Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
08 - Jacob Krog Borch (1813 – 1886)
Jacob Krog Borch blir regnet som tremasseindustriens pioner, i tillegg var han politiker, rittmester, sagbrukseier, skipsreder, forretnings- og industrimann i Drammen. Han drev en utstrakt trelasthandel, bygde dampsager og høvlerier og startet et av Drammensdistriktets første tresliperier. Samtidig tok han del i byens politiske og kulturelle liv.


Av Jens Erik Gulbrandsen

Jacob Krog Borch ble født 13.7.1813 i Drammen som sønn av Christopher Borch og Petronelle Margrethe Møller. Faren Christopher Borch, var hovedinspektør for Drammensfløtingen fram til slutten av 1830-tallet, og var dermed dennes viktigste funksjonær.

Jacob Borch Stadshauptmann og trelasthandler Jacob Krogh Borch (1813 - 1886)
Malt ca. 1850 av den danske maler T. Jensen. Drammen museum

Borch ble i ung alder gjennom sin far meget teaterinteressert, og han står selv oppført på listen over teaterets skuespillere i perioden 1847-1857. Initiativtaker til nytt teater i 1835 var Erik Børrensen, og gjennom teateret ble Borch kjent med og gift med en av Erik Børresens pleiedøtre Sophie Christiane f. Gullichsen, også hun en aktiv skuespiller. Erik Børresen, ”kong Erik”, var byens store mann på den tiden, så Jacob gjorde et lurt valg da han giftet seg inn i Børresen-familien. Mye tyder på at han fikk god hjelp av Erik Børresen i oppstarten av karrieren sin og vi skal ikke se bort fra at Erik Børresen så på Jacob Borch som den sønn han selv aldri fikk.

Ifølge folketellingen av 1865 bodde Borch på Bragernes i gård nr. 266 sammen med kone og broderdatter, en handelsbetjent, to tjenestepiger, en tjenestegutt og en visergutt, foruten 4 hester og to storfe. Huset lå etter sigende i nærheten av dagens Brandtenborg, rett opp for rundkjøringen ved Holmenbru, men huset ble flammenes rov ved bybrannen i 1866.
Jacob Krog Borch tok i 1840 borgerskap som kjøpmann i Drammen og drev i de påfølgende 13 år kolonialforretningen etter sin svigerfar i ”Børresboden”.
Samtidig med at han overtok kolonialforetningen begynte han å kjøpe opp vanndrevne sager oppover langs Drammensvassdraget og drev en utstrakt virksomhet med oppkjøp og drift av sager rundt i distriktet.

Holmen innledet sin industrielle æra fra slutten av 1830-årene. Det betydde slutten på den tidligere idyll på øya. Her ble det anlagt skipsverft, diverse industri og opplagringsplass for trelasthandlere som da hadde kort vei til skipene som fraktet trelasten videre ut i verden. Da konkursen rammet den tidligere eieren på Holmen i 1848 var Jacob K. Borch sammen med andre interessenter på pletten og kjøpte opp eiendommene. De andre ble senere kjøpt ut, og fra ca. 1855 var Borch eneeier av Holmen, med unntak av et fabrikkområde. Rundt midten av 1850-tallet var Borch blant Drammens ti største trelasteksportører og hadde sete i Trelasthandlerdireksjonen fra 1836-86, først som bjelkehandler, senere som sagbrukseier. I tillegg til dette var han medeier i Nøste Væveri og i Haugsund (Hokksund) Kobberværk.

Så gjorde dampsagene sitt inntog. Han kjøpte opp det siste arealet på Holmen og bygde på den vestre odden en dampdreven sag og bygde om en annen sag i 1866 til det første dampdrevne høvleri i Drammen. I 1865 var Jacob K. Borch Drammens største trelasteksportør.

Uroligheter i Tyskland og Østerrike i begynnelsen av 1870-tallet gjorde at etterspørselen etter trelast avtok og det skapte store problemer for Drammens utenrikshandel. Lagrene av trelast hopet seg opp og dermed falt prisene. I 1874 solgte Borch sine anlegg og mesteparten av Holmen. Mange hadde spekulert i oppgangstiden, pådratt seg store lån og andre forpliktelser, og disse fikk nå økonomiske problemer. Mot slutten av 1870-tallet var situasjonen håpløs. Mange store kjøpmenn hadde tappet sine reserver og klarte ikke lenger å stå imot det økonomiske presset.
I 1879 kom krakket. Dette året opplevde drammenserne 57 konkurser. Hele 38 av disse var kjøpmenn eller handelsbedrifter. Blant de konkursrammede var en rekke av byens ledende og mest ansette menn, bl.a. Johan Jørgen Schwartz og Jacob Krog Borch. Konkursen hos Schwartz var en av landets største. Borch oppnådde akkord i første omgang, og banken fikk pant i hans gård Fjellheim.

I 1879 måtte han imidlertid gi opp sine forretninger, og Fjellheim ble solgt ved auksjon. Selv flyttet han antagelig til et hus nede i byen, for ved hans død 17.6.1886 er adressen i kirkeboken oppgitt til Nedre Storgate. Dødsårsaken er oppgitt til apoplexia cerebri, en fellesbetegnelse for hjerneslag – og blødning.

Jacob K. Borch gjorde seg tidlig bemerket innefor det politiske liv. Hans inntreden i politikken fant sted gjennom Drammens Handelsforening. Borch var en av initiativtakerne da foreningen ble stiftet i 1847. I januar 1849 var han blant grunnleggerne av Drammen Kredittkasse, dermed var Norges andre privatbank en realitet. At det ikke gikk godt med banken, slik at den i 1867 ble slått sammen med Drammen privatbank er en annen historie.

Jacob Krog Borch var en av aksjeinnbyderne da ”Brandforsikringsselskapet Norge” ble stiftet i 1857.

Ved midten av århundre var dannelsen av Arbeiderforeninger i tiden, kjente navn her er Marcus Thrane og Eilert Sundt. I Drammen fulgte man hurtig etter, Drammen Arbeiderforening ble stiftet i 1868, med Borch som en av initiativtakerne. Han gjorde seg også bemerket i St. Johanneslogen ”Gustav til den ledende stjerne” hvor Borch satt som ordførende mester fra 1877-84.
Borch fikk gjennom sitt utstrakte virke en betydelig innflytelse på Drammens næringsliv. Han var 34 år gammel da han i 1847 for første gang ble valgt til stortingssuppleant, stortingsmann ble han første gang i 1850.

Ved sitt meget representative ytre egnet han seg utmerket for offentlige opptreden og han ble på den tiden ansett som noe av en liberaler. Han representerte Drammen på Stortinget i 1851-53, 1854-56 1859-61, 1865- 67 og 1877-79, dessuten var Borch byens ordfører i 1856-57 og 1869-70, og han var også fire ganger viseordfører.

Han satt som Stortingsoppnevnt bankadministrator til 1879.
I politisk henseende hadde Borch et klart liberalt syn, og han sto Bjørnstjerne Bjørnson svært nær, og det var Bjørnstjerne Bjørnson som foreslo tomt til Borchs nye bolig en gang de var sammen med Borchs bror, Christoffer, billedhuggeren, og arkitekt Victor Emil Langlet for å se på flammenes herjinger etter den store bybrannen i 1866.

Ved stortingsvalget i 1882, da både Venstre og Høyre for første gang fremsto som egne partier, ble han kandidat for begge partiene.

På Stortinget var Borch gjennom årene medlem av bank-, jernbane-, og skattekomiteene. Således var det Borch og Johan Jørgen Schwartz som talte for byggingen av Randsfjordbanen, banen ble åpnet i oktober 1868.

Etter den store bybrannen i 1866 var Borch med i byggekomiteen for den nye Bragernes kirke og ved innvielsen mottok kirken døpefonten i gave fra Borch og hans hustru. Døpefontenen er utført i marmor og ble hugget i Roma av Borchs bror Christoffer. Døpsskål i sølv er også gitt av familien Borch.

Borch deltok ikke selv aktivt i gjenreisingen av byens nye Teater etter brannen, men Borch var ordfører i Drammen ved oppbyggingen av Teateret, og hadde antagelig nok med gjenoppbyggingen av byen generelt, Bragernes kirke og sin nye bolig på Fjellheim. Med sin teaterbakgrunn og – interesse ble han imidlertid den naturlige forgrunnsfigur da teateret startet opp virksomheten igjen i 1870, og han ble den første ordfører i teaterets representantskap

Graham Bell fant opp telefonen i 1876. Noen år senere var Bell på besøk i Drammen for å demonstrere den nye oppfinnelsen. Historien bør være godt kjent nå, men det var altså fra Børssalen hvor Borch befant seg og bort til Forsikringsselskapet Norges lokaler ledningen ble strukket slik at kontakt ble opprettet. Etter en kort, forbløffet konversasjon oppsummerte Borch : ”Ja, mine herrer, det er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri”.

Borch trakk seg tilbake fra all merkantil virksomhet i 1879. Han ble slått til ridder av St. Olavs orden den 24. juli 1873 ”for allmennyttig Virksomhed”. I 1865 ble bankadministrator Borch utnevnt til ridder av den svenske Vasaorden.

I Drammens Tidendes nekrolog beskrives han som ”en i høi Grad vindende og hjertevarm Personlighed lige utmærket fra Karakterens som fra Hjertets side. Hans interesse for Stat, Kommune, familie og Venner var framtrædende og i sin iver for alt, hva han ansaa for ret og nyttig udtalte han alltid sin mening aabent og ærlig. Det fulgte derfor av sig selv, at hvor en hjælpende Haand tiltrengtes var Borch altid en af de Første og utallige er de, der har nydt godt af hans Gavmildhed”.

I dag lever Jacob Krog Borchs navn videre i den korte veistumpen som går fra rundkjøringen ved enden av tunnelen på Brakerøya og ut til brua hvor jernbanen krysser veien, Jacob Borchs gate.

Artikkel - info 
Sist endret 25.07.2011 Terje Bautz
Opprettet 02.05.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut