Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Bugge, Alf – drammensarkitekt
Forsidebilde
Buskerudarkitekter



Av Einar Sørensen

Alf Bugge er i liten grad blitt innskrevet i arkitekturhistorien. Årsaken er sannsynligvis at han utførte de fleste av sine byggeoppdrag i egenskap av byarkitekt, i Kristiansund 1916-19, i Drammen 1919-40, som distriktsarkitekt i Nord-Norge 1940-50 og som Husbankens distriktsarkitekt for Telemark 1950-73. Han var en velutdannet, dyktig arkitekt som fulgte tidens formspråk og interesser. Det innbar en sans for nordisk nybarokk frem til 1920-årene, en klar tendens til klassisisme i 1920-årene og en utpreget sans for modernistisk arkitektur i 1930-årene. Alf Bugge hadde hele tiden privat arkitektvirksomhet ved siden av sin offentlige stilling. Han var en innflytelsesrik og aktiv byplanlegger med administrativt talent og utvilsomt sosial begavelse.

1 Øren hageby, 1920-22

Alf Bugge var født i Horten i 1887. Foreldrene var residerende kapellan og skoleinspektør Olivarius Thorvald Dunholl Bugge og Anna Alvilde Katharina Thoresen. Han ble utdannet ved Norges Tekniske Høyskole (NTH) i det første kull norsk utdannede norske arkitekter. Han studerte der i 1910 og var der fortsatt i 1915 da han ble leder i studentsamfunnet. Kort tid etter utdannelsen ble han assistent ved Trondheims stadsarkitektkontor før han endelig ble han tilsatt som stadsarkitekt i Kristiansund. I 1919 kom han til Drammen som byarkitekt og bygningssjef. Som byarkitekt hadde Alf Bugge en finger med i det meste som ble bygget i Drammen. Han tegnet, foreslo, prosjektere, igangsette og gjennomførte prosjekter. Han sto ansvarlig for utformingen av Øren hageby 1920-22 som omfatter bygningene i Hotvedtveien 63 m fl, Rosenkrantzgate 100-124. Utgangspunktet for Øren haveby var et kommunalt reguleringsarbeid der Oscar Hoff, arkitekten bak Ullevål haveby, sto bak. Ullevål hageby var den største og mest berømte hagebyen i Norge, anlagt 1915-20. Hagebyideen var opprinnelig engelsk og tenkt ut som en ny modell for grunnleggelse av nye, grønne byer, i kontrast til forurensede industribyer. Hagebyen skulle baseres på bærekraftig balanse mellom landbruk, rekreasjon og arbeidsliv, hovedsakelig manufakturvirksomhet. Prinsippet viste seg i praktisk temmelig utopisk og resulterte utover et par modellbyer kun i ”sovebyer” med bolig for de med ressurser. I Norge ble hagebyer anlagt kun som rene forstadsstrøk. Det eldste anlegg med preg av hageby i hovedstaden var arbeiderboligene for Nitedals Tændstikfabrik i Grenseveien 75-89, tegnet av Magnus Poulsson og bygd i 1912. Øren haveby fulgte i denne tradisjonen.

2 Krematorium og gravkapell på Bragernes kirkegård, tegnet 1923. Halve bygget ble oppført i 1927

Alternativet til hagebyen var kasernebebyggelse basert på boligblokker som kunne absorbere mange familier i nærheten av bysentrum. I motsetning til den eldre leiegårdsbebyggelse med trange gårdsrom, besto tidens nye blokkbebyggelse av retningsorienterte lameller som skulle gi lys, luft og omkring beboerne. I Drammen falt valget gjennomgående på valg av småhusbebyggelse, men tendensen snudde seg utover i 1920-årene med planlegging av boligblokker i sentrum. Bugge var aktivt med i all denne planleggingen.

3 Slakteriet på Grønland, 1928-30, et markant funksjonalistisk bygg

Flere arkitekter tegnet gjennom årene ved Byarkitektens kontor, og det er ikke alltid lett å påvise hvem som tegnet løsningene som ble realisert. Muligens var det teamarbeidet som ga resultater. Bugge tegnet i 1923 Bragernes gravkapell som føyer seg inn som et typisk eksempel på 1920-årenes klassiske arkitektur. Turnhallen 1930 og Slakterhuset er derimot i renskåret funkis, en stil som var midt i blinken for bygg beregnet på produksjon og for virksomheter som krevde både reelle og synlige rasjonelle løsninger, og ikke som i private bolighus hvor byggestilen ofte ble valgt av sentimentale tanker om tradisjon. Den frittliggende Turnhallen har flatt tak, vertikalt vindusbånd i trapperom, et synlig bæreskjelett med svære vindusåpninger mellom.

4 Turnhallen, Marienlyst Drammen, bygd 1934

Som planlegger fikk Bugge mye å si for utbyggingen av Drammen. Hans popularitet dalte senere på grunn av de radikale forslag han lanserte om å sanere bort deler av den gamle bebyggelsen til fordel for funksjonalistiske ”klosser” som søkte lys og luft. Om slike ideer var han langt fra alene. Siden er flere hans bygg lovprist for sine formale kvaliteter.

I 1940 ble Bugge distriktsarkitekt i Nord-Norge og deltok i gjenreisningen etter krigen. I 1950 kom han til Porsgrunn som Husbankens distriktsarkitekt for Telemark. Hele tiden hadde han privat praksis ved siden av. Blant annet tegnet han en tomannsboligtype for Hydro på Herøya i Porsgrunn i 1952. Med sin hustru Liv tegnet han i 1956 Kjeldeboth kirke i Ballangen. Han døde i 1973.

Litteratur:
Thorson, Odd W., Drammen en norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen 1981, bd. 4, reg. s. 639.
Sellæg, Jo., Byarkitekten som preget byen – Alf Bugge, Drammen by i utvikling gjennom 400 år, Drammen 2010, s.256-261.

Artikkel - info 
Sist endret 15.06.2011 Terje Bautz
Opprettet 15.06.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut