Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
"Halte-Birthe" eller "Hønse-Birthe" fra Vestfossen - Sagnfigur og historisk skikkelse
Storstuen på Fossesholm har tapeter malt av Eric Gustav Tunmarck. Et av motivene viser en dame som står fremoverbøyd og peker på hønene og kalkunene som tripper rundt henne. Damen het Birthe og ble kalt hønse-Birthe eller halte-Birthe. Historien om henne har blitt husket og viderefortalt i generasjoner i Vestfossen - helt frem til i dag. Tapetet på Fossesholm er malt av Eric Gustav Tunmarckog har sikkert bidratt til at Birthe ikke har gått i glemmeboken.


Av Ellen-Pauline Steen

Den gamle fortellingen vil ha det til at Birthe forelsket seg i en tysk offiser. Offiseren var ikke bra nok for Birthes foreldre og de nektet henne giftemål. Men Birthe trosset foreldrene sine og det ble stelt i stand til bryllup oppe i skogen der hun bodde. Det sies at dette var et sted mellom Lier og Røyken. Presten ble budsendt med den beskjeden at han skulle ut å besøke en syk. Først da presten kommer frem får han vite det virkelige ærendet; at han skal vie et par. Da nekter presten, han skal etter den tids lov ha lyst tre ganger fra prekestolen og han forlanger også foreldrenes samtykke. Da sier historien at da trådte den rike og mektige Gabriel Cappelen til Fossesholm frem, sier at han er en av forloverne og at han tar på seg ansvaret. Da får presten et problem, vel er han mektig, men å motsi Cappelen på Fossesholm tør han ikke. Det ender derfor med at han vier det forelskede paret.

Da Birthes foreldre får vite hva som har skjedd, blir de sinte og livet til Birthe blir hverken lyst, lett eller lykkelig. Familie og slekt gjør livet så vanskelig for henne at hun bestemmer seg for å ta sitt eget liv. Hun hopper ut fra et vindu i annen etasje av huset der hun bor, men overlever fallet. Birthe får store skader. Hun slår hoften sin og blir halt resten av livet. Hun mister det lille barnet hun venter og hun slår hodet så kraftig at hun får en varig hjerneskade. Etter dette forlater også ektemannen henne og reiser tilbake til Tyskland. Vel hjemme i Tyskland får han dårlig samvittighet, han setter seg ned for å skrive brev og redningen blir igjen Cappelen på Fossesholm. Han skriver til Cappelen og spør om ikke han kan nyttegjøre seg Birthe på godset. Hva Cappelen sender som svar til Tyskland vil vi aldri få vite, men Cappelen bygger et lite hus et stykke ut mot innsjøen Eikeren hvor Birthe kan flytte inn. Det vil ikke Birthe, hun vil bo med Cappelen og hans kone på Fossesholm. Cappelen gir henne lov til det og hun blir boende på godset til hun dør 64 år gammel i 1788. Presten noterer henne da i kirkeboken som: Fattiglem Birthe Svendsdatter til Foss.

Birthe fikk tildelt to arbeidsoppgaver på Fossesholm. Den ene var å passe på gårdens høner. Etter hun fikk hjerneskaden kunne hun imidlertid ikke telle lenger enn til tre. Folk ertet henne og spurte hvor mange høner Cappelen hadde. Birthe visste råd og svarte: en, to, tre i ”hauetall”. Den andre oppgaven var å sladre til Cappelen når tjenestefolkene ikke gjorde jobben sin ordentlig og på grunn av dette ble hun svært upopulær.
Historien om Birthe er et godt eksempel på at unge jenter i Norge, til langt ut på 1800-tallet, ikke fikk lov til å gifte seg med den de ønsket. Det var helt vanlig med tvangsekteskap i det gamle Norge. Dette kan være litt å tenke på når vi så lett fordømmer tvangsekteskap i dagens muslimske miljøer. Kanskje er også en av grunnene til at Birthe har blitt husket i Vestfossen, at hun ble trukket frem som skrekk og advarsel for unge jenter som ikke gjorde som det ble forventet av dem.
Artikkel - info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 14.05.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut