Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Bosettingen i Finnemarka i 1686

Vinteren 1686 ble det avholdt en noe spesiell folketelling her i landet; visestattholder Just Høeg gjorde det han hadde fått beskjed om og sørget for at det ble foretatt manntall over alle slags Finner i hvert fogderi i Vort Riige Norge. Da hadde finnene bodd i Norge i over 50 år og knirkefritt hadde forholdet ikke vært.



Av Astrid Karin Natvig

Finnene brakte med seg sin egen levemåte og snakket et språk som få ”innfødte” forsto. Overtro var veldig utbredt på den tiden, og mange finner ble sett på som trollmenn, men det største problemetSvedjebruk var måten de dyrket jorda på: svedjebruk, med felling og brenning av skog for seinere å så rug i aska, og en trenger ikke mye fantasi for å skjønne at dette utgjorde en trussel for tømmer- og trelastnæringen.

Rundt 1650 ble det virkelig problematisk, og klagene strømmet på. I 1683 gikk det så langt at finner som drev med svedjebruk ble truet med dødsstraff, og finnemanntallet tre år seinere var et viktig ledd i arbeidet med å få oversikt og kontroll over finnene. Det var finner også i Norderhov og Hole, men i denne artikkelen skal vi møte de som bodde rundt Glitrevann i Finnemarka, derav navnet, samt to i Lier.

De eneste finnene i Lier
Så står å lese i Finnemanntallet for Lier, foretatt på gården Valle 24. februar, men en har nok bare tatt med de bofaste, for Kirkebøkene viser flere av finsk avstamning. Brødrene Henrik og Erik Henriksen var født i Gunnarskog sogn (Arvika kommune), og etter å ha bodd i Solør i 20 år, kom Henrik til ødegården Svarteberg for ”ungefer 21 år siden”, dvs. rundt 1664. Erik kom flyttende to år etter. Henrik forteller utførlig til de høye herrer at før han kom til gården, var en stor del av skogen blitt hugget ned til ”braateland”, og han hadde selv forbedret både åker og eng med ”Sin Rødnings werch”.

Henrik står oppført med 6 barn, men dessverre nevnes ingen navn verken på kone eller barn. Henrik får de beste skussmål: han var en pliktoppfyllende mann som hadde forbedret gård og jord og kom til ”tinget når det var nødvendig”. Om Erik står det at han først hadde bodd hos Henrik på Svarteberg i 12 år før han flyttet til en setervoll, Kaldis Gaarboe Setter (som lå under gården Justad), og der hadde han bodd i 8 år uten å ha begått noen skade på skogen. Sammen med hustru og 8 barn levde han i fred og gudsfryktighet. Trolig var både Henrik og Erik gift med jenter fra bygda – det står intet i manntallet om at konene var finske.

Glitre-finner
33 voksne og barn av finsk avstamning møtte opp på Spone Tingstue for å la seg innføre i Modum-manntallet. Glitreplassene ble leid av welfornemme Matrone Maren Andersdaatter, enke etter fogden David Sinclair. Anders Søffrensen var født av finske foreldre i Solør og hadde kommet til Glittre 10 år før. Han bodde sammen med sin finske kone, Lisbeth Erichsdaatter, og tre barn (Egte Børn). Husmannen, Matias Hendrichsen, er gift med finske Birgette Matiasdaatter, og i likhet med Anders og familien, går de i kirken og lever av sine henders arbeid.

Mellom Glittre bor Gunder Jensen. Han er født i Ringsaker og har 10 år bak seg som soldat i Kongens tjeneste. Han har vært på plassen i 6 år, og hadde giftet seg tre år tidligere med finske Karen Olsdatter, som var født på grensen, men oppvokst på Svarteberg i Lier. De har to barn og lever av sin sæd og avel, går i kirke og betaler sine skatter som andre undersåtter. Også Gunder har husmenn. Ole Iversen er fra Lier, gift med finske Marthe Olsdaatter og har ett barn. På Mellom Glittre er også husmannen Errich Matiessen, finsk av fødsel og finsk kone, Anne Olsdaatter. Paret, som har 4 barn, har arbeidet der for sin føde i 7 år.

Svarvestolen finner vi Poffuel (Povel) Pedersen, som er født i Sverige, men oppvokst på plassen. Kona er norsk, Ingeborg Pedersdatter, og de har 4 barn. Som soldat hadde han tjent sin Kongelige Majestet i 7 år, og hadde deltatt i den siste krigen (trolig Gyldenløvefeiden, 1676-79, da Danmark-Norge forgjeves prøvde å vinne tilbake tapte områder i Sverige, ikke minst Skåne). Han har sin gamle fader boende hos seg som husmann, Peder Olsen, født i Finland og gift på nytt med finskfødte Lisbeth Thommesdaatter, og sammen har de fem små barn.

Den siste registrerte finnen i Modum, Johannes Matiessen, er gift med norske Maren Pedersdatter, og husmann hos Even Ellingsen: Arbeider for folch och tienner derres føde dermed…

Som brødrene Henriksen i Lier, fikk finnene i Modum de beste skussmål i forbindelse med 1686-tellingen. Det var ikke kommet inn klager fra allmuen, verken på måten de skjøttet arbeidet i skogen eller fisket.

Det hadde ikke vært like fredelig 20 år tidligere, og den dag i dag fortelles det om Finneslaget, som sto ved Mariplassen i 1665. Finske bosettere og bønder fra Lier, Eiker og Modum skal ha barket sammen og sloss med livet som innsats. Mannefallet var stort på finsk side, fortelles det, og de falne ble lagt i en dyregrav, men om det virkelig ble drept noen, er hittil ikke ”bevist”.

Forholdet bedret seg hurtig, noe de mange giftermål med bygdedøtre forteller klart. Men mytene omkring finner og trolldom, derimot, hang igjen, og to hundre år seinere er en av etterkommerne, Iver Saga, en kultfigur: han kunne stemme både blod og ild, og kulene prellet av….

Kilde: Finnemanntallet 1686

(Erik Opsahl og Harald Winge, Oslo 1990)

Artikkel - info 
Sist endret 10.10.2011 Terje Bautz
Opprettet 14.01.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut