Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Skiløbningens historie i Drammen

La det være klart allerede fra første punktum. Drammen har røtter dypere og er bredere forankret i skiidretten enn de fleste av verdens byer det er naturlig å sammenlikne seg med. Byens skihistorie var ikke bare mange ti-år gammel, men også ganske innholdsrik på det tidspunkt Thorleif Haug tråkket sine første løyper. Lenge før han ble født, hadde telemarkingene vært her og lært drammenserne å gå på ski. Så vidt vites i dag var drammenserne først ute i fylket med skikonkurranser.


Av Audun Knappen

Fylkets første konkurranser på ski
Allerede midt på 1800-tallet var skiidrett godt stoff i lokalpressen. Drammens Tidendes utsendte, Aasmund Olavsson Vinje, var reist hjem til Telemark og skrev heftig og begeistret tilbake til avisen om skiløpere som sto som spigret i Skibåndi, og blev ikke ”svimrug” om det gik så det tilla og rann af Øinene, der stod eit Gou om dem, og man såg dei som Veleikar gjenom Skydottine. (DT 20.12.1853.) Drammenserne var med dette behørig informert om og ettertrykkelig advart mot en bølge som snart skulle overskylle vinterlandet.

Skiløpere Postkort etter maleri av Andreas Bloch 1893

Klikk bildet for zoom

Nå ble ikke Vinjes engasjement den kraftsats det kunne ha blitt om bare de første vintrene hadde vært mer snørike. Milde og snøfattige vintrer er et gammelt fenomen. Det skulle gå ni år før skisporten på nytt tråkket spor i kildene. I 1862 fikk vi vite at det skulle finne sted Skiløbning paa Enkefru Olsens Eiendom, Røed, Søndag den 2den Marts Kl.3 Eftermiddag. Skal vi si at skisportens lokalhistorie i hvert fall startet da?

Også vinteren 1863 var mild og snøfattig, men interessen for skiidrett var sådd, og Drammens Tidende vernet den spede spiren ved 5. februar å ettertrykke en artikkel fra Morgenbladet om Skiløberfest med Præmieskiløbning i Trysil 22. januar. Opinionen var mørnet. Det var bare et spørsmål om tid før det skulle tillyses skiløperfest med premieskiløping i Drammen også. I 1868 var tiden endelig inne. Da fantes snø – og ildsjeler.

Vikkollen 7. februar 1915 satte Reidar Able Ommundsen ny verdensrekord i hopp i Vikkollen i Mjøndalen. 54 meter!

Klikk bildet for zoom

Det nystiftede ”Drammens frivillige Skarpskytterkorps” tillyste et Præmie-Skirend, ... et Kapløb paa Ski ... i denne ægte norske Idræt. Datoen var fastsatt til søndag 26. januar og stedet til Øvre Danviks (Colletts) jorder. Startkontingenten på 24 skilling skulle brukes til innkjøp av premier. Rennet var åpent for alle. Initiativtakerne var kunstmaler, amtsingeniør Anton Mathias Bergh og stud. jur. Ivar Hesselberg Breder. Slik kildene taler til oss i dag, kan vi si at det var disse to som grunnla den moderne skiidrett i vårt område, og de burde av den grunn vært både husket og hedret.

Hele 44 entusiaster var påmeldt i god tid, men entusiasmen fortok seg merkbart hos flere etter at vær og føre var sjekket om morgenen. Snøen som var kommet om natten, rakk en voksen mann til beltet. Bare 29 av pionérene møtte fram.

I øvelsesprogrammet skulle hver deltaker gjennom fire disipliner: Den første, løp på jevn bane med stav. Den andre, løp uten stav, og her skulle det komme især an paa en sikker, smuk og elastisk Holdning. Tredje og fjerde øvelse skulle være hopp uten stav på et to alens hopp som var bygget i en bakke. Imidlertid ble det slik at bare de to hoppene kunne gjennomføres i djupsnøen. Bare førstepremievinneren klarte begge hoppene stående. Han het Johan Olsen, og ble for sin prestasjon tildelt et sølvbeger verdt 3 spesiedaler.

Annonse_Drammen skiklubb Annonse Drammens Blad 11. januar 1888

Klikk bildet for zoom

Det er naturlig å tenke seg at så vel deltakere som publikum i drammenshjemmene om kvelden mente de hadde vært med på noe spesielt denne dagen, men at de skjønte hvilken historisk begivenhet som var forløpt, er det neppe grunn til å regne med.

Skarpskytterkorpset arrangerte også gutterenn søndag 2. februar, som Hans Bie vant, i tillegg til et åpent renn søndag 9, der Johan Olsen vant igjen. Korpset tillyste en oppfølger i 1869. Imidlertid tok mildvær rennet, og det ble ikke noe renn igjen før enn vinteren 1870, og med unntak av dette året kom og gikk syttiårene temmelig uberørt av skikonkurranser i Drammen. Det var flere årsaker; milde og/eller snøfattige vintrer var på nytt en av de viktigste. Men i 1880-årene skulle skisporten i Drammen ta kraftig sats.

Sporene videre
Vinteren 1880 var føremessig elendig. Også 1881 ble mildt innledet, med 3 varmegrader og regn i nyttårshelgen. Men det snudde; vinteren ble den beste snøvinter i manns minne. Skulle det endelig bli premieskirenn på nytt i Drammen?

Til stort hell og varig følge for skisporten i Drammen sto nå en håndfull nye ildsjeler klare. Byens befolkning var blitt oppfordret til å møte tallrikt opp tirsdag 1. mars kl. 9 om kvelden i ”De Unges Samfund” for å stifte skiklubb. De omlag 20 frammøtte konstituerte seg som ”Drammens Skiklub” med formål å arbeide for Opøvelse i Skiløbning og for at vække Interesse for denne Idræt. Man valgte Thorleif Bache d.e., Christian Knudsen og J. Petter Gulbrandsen til å utarbeide statutter for klubben.

Allerede fredag 11. mars ble konstituerende generalforsamling holdt på samme sted.

Drammens Skiklub var dermed en realitet som en av de første i verden, to år før ”Foreningen til Skiidrettens fremme” ble stiftet og seks år før Morgedal fikk skiklubb.

Noe skirenn ble det ikke i stiftelsesåret 1881. Det var nok rettet noen forventninger mot vinteren 1882, men den ble en ny tragedie for de skiglade. Det kom ikke snø nok, ja, det var knapt nok kuldegrader å lese av på gradestokkene. Et kraftig vindvær i slutten av februar feide like godt gatene rene og tørre.

Da det tredje Husebyrenn var arrangert mandag 5. februar 1883, annonserte Drammens Skiklub sitt første landsrenn, ”Drammensrennet” 18. februar. Telemarkingene som hadde vært i Kristiania, meldte seg på i Drammen. De skulle nå likevel denne veien tilbake. En premie til veide ikke så mye ekstra i rypesekken. Det var altså gullkantede navn klubben fikk til sitt renn, det første i Drammen på 13 år. H.M. Kong Oscar II hadde vist sin respekt for klubben og sin interesse for rennet ved at han hadde satt opp en pokal til førstepremie-vinneren. Den tilfalt favoritten Torjus Hemmestveit fra Morgedal. Før telemarkingene dro hjem, holdt de skiskole for drammenserne på Danvikjorden, til 2 kroner uken pr. deltaker.

Annonse_salg av ski Annonse i Drammens Blad 15. januar 1888

Klikk annonsen for zoom

Renn ble det hvert år frametter, når forholdene tillot det. Skiidretten blomstret. To nye, store skiklubber kom til i 1889, ”Vidar” og ”Laupar’n”. Utover i 1890-årene kom det flere små til, mange, snart en myriade. Enhver større husklynge fikk sin skiklubb, så å si, med ”Verven Sportsforening” og ”Sundlands Idrætsforening” som eksempler. Fram mot 1905 drev mer enn 30 foreninger med skisport, med varierende ferdighet hos medlemmene, noe navn som ”Kolbøtten” og ”Rullarn” forteller oss. Flere: ”Mjølner”, ”Lydia”, ”Trysil”, ”Kvik”, ”Fremad”.

Av denne begeistringens rus utkrystalliserte det seg flere tendenser i tiåret før forrige århundreskifte: Kvinnene fant sin selvsagte plass i rennprogrammene. Det ble vanlig med faste anlegg for skikonkurranser. Folk fant glede i bruken av ski utenfor de rene konkurranser. Flokker la ivei på skiturer i åsene rundt byen, så vel hverdagskvelder med fakler som på søndager. Lokale skiprodusenter startet opp. Den seinere så kjente Edvard Ellefsens skifabrikk i Fjellsbyen hadde sin spede begynnelse i disse årene.

Drammenserne var også med for fullt da Norge introduserte skisporten i Mellom-Europa. Det hadde i første rekke sine praktiske årsaker, ikke ideelle. I årene før og etter hundreårskiftet dro flere blant byens bedrestilte unge menn til Tyskland for å studere ingeniørfag, og de tok skiene sine med dit, og de brukte dem der. Og godt, for de høstet lovord så vel som laurbær for ferdigheter de hadde oppøvd i hjembyens koller og kleiver.

I utviklingen av skisporten var våre aner med på absolutt alle fronter. Her ble det fostret folk med ikke bare seirer i internasjonale skirenn og nasjonale mesterskap på kontinentet (Ole Rolfsen, Andreas Hansen, Otto Wium). Byen hadde en representant med i det første oppvisningsrenn i Stockholm (Robert Pehrson) og representanter med i den aller første Nordiska Spelen (Thorleif Bache d.y., Thorleif Thilesen). Vi hadde løpere med seier i både kombinert (Morten Hansen) og langrenn (Robert Pehrson) i Holmenkollen, løpere med Kongepokal (Morten Hansen), ”Damenes” og Holmenkollmedaljen (Robert Pehrson), og vår by kunne også skilte med en verdensrekordholder i hopp (Morten Hansen, 32,5 m). I tillegg plasserte en rekke av våre løpere seg meget fordelaktig i datidens viktigste skirenn, alt mens vi fortsatt var i union med Sverige.

Drammen var tidlig ikke noen hvilken som helst skiby i verden.


Artikkel - info 
Sist endret 08.03.2011 Terje Bautz
Opprettet 08.03.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut