Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Stavkirkene - arv i tre
Stavkirkene er kanskje de av Norges kulturminner som er mest kjent av folk flest utenfor våre landegrenser. Urnes stavkirke i Sogn står på Unescos liste over verdens fremste kulturminner. Det er heller ikke så rart – disse kirkene i tre er helt spesielle, dessuten er det ikke mange igjen av dem. 28 stavkirker har vi i dag, og hele fem av disse står i Buskerud.

Av Marie Olaussen

Da Norge skulle kristnes på 900 og 1000-tallet ble det viktig å bygge kirker. Store, flotte bygninger til ære for Kviti-Krist skulle være med på å tvinge troen på de gamle norrøne gudene i kne. Striden var stor mellom de kristne kongene og misjonærene på den ene siden, og folket på den andre siden. De tidligste kristne hadde tidligere satt sin lit til Odin, Tor, Frøya og andre guder i generasjoner, og de gav nok ikke helt slipp på sin gamle tro med det første. Samtidig reiste kirkebyggene seg.

Torpo takmaleri
Fotograf: Buskerud fylkeskommune
Copyright:

Arkeologene har funnet rester av kirkebygninger fra 1000-tallet, men det ser ut til at det ikke var før på 1100-tallet det ble skikkelig fart på sakene. Kongene Sigurd Jorsalfar og hans bror Kong Øystein innførte det vi kaller tiende i begynnelsen av århundret. Dette betydde at alle innbyggere i landet måtte gi ti prosent av alt de tjente til kirken. En fjerdedel av dette skulle gå til de fattige, en fjerdedel til prestene, til biskopen og den siste fjerdedelen gikk til kirkebygging.
I Europa hadde man allerede bygget kirker i flere hundre år, og skikken var å reise disse i stein. Stein ble regnet som et høyverdig materiale som hadde god holdbarhet. En del kirker i Norge ble også bygget i stein, men tradisjonelt hadde nordmenn bygget i tre og skog var det nok av. Derfor ble de fleste kirkene bygget i nettopp tre. Historikere regner med at så mange som 900 av middelalderens 1200 kirkebygg var stavkirker.

Rundt 1800 fantes det 95 stavkirker i Norge. I 1850 var dette tallet nede i 63, og fram til 1885 forsvant enda 32 kirker. Det var flere grunner til at kirkene ble borte. En av dem var at mange menigheter trengte mer plass, etter en lov som fastslo at en tredjedel av menigheten skulle ha mulighet til å overvære en gudstjeneste samtidig. Derfor ble nye og større kirker bygget, ofte på samme sted som stavkirkene hadde stått. I Torpo i Hallingdal ble den nye kirken bygget ved siden av den gamle. Der står de i dag - side om side.

Maleren J.C. Dahl (1788-1857) skal ha mye av æren for at ikke flere av stavkirkene forsvant. Han var en av Norges aller første virkelig store kunstnere, men bodde i Tyskland der han studerte og jobbet. På sine reiser til hjemlandet malte han stavkirkene, som han på som noe av det mest særegne og viktigste ved Norges historie og kulturarv. Han stiftet også en forening som fikk navnet Foreningen til norske Fortidsminnemerkers Bevaring. Målet var at medlemmene skulle ta vare på gamle bevaringsverdige bygninger og sette disse i stand. Foreningen, som i dag heter Fortidsminneforeningen, kjøpte opp en rekke stavkirker, noe som trolig reddet dem.

I Buskerud har vi i dag fem stavkirker, Uvdal, Nore, Rollag og Flesberg i Numedal og Torpo i Hallingdal. I tillegg har det vært stavkirker i Ål, Gol, Nes og Flå i Hallingdal, samt på Veggli i Numedal.

Rollag stavkirke
Fotograf: Bjørn Johnsen
Copyright:
Rollag stavkirke. Fotograf: Bjørn Johnsen


Kilder:
Anker, Peter: Stavkirkene, deres egenart og historie. Oslo 1997
Storsletten, Ola: En av i tre. De norske stavkirkene. Oslo 1993
Dæhlin, Erik O.: Stavkirkene våre. Oslo 1963

Artikkel - info 
Sist endret 08.09.2008 Terje Bautz
Opprettet 01.03.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut