Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Jernvinna på Haglebu.
I løpet av en hektisk periode sensommeren 2006 ble seks jernvinneanlegg og mellom 20 og 30 kullgroper fra ca 600-1450 e.Kr. på Haglebu i Sigdal kommune arkeologisk undersøkt i regi av kulturhistorisk museum i Oslo. Detter er et fjellområde som er rikt på fornminner i forbindelse med tidlig jern- og kullproduksjon.


Av Unni Grøtberg

Hvordan ble jern produsert?
Jern blir fremstilt av jernmalm. Malmen man trenger kan enten finnes i myra eller i berget. Den eldste formen for jernutvinning her til lands var basert på myrmalm. Dette var fordi man ikke hadde teknologien for å utvinne jern fra bergmalm før rundt år 1600 e.Kr. da de første bergverkene ble startet i Norge. I tillegg til jernmalm, trengte man brensel, enten i form av ved eller kull

Myrmalmen må bearbeides før man kan utvinne jern fra den. Når malmen blir spadd opp fra myra, er den veldig fuktig, samtidig inneholder den en god del organisk materiale. For å tørke den og fjerne forurensninger blir malmen røstet. Det vil si at den blir brent. Myrmalmen blir lagt oppå stokker på bakken, og disse blir så tent på.

Jernfremstilling

Ovnene man produserte jernet i ble fyrt med enten trekull, som ble produsert i egne kullgroper, eller ved. Den røstede malmen ble så fylt i ovnen. For å fremstille jern fra myrmalm trenger man en høy temperatur, ca 1200-1300 ºC. Det var viktig at temperaturen ikke oversteg 1500 ºC, for da kunne jernet begynne å smelte, og det ønsket man ikke. Malmen skulle renses for andre mineraler enn jern. Disse mineralene smeltet og dannet det avfallsproduktet som kalles slagg. De siste slaggrestene ble banket ut av jernet etter at jernklumpen/luppen var tatt ut av ovnen. Slagget kunne tappes eller spas ut av ovnene og kastet ut over skråninger eller samlet i hauger og lag.

Ovnene og teknikken man har brukt for å utvinne jern fra myrmalm har variert opp gjennom tidene. Ovnene på jernvinneanlegg fra eldre jernalder besto oftest av (med unntak fra Sørlandet og Trøndelag) ei grop på rundt én meter i diameter som var gravd ned i bakken, med ei sjakt av leire over. Disse ovnene ble fyrt med ved og slagget samlet seg i bunnen av gropa og dannet store slaggblokker som kunne veie opp mot 400 kg. Når disse ovnene ble tømt, ble store slaggblokker ofte kastet ut over skråninger. Etter hvert kunne disse slaggutkastene vokse seg store.

Ovnene på jernvinneanlegg fra yngre jernalder og middelalder var mindre, men disse hadde også ei leiresjakt over bakken. Diameteren kan være i underkant av 40cm, og de ble fyrt med trekull som ble produsert et annet sted enn i ovnen. Det kan være ei lita grop under disse ovnene, men slagget ble ikke samlet opp der. I stedet ble slagget tappet ut av åpninger i ovnene, gjerne ned i ei slags grøft eller renne. Slagget fra disse ovnene kan få en rennestruktur som minner litt om smeltet stearin som har rent nedover et lys. Slagget har blitt spadd vekk etter at det har blitt kaldt. Noen ganger har slagget blitt spadd opp i markante slagghauger, andre ganger har det bare blitt kastet vekk og har dannet slagglag eller slaggutkast. I yngre jernalder og middelalder brukte man blåsebelger for å oppnå høy nok temperatur i ovnene, men det er fortsatt noe uklart om man har hatt vinddrevne ovner i eldre jernalder.

Ovn

Jernvinneovn på Haglebu. Restene etter leiresjakta som jernet har blitt laget i vises som en sirkel mellom steinene. Foto: KHM.


Kullproduksjon
I ovnene fra eldre jernalder ble veden forkullet i selve ovnen før den kunne produsere høy nok varme til å skille jernet fra andre mineraler. Ovnene fra yngre jernalder og tidlig middelalder var mindre, og veden måtte forkulles utenfor ovnen i kullgroper/kullmiler, før den kunne brukes i ovnene.

Kullgrop Snittet kullgrop

Kullgrop fra Haglebu. Foto: KHM.
Klikk bildet for forstørring

Slik ser kullgropene ut etter at halve gropa
er gravd bort. Kullrestene vises som et svart lag
nederst i gropa. Foto: KHM.
Klikk bildet for forstørring


Kullgroper varierer i form og størrelse og er både runde, rektangulære og kvadratiske. Vanligvis er kullgropene knyttet til jernutvinning, men de har også blitt brukt til kullproduksjon for smiing. Kullgroper er gravd ned i bakken og spesielt de store er lette å få øye på i terrenget. Ofte er det en bolleformet grop som kan være opp til over én meter dyp. Rundt gropa kan det være tydelige voller. Diameteren kan variere fra en til over ti meter, inklusive vollene. Gropa ble fylt med ved som ble stablet tett, så ble den dekket av torv og jord. Man vet ikke sikkert hvordan veden har blitt tent, eller hvordan lufttilførselen har blitt kontrollert, men ved å kontrollere lufttilførselen blir veden ufullstendig forbrent, og resultatet blir rent trekull. Kullproduksjon i groper var vanlig fra 500-tallet og fram til noe opp i middelalderen.

To av jernvinneanleggene på Haglebu ble grundigere undersøkt enn resten. Her ble det funnet ovner, hustufter, malm- og kullag. Det ene anlegget var lite og kompakt, mens det andre var større og mer komplekst.

Det ene jenvinneanlegget besto i all hovedsak av en kvadratisk blestertuft, dvs. restene etter en bygning som ble brukt i forbindelse med jernproduksjon, som var ca 16m2 med en ovn i midten og et kullager i det ene hjørnet. Slagget var blitt spadd ut gjennom åpningen i den ene enden, men det meste av slaggutkastet var allerede fjernet av tidligere veibygging. Tufta lå på en tørr kolle inntil ei myr.

På det andre anlegget har produksjonen trolig vært større og foregått over et lengre tidsspenn. På dette anlegget var det ei rektangulær hustuft på ca 20m2 og rett utenfor tufta lå det en ovn, et slaggutkast som var ødelagt av en moderne vei og et stort kvadratisk kullager. Øst for tufta lå det en annen ovn i tilknytning til et annet slaggutkast. Det var også spor etter røsting i form av røsteplasser og store mengder malm på anlegget. Under tufta ble det funnet restene etter to ovner til og et lag med mye slagg. Disse ovnene og slagglaget stammer trolig fra en tidligere fase i dette anleggets historie.

Det er uvanlig å finne mange gjenstander når man undersøker jernvinneanlegg, men på det ene anlegget ble det funnet ei øks fra middelalder og en hestesko, mens på to av de andre anleggene ble det funnet flint som har blitt brukt til ildslagning.

Øks

Øks som ble funnet i blestertuft på jernvinneanlegg R25 på Haglebu. Foto: KHM.


Hvem drev med jernproduksjonen?
Man er fremdeles ikke helt sikker på hvem som drev med jernproduksjonen. Det kan ha vært at jernvinna ble drevet fra fjellgårder, eller at den kan ha vært en del av stølsdriften siden jernvinna ofte blir funnet i høyereliggende strøk i nærheten til sætrer. En tredje mulighet er at fastboende mennesker på fjellet med jakt som det viktigste ervervet kan ha begynt med jernutvinning. Men jernvinna kan være drevet som en spesialisert selvstendig sesongmessig utmarksnæring for omkringliggende bygder, eller som en spesialisert sesongmessig utmarksnæring for økonomisk sterke områder lenger borte. Kanskje har ressurssterke personer slik som haglebuhøvdingen stått bak.

Jern har vært en viktig handelsvare, og det som ble produsert på Haglebu har trolig dekket et større behov enn det lokale. Produksjonen og handelen kan ha blitt kontrollert av lokale stormenn eller høvdinger, slik som mannen som var gravlagt ved Haglebuvatnet.

Smedgrava fra Haglebu
Denne såkalte smedgrava, den blir kalt det fordi det ble funnet smedutstyr i den, ble funnet allerede i 1918 ved nordenden av Haglebuvatnet. Graven er fra midtre del av merovingertid, dvs. fra midten av 600-tallet til midten av 700-tallet. I grava ble det funnet bl.a.: Sverd, øks, 6 pilespisser, skjoldbule, ildstål, sigd, kniv, nøkkel, rester av et skrin, smedtang, bissel og skiferbryne.

Gravfunn fra Hhaglebu Gjenstander fra smedgrava på Haglebu. Bildet er hentet fra Bjørn Hougen Fra seter til gård fra1947.
Klikk bilder for forstørring


Samtidig med jernproduksjonen på to av jernvinneanleggene på Haglebu ble altså en mann begravd i ei vellutstyrt grav, som også inneholdt smedutstyr. Det er derfor naturlig å tro at denne personen har vært involvert i jernproduksjonen i området.

Når ble det produsert jern på Haglebu?
For å finne ut når det ble produsert jern på Haglebu, finnes det flere metoder. Hvis man finner gjenstander som man vet hvor gamle er ut fra utseende kan disse fortelle om alderen, men som tidligere nevnt er det ikke vanlig med mange gjenstandsfunn fra jernvinneanleggene. På Haglebu er den såkalte C14 metoden benyttet. Levende organismer opptar hele tiden nytt C14 og først når organismen dør stopper tilførselen, og reduseringen av C14 tar til. C14 er en radioaktiv isotop, og det innebærer at antallet C14 isotoper hele tiden reduseres, slik at etter 5730±40 år er bare halvparten av det opprinnelige antallet tilbake. Problemer knyttet til C14 og egenalderen på det materialet som blir datert, noe som gir et visst slingringsmonn på dateringene.

To av de undersøkte jernvinneanleggene på Haglebu har vært i drift i perioden mellom 600-775 e.Kr., altså i merovingertid. Ett anlegg har blitt brukt i perioden 785-885 e.Kr. dvs. i vikingtid. De fire andre anleggene har vært i drift i middelalder. Det tidligste har startet på slutten av vikingtiden, mens det yngste har vært i drift til midt på 1400-tallet. Det har altså vært produsert jern i området i nærmere 850 år.

Kullgropene i området har blitt datert til tidsrommet mellom 890-1415 e.Kr. noe som sammenfaller bra med det som var ventet før undersøkelsen. Kullbrenning til jernutvinning var vanligst i yngre jernalder og middelalder, samtidig som man brukte ovnene med slaggavtapping.

Hvis man vil lese mer om jernutvinning kan disse bøkene anbefales:
Bloch-Nakkerud, T. og I. Lindblom 1994: Far etter folk i Hallingdal: På leiting etter den eldste historia. Buskmål, Gol.
Espelund, A. 1999: Bondejern i Norge. Arketype forlag. Trondheim.
Jacobsen, H. og J.-R. Follum 1997: Kulturminner og Skogbruk. Skogbrukets Kursinstitutt. Biri.

Artikkel - info 
Sist endret 23.11.2010 Terje Bautz
Opprettet 19.05.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut