sin plassering kloss i den gamle ferdselsåren som forbandt Drammensfjorden og Oslofjorden, var Røyken kirke sannsynligvis en sentral nødhavn for veifarende allerede i høymiddelalderen. Men Røyken var ikke bare et idyllisk møtested for de fromme og gudfryktige – i dansketiden ble småfolk underkastet de mest bestialske straffemetoder på retterstedet i kirkens nærhet.


Av Bernt Eggen

Røyken er en av de minste og tettest befolkede kommunene i Buskerud med sine drøyt 18.000 innbyggere ujevnt fordelt over 112 kvadratkilometer. Navnet Røyken betyr "enga ved haugen", (h)raukr "dynge, haug" og vin "naturlig eng, beite". Røyken kirke ligger høyt på en svær haug godt synlig fra øst og sør. Ved eller på denne haugen har det trolig ligget en stor gård som kan ha gitt navn til bygda. Siden den gamle kirken i sin tid ble bygget nettopp der, hadde stedet etter alt å dømme en sentral funksjon i bygdefolkets sosiale liv i førkristen tid. Denne haugen ved enga kan ha gitt navnet direkte til bygda rundt, ifølge Audun Knappens artikkel om Røyken i Terra Buskerud.

VAKKER OG VIKTIG

Den gamle og strategisk plasserte kirken i Røyken gjør åpenbart inntrykk på veifarende også i dag. "En av de vakreste og mest velproposjonerte middelalderkirkene langs pilegrimsveien mellom Tønsberg og Trondheim," heter det i "Pilegrimsguiden Tønsberg-Oslo-Hamar". Omtalen fortsetter med uforbeholden ros av plassering og byggeskikk: "Den hvitkalkede middelalderkirken kneiser fint i landskapet og viser hvor innsiktsfulle våre forfedre var til å finne den beste beliggenheten for sin bygdekirke. Kirken er usedvanlig høyreist og harmonisk proposjonert."

Røyken kirke Foto: www.kirkenorge.no

Klikk bildet for stor utgave

Røyken kirke er formet med rektangulært skip og et smalere rett avsluttet kor. Mens skipet er forholdsvis kort, er koret påfallende langt. Skipets murer er uvanlig tykke, mellom 1,8 og 2 meter. Dette viser at koret ble bygget senere enn skipet. Det ble gjennomført en omfattende restaurering av kirken i årene før den tyske okkupasjonen i 1940.

KIRKEN VED VEIEN

Oldtidsveien gjennom Røyken, den gamle ferdselsåren som forbandt Drammensfjorden i vest med Oslofjorden i øst, er kantet med minnesmerker fra Ynglinge-ættens dager og fram til vår tid. Det er funnet spor av førhistoriske boplasser. Middelaldergårdene er det mange av. Veien stryker langs murene til den gamle kirken på haugen og vitner om at folk på reise hadde et fristed akkurat der. På den ene siden av kirken ligger de kanskje eldste fortidsminnesmerkene i bygda, gravhaugene ved bautaen. På den andre siden ligger Klokkerhaugen med Klokkergården, bygdas første faste skole. Mellom middelaldergårdene og gravhaugene kan vandrere på Oldtidsveien se det nedlagte gjestgiveriet, spor etter teglverk, mølle, sagbruk og det gruvekkende retterstedet på Vang.

Det er nærliggende å anta at veien gjennom Røyken allerede tidlig i middelalderen var en av de mest trafikkerte ferdselsårene i Norge.

PILEGRIM FRA RØYKEN

Ifølge religionshistorikeren Eivind Luthen er det ingen tilfeldighet at det i umiddelbar nærhet av Røyken kirke ligger en Jaksland-gård. Navnet ble utvilsomt tatt i bruk som erstatning for det opprinnelige gårdsnavnet i høymiddelalderen. Den sannsynlige årsaken er at et medlem av huslyden på gården ble utrustet for en botsreise til Jakobsland, til helligdommen i Santiago på den spanske vestkysten der de jordiske levningene av St. Jakob skal være oppbevart.

Hvorfor en bonde eller bondesønn fra Røyken ble pålagt å gjøre en botsreise til pilegrimenes valfartssted i Jakobsland, kan man bare gjette seg til. Det man imidlertid vet er at det oppsto mange konflikter langs den velbrukte veien gjennom Røyken. Ofte ble konfliktene løst med blankt stål. Det var ikke uvanlig at storfolk kunne bli pålagt å gjøre botsreise etter å ha forbrutt seg mot noen av samme byrd. Jo alvorligere lovbrudd jo lengre reise. En botsreise fra Norge til Spania tyder på at den som dro enten var skyldig i en svært alvorlig forbrytelse eller var særdeles from.

Gården Jaksland i Røyken har ikke vært ute av slektens eie siden middelalderen.

Drapet på Klemmetsrud

Beretningene om krangler, overfall og drap langs den trafikkerte Oldtidsveien gjennom Røyken er mange og detaljerte. Etter hvert som straffen for knivdrap ble mer avskrekkende,

avtok også de lovløse tilstandene. Men et oppskakende rovmord fant sted så sent som en lørdag i september 1737. Da kom Mari Alfsdatter ut av hovedbygningen på Klemmetsrud og fant husbonden, Ole Klemmetsrud, liggende blodig på tunet. Hun ropte på hjelp, fikk Ole til sengs der han ble liggende noen dager inntil han "opgaf sin aand" onsdag den 18. september.

Penger og lakener var forsvunnet fra huset. Drapsvåpenet var en øks. Mistanken falt på et omstreifende og vidløftig "qvindfolch" ved navn Anne Knudsdatter, som hadde vært i bygda og på Klemmetsrud flere ganger den sommeren.

Tre dager etter Oles begravelse dukket Anne Knudsdatter opp igjen i bygda. Da hun kom til Klemmetsrud ble hun grepet av folk på gården, men blånektet for enhver befatning med drapet. Anne Knudsdatter ble holdt i forvaring av Bernt Gislerud, den dreptes svigersønn. Hun ble ført til Prestegården og forhørt av fogden og sognepresten i Røyken. Igjen bedyret hun sin uskyld, men klarte få dager seinere å rømme fra Gislerud. Det ble sendt ut mange gårdsfolk for å lete, men Anne var som sunket i jorda.

Det viste seg at Anne Knudsdatter hadde tatt seg gjennom skogen til Asker, vært innom Stabekk-gårdene i Bærum, deretter kommet til Sagene i Christiania og endelig til en liten plass i Hakadal der hun ble grepet. Da hadde Anne vært på rømmen i 19 dager.

Anne ble satt i arresten på Akershus og grundig forhørt av slottsfogden. Hun tilsto da at hun hadde vært med på tyveriet på Klemmetsrud, men hevdet at drapet var utført av en mann som het Bent Iversen. Etter forhøret som trolig var nokså "pinlig", ble Anne transportert til Røyken.

Henrettelsen i 1739

Retten ble satt på Grini tingstue, noen hundre meter vest for Røyken kirke den 18. november 1737. Sorenskriver Jens Hiermund var dommer. Tilstede var også fogd Hans Nielsen og lensmann Aslak Kiekstad. Lagretten besto av Hans Hyggen, Jacob Jacobsland, Jørgen Grini, Hans Ramton, Jacob Karlsrud, Ole Heggum og Syver Heggum.

Den dreptes arvinger møtte personlig sammen med sin sakfører Løchstør. Som forsvarer for tiltalte møtte procurator Niels Krusse. Det var innstevnet to vitner fra Klemmetsrud.

Anne Knudsdatter hadde vært flere ganger i Røyken denne sommeren. Da ugjerningen skjedde, hadde hun møtt Bent Iversen i Bærum. Hun påsto at han hadde bedt henne bli med til Klemmetsrud for å stjele penger. Hun sa at Ole Klemmetsrud hadde våknet under innbruddet og grepet henne i armen. Hun dyttet han fra seg og gikk mot døren da Bent Iversen slo Ole med øksa så han falt på gulvet. Anne hadde ikke sett stort, bare hørt smellet fra slaget og at mannen falt. Da hun ble spurt hvordan det da kunne ha seg at det var så mye blod i sengen, kunne hun ikke svare. Hun visste ikke hvor blodet kom fra. Bent skulle ha tatt hånd om byttet. Ved Åsgårdsbakken hadde han gitt henne fem lakener og 10-12 daler.

Retten tvilte sterkt på at den angivelige Bent Iversen hadde vært med på drapet. Det var ingen vitner som hadde sett han.

Den 21. desember 1737 falt dommen. Anne Knudsdatter ble dømt til "at miste sin hals, og hovedet at sætte på an stage, og kroppen hendes at læggis på Stegle og Hiul..."

Anne appellerte dommen, men den ble endelig stadfestet 24. november 1739.

Den 15. desember 1739 ble Anne Knudsdatter henrettet på Vang rettersted, en snau kilometer øst for Røyken kirke. Hodet ble hugget av og satt på staken som retterstedet hadde til slik bruk. Kroppen ble lagt "på steile og hjul". Siden ble restene begravd på stedet.

Artikkel - info 
Sist endret 06.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 23.03.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut