Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Elvenavn i Buskerud
Buskerud har til alle tider vært rik på forekomster av rennende vann, fra de mest unnselige bekker via de mer iøynefallende å-er til de bredeste elver.


Av Audun Knappen

Vann var svært viktig også for våre forfedre. Uten vann, intet liv. Vann ble benyttet til mat og drikke, til kroppsvask, til næringsvirksomhet, som transportveier sommer som vinter, og sikkert også til leik og moro. Derfor har vann av alt slag tidlig blitt navnsatt, for det var mange gode grunner til å skille den ene vannforekomsten fra den andre.

Skulle en tenke seg hva elver kan være navnsatt etter, kunne en gjette på at forfedrene våre hadde hentet ideer fra slikt som form, fra vannføringens intensitet eller lyd, fra vannets farge eller temperatur, eller fra elvas kilder eller vannkvalitet. Det viser seg snart å være fornuftig gjetting. At elver også har fått navn fordi de er grenseelver, eller etter navnet på sjøen de måtte komme fra, eller av plantenavn, er det mindre lett å gjette seg til. – Teksten nedenfor omtaler et knippe elvenavn i Buskerud og deler dem inn i noen grupper. I teksten er alt rennende vann for enkelhets skyld kalt elv. Ord skrevet med kursiv er gammelnorske ord.

Elvers form

Et steds form og utseende kan ofte klarest beskrives ved hjelp av en sammenlikning, et språkbilde. Så også for elver. De har alle ulik form og utseende, og en slående sammenlikning er ofte innenfor rekkevidde. Økta (Nore og Uvdal) er ei slik sammenliknet elv. Den kan ha hett Elptir eller Elpta. I alle fall er navnet kommet av elptr 'hunn-svane', som nok sikter til at nede i dalen har elva en fin, hvit foss som er sammenliknet med en svane. Sløgene (Kongsberg) er et buktende elvefar med småvann i rekke. Ordet er nok flertall av sløge som er dialekt i Ytre Sandsvær for stålorm. Dyrenavnet sløgje, som er kjent fra bl.a. Vestfold, er en sideform til slo 'stålorm'. I følge lokal tradisjon skal sløge være en spesiell art av huggorm, som er livsfarlig en time om dagen. Spildra (Gol) er bare en liten bekk og kan vel av den grunn være sammenliknet med ei spildre som blant annet betyr 'splint av tre'. Ei grime er ei ramme. Ei elv som rammer inn en eiendom, kunne lett bli kalt Grima. Grima (Sigdal) rammer inn. Den omslynger gården Midtre Gren i vest, nord og øst. Kjomme (Rollag) er i dag ikke noe offisielt elvenavn, men et gårdsnavn. Sannsynligvis er det elva som renner forbi gården, som har hett Kjomme, med den tidligste formen Tjúma eller Tjóma 'den snorrette'. Elva renner nesten snorrett over en 2 km lang strekning like ved gården. Gårdsnavnet ble skrevet "Thiømme" i 1593. Det er samme navn som i øya Tjøme, som også er langstrakt.

Elvers intensitet

De som navnsatte elvene, våre forfedre, la nok merke til at vannføringen kunne variere med årstidene, og med regn og med tørke. Men stor vannføring er mer imponerende enn liten vannføring, og dermed mer inspirerende som navne-emne. Asdøla (Lier) er elva som bruser opp, av Os 'asa, bruse opp, ese, gjære'. Det samme ligger til grunn for et elvenavn som er gått ut av bruk, nemlig elva gjennom Grodalen (Røyken). Den har navnet sitt etter Gró, 'flomelva', av gróa 'vokse'. Driva (Hol) er av drífa 'føres i sterk fart gjennom lufta'. Vilt og voldsomt hiver Hivju (Hol) seg utfor fjellet og ned i dalbunnen. Navnet kommer av hivja ‘hive’. Hiver seg ut gjør også Rjukan(de)foss (Hemsedal) så vassrøyken står. Rjúkandi betyr 'den rykende', som er presens partisipp av rjúka 'ryke'. Urunda (Hol) ryker også. Det navnet kommer av úr 'yr, tåkeregn'. Vannstøv og –damp fra elv har også gitt gårdene Imingen i Nore og Uvdal navn. De ligger ved Imingbekken som renner bratt utover fjellet. Iming- er trolig en avledning til ím ‘støv, damp’ og har helst vært et tidlig navn på vassdraget like ved. Elva Sokna (Ringerike) ryker ikke selv om den har det travelt. Navnet er trolig et gammelt Sókn som kommer av kja 'stevne, storme fram'. Ikke fullt så heftig er Nykjua (Lier-Modum), som kan ha hett Nitja. Navnet er ikke sikkert tolket, men kan være av (h)nita 'støte sammen', brukt om bølger som topper seg, slår sammen. Navnet sikter da til en 'strøm som ikke er vill og fossende, men hvor vannet topper seg under et jevnt og raskt løp'. Enda roligere går det for seg i Lyngdal i Flesberg, som er oppkalt etter et gammelt navn på elva gjennom grenda, Lygna 'den rolige', av lugn/logn 'stille, logn'. Den kalles i dag helst Lyngdalselva. Like rolig renner Simoa (Sigdal - Modum). Elva har hett Sigm(á) 'elva som siger'. Første ledd er trolig av síga 'sige, gli'. Siste ledd er á 'å, elv'. Svært flegmatisk flyter også Fløyten (Lier) som er en liten og stilleflytende utvidelse av elva Glitra. Navnet er dannet av verbet fljóta 'flyte'.

Fotograf: Audun Knappen Fotograf: Audun Knappen

Det ryker av Rjukanfoss i Hemsedal
Foto: Audun Knappen

Elva Lygna renner lognt gjennom Lyngdal
Foto: Audun Knappen

Elvers lyd

Sterk intensitet avgir gjerne lyd. Bromma (Nes) er opprinnelig navn på en utvidelse av Hallingdalselva sør for Nesbyen, kanskje på hele elva. Opprinnelsen er det gammelhøytyske breman 'brumme' og vårt brumme, og elvenavnet må derfor tolkes som 'den brumlende, burende'. Brumme gjør ikke Haukoa (Sigdal), den hauker.

Elvers lokalisering

Elver renner som kjent i terreng, og dette kan ha ett eller annet karakteristisk ved seg. Egga (Lier) renner rundt deler av en betydelig fjellegg i vestre Lier. Gjuva (Flesberg) stuper nedetter et trangt og vilt juv under Blefjell. Hydna (Hemsedal) har trolig navn etter de to fjelltoppene Veslehornet og Storehornet som den renner like under. Men selve elveløpet er todelt som et horn der det faller ut over fjellkanten. Kanskje navnet like gjerne er et sammenlikningsnavn? Melåa (Modum) er elva i midten, mellom Askerudbekken og Askjumbekken. Mel- er kortform av meD_liten_ny
Fotograf: Terje Bautzal 'mellom'. Skodøla (Sigdal) har navn etter skor/skår 'revne i fjellvegg'. Skirva (Nes) har nok vært Skerfa, av skarf-, som er bevart i 'skarv, naken klippe'. Navnet sikter trolig til at elva renner over berggrunn.

Elvers kilder

Alle elver har et utspring, mer eller mindre tydelig. Elva Glitra (Lier) kommer fra innsjøen Glitre. Hynda (Hemsedal) er avledet fra sjønavnet Hundsenn som elva kommer fra. Logga (Gol) er litt problematisk. Én rimelig tolking er at elvenavnet har utgangspunkt i navnet på vannet som elva kommer fra, Lauvsjøen (Laufsjór). Tradisjonen sier at det har vært tjukk lauvskog rundt vannet. Laufga er en avledning av Laufsjór. Det er kjent at verbet laufga 'sanke lauv' i dialekter er blitt til logga. Slik er elvenavnet Logga laget på samme måte som f.eks. Hynda (av Hundsenn). Vrengja (Flesberg) kan være av vrangr 'den buktende'. Like trolig er navnet etter sjøen den kommer fra, Hoppestadvatnet, som tidligere kan ha hett Vrangr. Grunnen er den svært uregelmessige formen vannet har, med viker og lange nes, som vel er mer karakteristisk enn buktene i elva nede i dalen. Det er svært mange vann i samme område i fjellet. Ingen andre er så kronglete som dette. I Drammensmarka heter et slikt vann nettopp Vrangen. Ustekveikja (Hol) betyr 'Ustas kildeelv'. Siste ledd er kveikja 'gi liv til, oppvekke'.

Elver som grense

Fra den store verden kjenner vi mange elver som grense mellom land. Her hjemme kan elver også være eiendomsgrenser. Kommunenavnet Gol er opprinnelig et elvenavn GOrð, trolig brukt om Hemsils nedre løp. GOrð har sammenheng med Garða av garðr 'innhegning'. Elvenavnet kan da bety 'den som gjerder el. skiller, grenseelva'. Elva gjennom Ridalen (Ål) har tidligere hett Rea, og navnet er derfor det samme som Redalen i Krødsherad og et par andre steder. Navnet kan bety 'grenseelva'. Hvis det er riktig, kan det være at de gamle torpingene satte denne elva som sørgrense for interessene sine. Skjelåa (Flesberg-Sigdal) er grenseelv mellom de to kommunene. Den har nok tidligere hett Skilá 'deleelva'. Første ledd er skil 'skille, forskjell'.

Elvers arbeid

Gjennom årtusener har elevene arbeidet møysommelig i terrenget de renner gjennom, med ulike resultater. Skurdalen (Hol) har trolig navn etter et forsvunnet navn på elva fra Skurdalsvatnet til Skurdalsfjorden: Skora 'den som har skåret seg dypt ned'. Navnet er i familie med skurd 'skjæring i tre, treskjæring'. Svori (Ål) er vel bestemt form av svor 'jordskred'. Elva kløyver seg nederst slik at en arm går til Ålvassdraget og en arm til Holvassdraget. Der har det vel hopet seg opp grus- og steindynger som minner om skred. Tyrvla (Hol) er et navn som kan være avledet fra torv. Men navnet kunne også være avledet fra stammen turv- i turv, turve 'sammenfiltret masse'. I det siste tilfellet sikter navnet til at bekken på sin vei har samlet sammen kvist og kvas.

Elvers temperatur

Vann har nødvendigvis temperatur, som skifter. Like fullt er temperaturen permanent fastslått i flere elvenavn. Eitra (Ål) betyr 'den svært kalde'. Det kommer av eitr som vi kjenner fra uttrykket "eitrende kald". Navnet Kula (Ål) kan være av kul 'kuling, blest'. En annen tolking er at navnet må sees i sammenheng med kala 'gjøre kald, få til å fryse', kale 'frost' og kalen 'frossen'. Lya (Ål) er av (h)lýr 'ly, varm, mild'. Verma (Gol) er av varmr 'varm'.

Elver er også vann

Denne sannheten er nøkternt slått fast i navnet Lågen (Numedalslågen). Det kommer av lOgr. Navnet betyr egentlig bare vann, væske, eller ekstrakt, kraft som blir kokt eller presset ut av noe. Ordet er i slekt med det engelske lake og det italienske lago, som begge betyr 'innsjø'. Veia (Nedre Eiker) kan kanskje ha vært Veiga, av veig 'væske, fuktighet'. Votna (Ål) er dannet av vatn. Å-/År- Á er det eldste norske ordet for elv og det samme ord som latinsk aqua 'vann'. Elv (elfr), kanskje av latinsk albus 'hvit' dvs. 'den hvitglinsende', ble i gammelt norsk språk bare brukt om enkelte meget store elver, f.eks. Raumelfr, den nederste del av Glomma. Mot slutten av middelalderen begynte man å bruke ordet elv også om mindre betydelige elver.

Noen skjulte elvenavn

I mange gårdsnavn kan det skjule seg elvenavn som er ute av bruk i dag. Noen slike gamle elvenavn er omtalt ovenfor. Her er noen slike til: Gårdsnavnet Stærnes (Rollag) er trolig etter elvenavnet Sterra, et gammelt navn på Stærnesbekken som har dannet et nes med Bergsjø. Sterra skal være avledet fra stO rr 'starrgras'. Gårdsnavnet Sjåstad (Lier) er trolig etter elvenavnet Skjá 'den klare', som er i slekt med skjár 'gjennomsiktig hinne'. I Tunhovd (Nore og Uvdal) kan første ledd være elvenavnet th_liten_ny
Fotograf: Terje Bautzund 'den svulmende', som er nevnt som mytisk elvenavn i Den eldre Edda. Trolig er dette Røangelvens gamle navn. I Gårdsnavnene Vålen og Valstad (Øvre Eiker) er første ledd Vala, som var navn på Vestfosselva.

Hvis du vil lese mer om elvenavn, skal du få tak i ei bok som heter "Norske Elvenavn, samlede af O. Rygh". Boka ble første gang utgitt i Kristiania i 1904, men den er trykt opp igjen seinere. Buskerud fylkesbibliotek har den.

Om innsjønavn i Buskerud kan du lese i ei bok som heter ”Norske innsjønamn II. Buskerud fylke”. Den er skrevet av Gustav Indrebø og ble utgitt i 1933.

Artikkel - info 
Sist endret 24.04.2012 Terje Bautz
Opprettet 08.11.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut