Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Viktig arkeologisk funn i Hole,- nytt syn på mennesket i steinalderen?
I eldre steinalder (ca 9000-4000 f.Kr.) stod havet om lag 50-100 meter høyere enn i dag, og Tyrifjorden var i lang tid forbundet med Oslofjorden – både over Lier i øst og over Modum og Eiker i vest. Lave elve- og bekkedaler utgjorde små bukter og fjordarmer, og det som i dag er små åser og høydedrag var små øyer og halvøyer.



Av Kristoffer Dahle

Områdene ved Vik i Hole var en gang et slikt maritimt miljø, med Gjesvoldåsen, Viksåsen og Steinsåsen som små øyer og høydedrag som gradvis steg opp av vannet. De flate åkrene hvor Vik sentrum ligger i dag var et stort og grunt strede, hvor det sannsynligvis krydde av fisk. Menneskene på denne tiden levde både av jakt, fangst og samling av skjell, planter, bær og urter, men det var sjøen som ga det viktigste og mest stabile næringsgrunnlaget. Det er derfor god grunn til å tro at dette fremstod som et attraktivt bosetningsområde, etter hvert som innlandsisen trakk seg lengre innover i landet og det etter hvert ble varmere i været.

Et sensasjonelt funn?

Ved en arkeologisk registrering i 2006 ble det gjort et funn som kan kaste nytt lys over forholdene i Hole i eldre steinalder. Ved kanten av en åker ved Løkenmoen ble det funnet et såkalt kauriumskjell. Dette var ganske lite, og perforert med to små hull på ryggen. Slike skjell finnes naturlig i tropiske strøk, som for eksempel i det Indiske hav, men ikke på våre breddegrader. De to hullene viser at skjellet har vært bearbeidet av mennesker. Et annet spørsmål er hvor gammet skjellet er, og om det kan knyttes til steinaldermenneskene i Hole.

Bilde 1 Bilde 1. Funnstedet for Kauriumskjellet, ved kanten av Smiuåkeren ved Løkenmoen

Problemet ved å datere skjellet er mangelen på sammenheng, eller kontekst, som gjør at vi med sikkerhet kan si om skjellet virkelig er forhistorisk. Det er trolig blitt ført med plogen flere ganger, og funnstedet kan derfor ligge et godt stykke unna det området hvor det engang ble mistet. Vi har dermed ingen mulighet til å ta ut vitenskaplige prøver som kan datere funnet eksakt. Det finnes likevel gode argumenter for at skjellet er forhistorisk, og at kanskje kan også knyttes til steinaldermenneskene på Vik.

Det første kriteriet må være at skjellet faktisk kan ha overlevd så lenge – uten å ha blitt ødelagt eller å ha gått i oppløsning. Det er hovedsakelig to gode grunner til dette. For det første er skjellet trolig blitt fossilisert og forsteinet på det stedet det kom fra. En slik prosess skjer som regel i vann, hvor det er mindre fritt oksygen og hvor skjell og andre dyr og planter lettere dekkes av avsetninger som beskytter de mot nedbrytende organismer. Inne i skjellets hulrom vil det sirkulere vann som inneholder oppløste mineraler, og som kan krystallisere og impregnere både sedimentet (sand- og leireavsetningene) og skjellfossilet slik at disse blir harde. For det andre har skjellet vært godt bevart også etter at det kom til Hole. Åkrene ved Vik består av kompakt og klebrig leire fra det som en gang var gammel sjøbunn. Denne har trolig omgitt skjellet, og bidratt til å bevare og beskytte det mot årlig pløying gjennom tusener av år. At det er såpass lite, hardt og kompakt gjør det også svært vanskelig å ødelegge.

Bilde 2 Bilde 3

Bilde 2 og 3. Perforert kauriumskjell, med moderne kauriumskjell t.h.


Det neste kriteriet må være at funnet ikke er moderne, og at det finnes andre gamle funn av slike skjell. Også i dag er det vanlig å finne kauriumskjell- og smykker på markedsplasser i ”Syden”. Det bør derfor være en forutsetning at skjellet skiller seg fra disse. Grundige søk på nettet har imidlertid ikke kunnet påvise kauriumskjell med samme type hull – eller perforering – som skjellet fra Hole. Moderne skjell har enten åpen rygg, eller nyere og mer moderne festeanordninger. Skjellene i slike smykker er som regel også større enn det som er funnet ved Løken.

I Norge er det generelt gjort få arkeologiske funn av kauriumskjell. Stort sett alle er påvist i Nord-Norge, bl.a. i Ytterstad i Lødingen op på Ytre Kvarøy i Lurøy. Disse skjellene er som regel knyttet til jernaldergraver. Fra om lag 500-tallet e.Kr. begynte det en storstilt eksport av kauriumskjell fra Maldivene, og disse fant veien til Nord-Norge via Persiagulfen, Baltikum og Norbotten. Det er derfor funnet mange slike skjell i Østersjøområdet. Skjellet fra Løken er likevel noe annerledes enn disse skjellene. I likhet med moderne kauriumsmykker mangler disse hele ryggpartiet.

De nærmeste parallellene til Løken-funnet er å finne på de britiske øyer. Ved Oransay i Skottland ble det rundt 1900 gjort undersøkelser av en skjellmødding, hvor det ble funnet et stort antall kauriumskjell. Disse hadde om lag samme størrelse, form og perforering som funnet på Løken. Her ble det også funnet flere stein-, horn- og beinredskaper som daterte funnet til eldre steinalder (mesolitikum), og til tiden like etter siste istid. Lignende funn fra samme periode er også funnet ved en rekke andre huler, hellere og skjellmøddinger, blant annet ved Sand i Wester Ross i Skottland og i Nanna’s Cave på Caldey Island i Wales.

En siste forutsetning for at skjellfunnet fra Løken faktisk kan dateres til eldre steinalder, er knyttet til funnstedet og om dette kan være et sannsynlig funnsted i denne perioden? Som nevnt innledningsvis må dette ha vært et attraktivt bosetningsområde, i et maritimt miljø med små øyer og store grunne streder. Menneskene i eldre steinalder bodde nærmest alltid ved strandkanten, gjerne i små og lune bukter. Ved å følge høydekurvene for det som den gang var strandlinjer (om lag 50-100 meter over havet), og se for seg velegnede steder for bosetting, kan man også forvente å finne funn fra perioden. Kauriumskjellet ble funnet om lag 75 meter over havet, altså like ved stranden i midten av eldre steinalder (merket rødt)

Bilde 4

Bilde 4. Områdene i Hole, med strandlinje for 8000-9000 år siden (80 m). Funnspredningen er hentet fra Askeladden, Riksantikvarens kulturminnedatabase.


I bunnen av en sørvendt ”bukt” i en åker like ved, og like vest for Løkenmoen, er det tidligere gjort funn av flere flintavslag (merket gult). Disse er funnet noe høyere i terrenget. Beliggenheten kan dermed tyde på at området ble bosatt tidlig etter at isen trakk seg tilbake. Et av avslagene synes dessuten å være en såkalt flintstikkel. Dette er enkle flintredskaper som er typisk for den eldste delen av steinalderen. Stiklene har en meiselform, men det finnes ingen sikre etnografiske paralleller til redskapet og det er derfor uvisst hvilken funksjon disse stiklene har hatt. En teori er imidlertid at de kan ha vært benyttet til en form for gravering (eller perforering?).

I tillegg til flintavslag er det funnet et kvartsavslag (oransje) og spor etter et ildsted i bukten. Også ved Gjesvold lengre sør er det funnet et ildsted og flere flintavslag. Disse ligger noe lavere, og kan dermed være noe yngre. Funn av en flintøks og en skafthulløks (merket fiolett) like ved tyder på bosetning i yngre steinalder (ca. 2000 f.Kr.), og etter at jordbruket hadde kommet til landet.

Et nytt syn på menneskene i eldre steinalder?

Funnet fra Løken kan være med å nyansere synet på menneskene i den eldste delen av steinalderen. Skjellet har trolig vært del av et smykke eller en klesdrakt. Det eksisterte altså ikke bare skinnkledte huleboere med store klubber, men langt mer moderne mennesker med store kontaktnettverk og med en noe mer ”avansert” bekledning. Amuletter og smykker av organisk opphav som tenner, skjell og sneglehus, var trolig mye mer brukt enn det en får inntrykk av ut fra det arkeologiske materialet. Dette skyldes at det bare er i unntakstilfellene at disse er bevart, mens steinredskapene nærmest har et evigvarende liv.

I land som Sør-Afrika, Israel og Algerie har en nylig gjort funn av skjellsmykker som kan være hele 75000-100000 år gamle, og i Frankrike er det gjort 38000 år gamle funn som tyder på at smykker også var brukt av de såkalte neandertalerne som bodde i Europa forut for det moderne mennesket (Homo Sapiens Sapiens). Her er slike funn tatt til inntekt for at disse menneskene hadde språk, og dermed også var ”moderne utviklet”. I et slikt perspektiv blir funnet fra Løken relativt nytt. Det er likevel ganske sjeldent i norsk sammenheng (såfremt skjellet virkelig er fra eldre steinalder). Funnet vitner dessuten om at menneskene hadde enorme kontaktnettverk, som strakk seg på tvers av jordkloden, og at smykkene og klesdrakten ikke nødvendigvis var laget av lokale råvarer. Kauriumskjellet kan ha kommet til Hole gjennom en lang rekke av varebytter.

Bilde 5 Bilde 5. Løken, med det gamle stredet i forgrunnen.

Utover i eldre steinalder, og etter at hele landet var kolonisert, begynte menneskene gradvis å bli mer stedbundne. Med dette fulgte også økt handel og varebytte mellom de ulike stammene. Dette var viktig for å knytte og opprettholde sosiale bånd. Jegere og sankere var sårbare ovenfor dårlige jaktresultater, og en hadde ikke forutsetninger for å kunne spare på kjøttet til dårligere tider. Strategien var heller å dele jaktbyttet med ulike venner og nabostammer. Dermed kunne en også forvente å få hjelp om en selv skulle komme i nød. For å pleie disse båndene ble det også byttet andre og mer eksotiske varer.

Fra andre verdensdeler vet vi at smykker kunne være en av de viktigste handelsvarene i slike varebytter. Det er rimelig å tenke seg at de eksotiske kauriumskjellene ble ansett for å ha høy verdi. I flere kulturer har kauriumskjell også vært benyttet som valuta, noe også det latinske navnet Cypraea Moneta (”money”) er et uttrykk for. Skjellene har videre vært kjent for sin skjønnhet, for å bringe lykke og magi, og muligvis kan de også tas til inntekt for mer avanserte tros- og verdigrunnlag. Personer som er gravlagt og pyntet med kauriumskjell kan være en indikasjon på en gravleggingsseremoni, og tanker om et senere liv. Ulike amuletter har også vært benyttet ved forberedelse til jakt, trolig for å komme i kontakt med dyregudene og for å styrke og vise respekt for evige pakten mellom mennesker og dyr. Kauriumskjellene har også vært nært knyttet til det kvinnelige kjønn, og ved Det indiske hav er det fremdeles mange kvinner som bærer slike smykker. Ved å snu på skjellet kan de blant annet signalisere om de er interessert i en mann eller ikke.

Akkurat hvilken funksjon skjellet på Løken hadde for sin bærer er vanskelig å si. Betydningen har trolig vært unik for hver tro. Uansett viser et slikt skjell at menneskene var langt fra ”primitive” – om de levde i steinalderen eller ikke.

Mer litteratur

http://www.steinalder.no

http://www.aquarius-atlanta.com/june02/beads1.shtml

http://www.pembrokeshirevirtualmuseum.co.uk/main_menu/archaeology/mesolithic/nannas_cave.html

http://news.nationalgeographic.com/news/2004/04/0415_040415_oldestjewelry.html

http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/312/5781/1785

http://www.coconutstudio.com/Oldest%20Shell%20Beads.htm

Artikkel - info 
Sist endret 26.03.2008 Terje Bautz
Opprettet 26.03.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut