Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Strømsø Børne-asyl
Mange mener at Strømsøe Børne-Asyl (Rørbye-gården, Fattigskolen, Asyl-gården eller Husmorskolen, kjært barn har mange navn) er et av byens vakreste hus. Det var stas-bygningen i gata, malt med kostbar hvitmaling, for fasaden utad betydde mye


Av Astrid K. Natvig

Baksiden inn mot gården var det ikke så farlig med, så den ble malt i en billigere farge. Jeg har alltid likt baksiden best, ikke på grunn av rødfargen, men fordi halve huset mangler, noe som gir det sjarm og sjel, etter min ringe mening! Dagens utseende fikk huset i 1803 og eiendommen strakte seg fra Tordenskioldsgata via deler av Gyldenløves plass og ned til elva. Hovedhuset hadde 12 rom og stort loft, og i tillegg var det flere sidebygninger. Tjenerskapet skulle ha sin plass, hester og kjøretøy hørte også med, samt sjøbod, som nærmest var obligatorisk for husene i Strømsøe Storgate (også kalt Fremgaten, men endret til Tollbodgaten i 1898).
Du kan lese en kortfattet historikk for Tollbodgata 48 HER

Den første Skagenmaleren ble født i Børne-Asylet

I forbindelse med stillingen som magasinforvalter kjøpte Rørbye eiendommen og bygde ut hovedhuset slik som det står den dag i dag. Ferdinand og Frederikke Rørbye ble foreldre til 10 barn, seks ble Martinus RørbyeFotograf: Foto av maleri av Adam Mullerfødt i Børne-Asylet, og den mest kjente, Martinus, så dagens lys 17. mai 1803. Rørbye søkte seg bort etter få år, og i 1812 ble han utnevnt til overkrigskommisær, og to år seinere, da Danmark måtte avstå Norge i forbindelse med Kielfreden, reiste den kongelige danske embedsmannen hjem igjen.

Martinus (det står Marthin i kirkeboka), ble en meget anerkjent kunstner, og var den første danske maler på Skagen. Faren, som ville at sønnen skulle studere, døde allerede i 1818, og to år seinere begynte han på Det Danske Akademi. Martinus besøkte Norge flere ganger, og i 1830 var han også på gjenvisitt i Drammen; et ikke helt vellykket besøk, ifølge dagboks-notatene. Riktignok var det hyggelig å snakke med gamle postmester Schmidt, og madam Elsters butikk var fortsatt full av deilige bakervarer, men han likte dårlig endringene i fødehuset: vannkaret utenfor kjøkkendøren var erstattet med et springvann, borte var også kontorbygningen, dukkestuen og stallen.

Martinus giftet seg i 1839 med Rose Frederikke Schiøtt og paret dro på tre års bryllups- og studiereise. Etter hjemkomsten i 1842 malte han en ny altertavle til Bragernes kirke, "Kristus og de to disiplene i Emmaus". Den gamle kirken gikk med i den store bybrannen i 1866, men tavlen ble reddet og i 1872 ble den flyttet til Frogner kirke i Lier, hvor den fortsatt henger. I 1844 ble han utnevnt til professor ved Modellskolen til Kunstakademiet, men fire år seinere var det slutt. Martinus hadde vært plaget av mageproblemer siden ungdommen, som trolig hadde utviklet seg till kreft. Under et opphold på Skagen ble han så syk at han i all hast måtte dra tilbake til København, hvor han døde på sin ni års bryllupsdag, den 29. august 1848.
Du kan lese mer om Martinus Rørbye HER

Børneasylet 1903. Ukjent fotografStrømsøe Børne-Asyl

Det første barneasyl i Norge ble åpnet i Trondheim i 1835. Det første av fire i Drammen kom på Tangen i 1839, alle takket være kong Karl Johans gavmildhet. Han hadde gitt byen 1.000 spd. til opprettelse av barneasyler, som hadde til hovedoppgave å støtte fattige mødre, som kunne plassere barna sine der mens de arbeidet. Rett og slett en barnehage.

24. august 1840 åpnet "Strømsøe Børne-Asyl". Jomfru Knudsen var den første bestyrerinne, "som stiller lys, brænde og værelser til asylet for 40 spd. Aarlig. Hun paatok seg endvidere at levere til barnene 1,5 pegel varm suppemat for en skilling pr. portion. De barn hvis forældre hadde fattigunderstøttelse, fik ”fri mat". Asylene var i all hovedsak opprettet for fattige barn mellom 2-7 år, men det var slett ikke uvanlig at de gikk der til de var både 10 og 11. De lærte å lese, skrive og regne i tillegg til katekisme og bibelhistorie. Interessen for barneasylene var i begynnelsen meget stor, både fra foreldre og byens "bedrestilte". Gaver ble gitt og teater-forestillinger avholdt, der overskuddet gikk til asylene.

La oss sakse litt fra styreprotokollene til Strømsøe Børne-Asyl:

13. januar 1847 ble den første juletrefesten avholdt, og ved en gaveutdeling på asylet, hvor 104 barn var til stede, fikk alle barna gaver, bortsett fra fire "som ikke trengte noe" (stakkars dem, synes nå jeg!). Og det var ikke småtterier de fikk heller: 29 kjoler ble utdelt, bluser, undertøy, strømper, hatter, luer, votter, gensere, vester og bukser.

I 1850 var søkningen så stor, at barn fra Grønland måtte avvises.

I 1863 hadde asylet ca. 100 bidragsytere og ca. 166 spd. i sparebanken.

I 1881 ble bestyrerinneposten ved Strømsø asyl ledig, lønnen var på kr. 1.120,- og fri bolig, men hun måtte selv holde asylpike samt varmt og rent lokale.

På 1890-tallet avtok søkningen, og det ble påpekt at asylene ikke var tidsmessige, og at de, grunnet forbedrede skoleforhold, burde nedlegges eller omorganiseres. I 1899 ble det nedsatt en komité som skulle se på saken, men 2. april 1902 sa Bystyret NEI til nedleggelse. Da Blindeforbundet søkte om å få kjøpe eiendommen, drev kommunen fortsatt barnepark med 15 plasser og barnehage med 8 plasser i Tollbugata 48, men det var allerede vedtatt å overføre virksomheten til Andedammen Barnehage, som ble åpnet i august 1980.


Artikkel - info 
Sist endret 28.11.2011 Terje Bautz
Opprettet 26.11.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut