Artikkel
| Blå farge var eksklusivt og dyrt |  I gamle dager var det en omstendelig prosess å farge blått. Derfor ble alt blått dyrt og blåfarge ble status-symbol. |
Av Terje Bautz
Planten ”Vaid” er den eldste kjente blåfargekilde vi kjenner. Vaidfarget tekstil er funnet i mumiegraver i Egypt og romerne forteller om pikter-folket som farget ansiktet blått med Vaid for å virke krigersk og skremmende i strid.
På 1600 – tallet ble det moteriktig å la seg portrettere iført blå kappe eller kjole.
Endog himmeldronningen selv var ofte iført blå gevanter.
Vaid var et så viktig råstoff at det i deler av Europa var dyrkingspåbud for bønder.
 |
Tresnitt fra et farveri på 1600- tallet
Bildekilde; Troels Lund, Dagligliv i Norden.
Klikk på bildet for stor utgave |
Det ble funnet Vaidfrø i gravgodset i Osebergskipet sammen med alt gårdsutstyret og husgerådet de to gravlagte kvinnene hadde fått med seg på ferden til dødsriket.De måtte naturligvis ha med seg det de trengte for å kunne farge blått. Det er bladene på planten som inneholder pigmentet, ikke frøene - så det var nok meningen at de skulle dyrke fram sine egne planter når de kom fram til stedet "bortenfor".
Da planten Indigo ( Indigofera anil) ble kjent i Europa ble det fort slutt på dyrkingen av Vaid. Begge planter inneholder det samme fargestoffet, men Indigo i mye sterkere grad. I middelalderens Europa, særlig i Tyskland var blåfarging et høyt skattet fag og blåfargerne hadde høy status. Prosessen omfatter både varmebehandling, enzymspalting og gjæring og den tok lang tid. Kirken forlangte at hviledagen skulle holdes hellig og arbeidsfri så fargerne måtte ”ta ned” prosessen før søndag. På mandag ble det lite gjort når prosessen skulle startes igjen. Det er dette som er opprinnelsen til begrepet ”blåmandag”.
På slutten av 1800- tallet ble indigo fremstilt kjemisk og det tradisjonsrike blåfargerhåndverket forsvant.
I nyere tid har det blitt etterspørsel etter Vaid og Indigo i forbindelse med antikvarisk restaureringsarbeid. I husflid har gjæret menneskeurin blitt brukt i prosessen med å farge blått. Herav begrepet ”potteblått”.
Kobolt er et mineral som brukes til glassering av keramikk og til blåfarging av glass.
På 1800- tallet var blaafargeverket på Modum verdens største produsent av kobolt.
Koboltblått er en sentral farge i Buskeruds fylkesvåpen. Berlinerblått regnes som den første syntetiske fargen og ble funnet tilfeldig allerede i 1704.
Berlinerblått spiller en viktig rolle i vår tid da stoffet egner seg spesielt godt til å redusere radioaktivitet i levende dyr. |
|
|
|
|