Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Iver Huitfeldt til Tronstad: Helt!
Helter spiller en rolle i våre liv. Heltene har skaffet seg udødelighet ved gjerninger som er heltemodige, dristige eller bare situasjonsbestemte tilfeldige handlinger som har hatt uforutsette virkninger.



Av Einar Sørensen

Heltenes mot har tjent statens interesser som eksempler på patriotiske handlinger og selvoppofrende adferd. Å kultivere slike helter har lenge inngått i statens propaganda, eller til å inspirere og trøste enkeltmennesker og grupper prisgitt en dyster skjebne. Mestertyven Gjest Baardsen var en slik figur. Helter har vært rollemodeller i nasjonsbyggingen. Noen helter presterte handlinger over lengre tid (slik som Fridtjof Nansen), mens andre skaffet seg helteglorien gjennom en eneste beslutning, fattet i løpet av et brøkdels sekund.

1

Portrett av Iver Huitfeldt med skipet Dannebrog i bakgrunnen. Portrett av militære kommandanter fulgte et fast mønster.

Klikk på bildet for å se stor utgave


I den siste kategorien hører Iver Huitfeldt (1665-1710), og hans heltedåd feirer 300 års jubileum 4. oktober (2010). Han fikk aldri sjansen til å gjenta noen ny. Iver H var norsk adelsmann av en gammel slekt som innvandret til Norge rett før reformasjonen. Hans far var Tønne Huitfeldt til Tronstad herregård i Hurum, og moren var Helle Margrethe Nold. Tønne H var oppvokst på herregården Skjelbred i Øvre Eiker og på Verne kloster i Østfold, og fikk en militær karriere. Han ledet forsvaret av Fredrikshald (Halden) under krigen, og her ble Iver født. Etter eneveldets nye rangorden måtte adelen som ikke eide nok gods søke seg en militær løpebane. Norske adelige søkte seg ofte til orlogsflåten. 16 år gammel ble Iver kadett i København. Hans sjømilitære karriere var imponerende med læretid i den hollandske flåten og deretter i fransk tjeneste. Det var en stridserfaren mann som hadde gjennomlevd flere berømte sjøslag som i 1692 fikk kommandoen over et skip i den danske flåten. Men så havnet han i en blindgate på den forhatte landjorda som innrulleringssjef for Bragernes-Brevik distriktet (1704) og som verftssjef i Kristiansand. Ved kongebesøket i 1704 fikk han kommandørs rang. Norske mannskaper spilte en betydelig rolle i rikets orlogsflåte. I disse årene holdt han hus på Tronstad gård. Utbruddet av Den store nordiske krig i 1710 (se denne) ble karrierens redning. Flåten trengte da alle tilgjengelige mannskaper og offiserer. Endelig fikk Iver Huitfeldt et skipsdekk under føttene igjen, og det var ikke et hvilket som helst dekk, men linjeskipet Dannebrog som var sjøsatt i 1691 og et av flåtens største skip med to fulle og et halvt kanondekk med plass til 94 kanoner. Det var flåtens tredje største skip.

Sangen om Iver Huitfeldt og slaget ved Køge bugt er komponert av Johan Halvorsen til tekst av Jacob B. Bull. HER er den

2 3

Konstruksjonstegning av skroget for linjeskipet
Dannebrog sjøsatt i 1692. Påskriften til høyre er
kongens approbasjon (godkjenning)
Foto Orlogsmuseet, København.


Klikk på bildene for å se stor utgave

Modell av linjeskipet Dannebrog som ble ført av
kommandør Iver Huitfeldt i Køge bugt i 1710.
Skipet har to fulle kanondekk samt kanondekk
på akterskipet og forut på bakken.
Under brannens siste fase klatret mannskaper
ut i baugen før den gikk i vannet.
Foto Nationalmuseet, København.


Sør for Amager på Sjællands østkyst åpner det seg ned mot Stevns klint en stor bukt, Køge bugt. På nordsiden snevrer bukten inn farvannet til innløpet av Øresund. Det er her på sundets smaleste sted at brua nå ligger som knytter Sverige til Danmark. Langs Køge bugt ligger tett småhusbebyggelse bak et belte av sanddyner med adgang ut til en av Danmarks lengste og fineste sandstrender. Lite tyder på at buktens grunne farvann har vært åstedet for store sjøslag to ganger: I 1677 møttes danske og svenske flåtestyrker til det første slaget i Køge bugt. Den danske flåten kom best fra bataljen. 30 år senere var den samlede danske flåten på ny fanget inne i bukten. Og det var for 300 år siden at Iver H. utførte sin heltedåd da skipet Dannebrog sprang i luften og reddet den øvrige flåten.

4

Tegningen til Dannebrogs akterkastellet er ikke tilgjengelig. Isteden vises her aktergalleriet til tredekkeren Fridericus Kvartus som ble sjøsatt i 1699. Foto Orlogsmuseet, København.

Klikk på bildet for å se stor utgave


Køge bugt 4. oktober 1710:

Med mannskaper sterkt redusert etter pestens herjinger og med store skader hadde den danske flåten søkt tilflukt i Køge bugt. Innerst lå den verdifulle transportflåten og utenfor 26 linjeskip og noen mindre skip. Den svenske hovedflåten befant seg i Karlskrona, trodde man, i ferd med å utrustes. Rekognoseringen var mangelfull; hadde man fulgt med i timen ville man oppdaget at den svenske flåten var forsvunnet. Tidlig om morgenen den 4. oktober kunne utsikten på de danske skipene melde mange seil i horisonten, det var transportflåten tenkte man. Da skipene kom nærmere så man at de var store – for store. Hele den svenske østersjøflåten av 30 linjeskip sto med fylte seil og kuling bakfra rett inn mot Køge bugt. Resultatet kunne bli katastrofalt med den danske flåten innelåst i bukta og med vind og strøm i mot. Ankertauene ble sporenstreks kappet for hurtigst mulig å få skipene ut og i slagorden. Kl 14 på dagen (det gikk ikke så fort med disse svære skipene) greide Dannebrog og tre andre danske linjeskip, som lå lengst øst, å holde nordøstover med sidevind slik at de fikk kontakt med den svenske slaglinjen. I møte med disse måtte den svenske linjen dreie av utover istedenfor å stå rett inn bukta. Det var nå Iver H viste at han hadde vært med i sjøslag tidligere ved å vende rundt og innta kurs i motsatt retning og parallelt med den svenske slaglinjen i posisjon rett ovenfor det svenske admiralskipet Göta Lejon. Etter bare noe få skudd begynte det å brenne i Dannebrogs akterskip. Mest sannsynlig tok det fyr i en kruttladning eller et magasin. Uflaks kan man si. I stedet for å la skipet drive mot land for å redde besetningen, lot Iver H ankeret gå. De andre danske skipene som fulgte, Beskiermeren, Mars og Christianus Quintus måtte trekke seg unna for et slikt brennende skip var noe alle ønsket å holde på avstand. Men det brennende skipet blokkerte svenskenes muligheten for å trenge inn. Siden heller ikke svenske skip kunne rygge mot vinden, var veien inn i bukta nå stengt. Da brannen nådde kruttmagasinet gikk Dannebrog i luften, og bare tre av mannskapet på 600 overlevde. Vi lar den norske sjømannen Nils Trosner som var med i slaget få ordet:

5

Modell som foregir å gi en rekonstruksjon av slaget i Køge bugt 1710. Målestokken mellom skipene og avstandene er selvsagt fortegnet. Vi ser transportflåten til ankers innerst i bukta med orlogskipene utenfor. Situasjonen viser den svenske eskadren under admiral Wachtmeister som tvinges til å dreie litt utover. Tre skip ledet av Dannebrog har greid å komme seg ut mot nord i sidevind for å møte den svenske slaglinjen slik at denne må dreie av istedenfor å styre inn i bukta. Situasjonen viser Dannebrog som har vendt for å engasjere det svenske admiralskipet Göta Lejon og motta den samlede ilden fra de forreste svenske skipene. Da Dannebrog kom i brann, ankeret skipet opp og lå fast til det gikk i luften.

Klikk på modellen for å se stor utgave


”Da kunne vi se, hvor tykt av folkene entret ut på bausprydet. Så slo flammene utetter og brente gjøsen av. Da falt folkene i vannet. Siden brente ilden dypere ned og kom så til kruttet. Da sprang hun opp i små smuler.” Iver Huitfelds lik ble senere funnet, fraktet hjem og lagt i slektens gravkapell ved Hurum kirke. Her ble han lagt med sin far, Tønne som også var krigshelt. Dette kapellet av tre fra 1660-årene ble i 1750 erstattet av det nåværende i mur. På Iver Huitfeldts kiste lå i lang tid hans korde.

6

Kanon berget fra vraket av Dannebrog. Kanonen er fra Christian 4. tid.

Klikk på kanonen for å se stor utgave
7 Monument over Iver Huitfeldts innsats på Langelinie i Køberhavn

Etter Iver Huitfeldts oppholdende manøvrering endte den 2. slag i Køge bugt uavgjort. Dagen etter trakk den svenske flåten seg ut og overlot to grunnstøtte skip som ble påtent for ikke å falle i fiendens hender. Den danske flåten opptok forfølgelsen, men ga snart opp. Resultatet av slaget i Køge bugt 2 var at begge parter mistet omtrent 1/15 part av sin samlede ildkraft. Det var til å leve med. Men trolig var begge admiraler sjokkert over hvor lett deres flåter kunne gått tapt ved lunefull vind og strøm, den sene årstid, land i lé og uventede eksplosjoner. Best å bringe flåtene trygt i havn. Slaget fikk derfor liten betydning for krigens gang, men Iver Huitfeldts selvoppofrelse inngikk i en propaganda som fikk betydning for flåtens moral.

8

Gammelt foto av Tronstad gård med hovedbygningen som ble revet i 1899. Foto Drammens Museum.

Klikk på bildet for å se stor utgave


En minnemynt ble laget etter slaget.

Litteratur:

H. J. Huitfeldt-Kaas, Iver Tønnessøn Huitfeldt, Personalhistorisk Tidsskrift rekke 6, bd 1, 1910, s. 214-254.
Jørgen H. Barfod, Niels Juels flåde 1660-1720, Marinehistoriske skrifter, København 1997.
Øystein Rian i Store Norske leksikon (nettutgaven).
http://www.iverhuitfeldt.dk/default.aspx?pageId=106
http://www.orlogsbasen.dk/enkel.htm

Artikkel - info 
Sist endret 06.10.2010 Terje Bautz
Opprettet 04.10.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut