Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Kommunenavn i Buskerud
Nedenfor er kommune-navnene i Buskerud tolket. Ord skrevet med kursiv er gammelnorske ord.


Av Audun Knappen

Drammen
Navnet har sine eldste kjente røtter i formene Drafn, Drófn og Dramn. I middelalderen var det ved elva ingen by som hadde et slikt navn. Det var vassdraget fra Tyrifjorden til Svelvikstrømmen som het Drafn/Drófn. Det kan vi være sikre på fordi i middelalderskrifter finnes formene Drafn og Drófn brukt om fjorden innenfor Svelvikstrømmen. Dessuten fantes også gården Dramdal (Drafnardalr) på Eiker. Det vil si at navnet Drófn/Drafn også må ha vært brukt om elva.

Navnet på elva kom trolig til først. Opprinnelig var Drófn (hunkjønn) brukt som elvenavn. Fjorden het nok Drafn (hannkjønn), men sagaforfattere og -avskrivere har ikke vært kjent i området. Med det som følge er de to ulike betegnelsene brukt om hverandre i middelalderlitteraturen.

Det var nok de fremmede skuteskippere som i første rekke tok Dramn i bruk som en fellesbetegnelse for de lasteplassene så lå ved elvemunningen. De utenlandske sjøfarere så det mer praktisk å benytte ordet som navn på et anløpsted. Den fastboende befolkning brukte navnet mest om fjorden fordi de hadde andre navn på sine husklynger ved elva. (Navnet Drammen finnes som fjordnavn på kart til etter 1650.)

Hva betyr så dette navnet, Drófn/Drafn/Dramn? Språkhistorisk er det samme ord som det sjeldne drófn 'bølge', som er brukt i gammelnorsk poesi. Det er i familie med draf 'grums' og det nynorske drevje 'bløt masse'. Navnet tolkes derfor som 'den bølgende' eller 'den opprørte, den som har uklart vann'.

FlesbergFlesberg 'Berget som har fles'. Første ledd er fles 'skjær, sva'. I Fleksåsen nordvest for Flesberg kirke er det "flekker" av loddrett, nakent fjell i den ellers skogkledde åsen. Denne åsen har trolig gitt navn til gården Flesberg og til bygda, enten ved at gården har fått navnet sitt etter åsen, eller at gården har fått navnet direkte som 'gården under et flesberg'. Siden har bygda fått navnet.

Flå 'Flom, oversvømmelse'. Flå er nok av samme ord som flæðr 'flom, oversvømmelse.' Det passer godt som navn på elva nederst i Hallingdal. Før elva ble utbygd, kunne det være stor flom både om våren og etter hardt regnvær. Så flat som dalbunnen er på mange steder i Nes og Flå, skulle det ikke så mye til før elva flommet utover de flate markene og voldte stor skade.

Gol Navnet er egentlig et gammelt elvenavn, Górð, som kan ha vært navn på den nederste delen av Hemsil. Det er vanlig at rd blir til tjukk l. Górð har sammenheng med Garða. Begge ord er sprunget ut av garðr 'gjerde, innhegning'. Elvenavnet kan derfor bety 'elva som gjerder inn el. skiller, grenseelva'.

Hemsedal 'Dalen hvor Hemsil renner.' Første ledd er navnet på hovedelva gjennom dalen, Hemsil. Første ledd i elvenavnet er trolig et eldre navn, Hemsa, på elva. Dette ordet er trolig verbet hemse, hamse 'raske sammen'. Brukt i elvenavn tolker en det som 'elva som graver, skamferer'. Siste ledd er sil 'langsomt flytende vann mellom to stryk i ei elv'. Elvenavnet skulle da tolkes som 'elva som renner både vilt og stilleflytende'.

Hol Navnet er egentlig hóll 'frittliggende haug, avrundet høyde'. Navnet er et gammelt gårdsnavn.

Hole Navnet er egentlig Hólar, som er flertall av hóll 'frittliggende haug, avrundet høyde'. Navnet er et gammelt gårdsnavn.

Hurum 'Et område av langstrakte rygger der det blir drevet jakt'. Den eldste skriveformen er Huðrimar. Dagens skrivemåte av navnet kommer av en bøyningsform Huðrimum. Første ledd kommer av et eldgammelt ord som på engelsk er blitt til hunt 'jakt'. Siste ledd er flertall av rimi 'jordrygg, langstrakt forhøyning i terrenget'. Dette ordet med den samme betydningen er brukt fram til vår tid i flere dialekter, bl.a. i Hallingdal der en har brukt ordet rimme eller remme, gjerne i sammensetninger, f.eks. som skogremme 'skogstrimmel, forhøyning bevokst med trær'. Hurum består av mange langsgående åsrygger, i nord-syd-retning. I forhistorisk tid, da Hurum stort sett var skog, ble nok dette området navnsatt av folk fra området rundt, som søkte dit for å drive jakt og fangst.

Kongsberg 'Kongens (sølv-)berg'. I begynnelsen av juli 1623 fant barna Jacob Christoffersen Grosvold og Helga Verp rent sølv i Sandsværfjellet, på gården Loftstuens grunn, da de var ute og gjette gårdens buskap. De fortalte foreldrene sine om funnet, som ble holdt hemmelig noen måneder. I begynnelsen av oktober ble fedrene avslørt da de forsøkte å selge sølv fra funnet.

Kongen i Danmark-Norge, Kristian 4., fikk snart vite om funnet, og i sin begeistring for det kom han til stedet i april 1624 for å se nærmere på gruva. Funngruva var allerede kalt Kongelig Majestets gruve (seinere Kongens gruve). Driften her var satt i gang allerede oktober 1623, straks etter arrestasjonen av de to fedrene. Etter noen dager på stedet dro kongen til Akershus festning i Oslo. Derfra utstedte han 2. mai 1624 flere forordninger i forbindelse med anlegget av sølvverket og byen. Den nye byen ("bergstaden") fikk navnet sitt i den siste forordningen fordi i den het det: "for det 16de: skal og bygges en Pram som skal bruges paa den Strøm, der som Folket skal bo, som kaldes Konningsberg." Konning er samme ord som konge.

Krødsherad 'Bygda ved Krøderen'. Første ledd er en bøyningsform av sjønavnet Kræðir 'Krøderen'. Tolkingen av dette navnet er svært usikker. Det er tolket som at navnet er kommet av kryl 'pukkel'. Betydningen blir da 'den som kryler og kroker seg'. Krøderen er med sin S-form ganske krokete, men den er også innsnevret ved Noresund. En annen tolkning er derfor at navnet må komme av det nynorske kryda 'stimle sammen, flokke seg' og at navnet må bety 'innsjøen som snevrer seg sammen, den smale innsjøen'. Siste ledd er gammelnorsk herað 'bygd, grend'.

Lier Navnet er flertall (h)liðir av (h)líð 'li, åsside'. Kanskje har flertallsformen med de to liene på hver sin motsatte side å gjøre, men flertallsform i stedsnavn er ellers vanlig.

Modum Første ledd er trolig ða '(stor) elv', som vel er Drammenselva. I kildene finnes det spor etter et elvenavn Moða. Navnet sikter til et bosted ved (den store) elva. På Modum kan elva godt ha hett Moða. I historisk tid har elva her vært kalt bl.a. nettopp Storelva, kanskje direkte utledet av det gammelnorske navnet. Siste ledd heimr betyr 'oppholdssted, bosted'. Navnet kan se ut som et gammelt gårdsnavn, men er trolig fra gammelt av et bygdenavn.

Nedre Eiker Eiker-navnet er eikjar som er flertall av eik 'eik, eiketre'. Navnet var først brukt på et prestegjeld i Eiker. Den første søknad om å gjøre Nedre Eiker prestegjeld til eget herred ble fremmet 1. mars Eiketrær1880. Delingen av Eiker herred ble endelig besluttet 25. juli 1884 og approbert ved kongelig resolusjon av 6. mars 1885. Beslutningen ble satt i kraft fra og med 1. juli samme år. Betegnelsen Øvre og Nedre skriver seg fra beliggenheten i det gjennomrennende vassdraget. Vannet renner alltid fra øvre (indre) til nedre (ytre).

Nes Navnet er nes 'nes, framstikkende terrengformasjon'. Neset (to nes) her er det som dannes av Hallingdalselva og Rukkedøla.

Nore og Uvdal Dette kommuneavnet er oppstått ved en sammenslåing av herredene Nore og Uvdal. Nore er nórar som er flertall av nór 'smalt, trangt sund'. Det er innsnevringen i Norefjorden som ligger til grunn for navnet. Uvdal er egentlig uppdalr 'den høytliggende dalen'. Navnet var skrevet Uppdal/Opdal til 1932.

Ringerike Første ledd er folkenavnet (h)ringar som er en flertallsform. Siste ledd er ríki 'rike'. Betydningen er 'riket til Ring-folket'. Det er imidlertid usikkert om folkestammen har gitt navn til landskapet, eller om landskapet har gitt navn til folkestammen, som så igjen har gitt navn til landskapet. Storelva som samler vann fra både Sperillen og Randsfjorden, former store kroker og ringer før den renner ut i Tyrifjorden. Området elva renner gjennom, kan ha vært sentralt i det gamle Ringeriks-landskapet, og det er mulig å tenke seg et stedsnavn på Ring- knyttet til det ringformede løpet til Storelva. Med belegg fra andre steder både i Sverige og Norge, er det mulig å se en språklig sammenheng mellom folkenavnet hringar og ei elv som "ringer" seg fram.

Rollag Det er enighet om at siste ledd er lag 'fiskeplass'. Når det gjelder første ledd, er det lansert minst to tolknings-forslag: Det ene går ut på at første ledd forteller om hvor fiskeplassen lå. Leddet kan komme av et bortkommet navn Rolla på ei sideelv til Lågen. Rollag kan da ha vært en fiskeplass i Lågen der elva renner ut. Det andre går ut på at første ledd forteller hva slags redskap det ble fisket med på fiskeplassen(e). Det norske dialektordet rodda betyr 'vidjekorg til høy', og i gammelnorsk finnes ordet roD_liten_ny
Fotograf: Terje Bautzhafr, som var en håv til å øse opp fisk som var innestengt i notkast. Men viktigere er nok de engelske dialektordene raddle/ruddle, som betyr 'lange stikker vridd inn mellem loddrette staker til gjerde'. Etter dette kan det tenkes at den gammelnorske formen har vært roðlag. Første ledd roD_liten_ny
Fotograf: Terje Bautz kan ha hatt betydningen 'flettverk'. Rollag kan da bety 'stedet der det legges flettverksgjerde' til å fange fisk med.

Røyken (H)raukvin, 'enga ved haugen'. Første ledd er (h)raukr 'dynge, haug'. Siste ledd er vin 'naturlig eng, beite'. Røyken kirke ligger høyt på en svær haug som er temmelig markert sett fra øst og sør. Ved eller på denne haugen har det kanskje ligget en stor gård. Denne gården kan ha gitt navn til bygda, men noen svært gammel gård med det navnet er ikke kjent. Siden den gamle Røyken kirke i sin tid ble bygget på denne haugen, må stedet ha stått sentralt i folks bevissthet. Derfor kan denne haugen/enga ha gitt navnet direkte til bygda rundt.

Sigdal Navnet er etter elvenavnet Simoa som i gammel tid har hett Sigm(á) 'elva som siger'. Første ledd er trolig av síga 'sige, gli'. Siste ledd er á 'å, elv'. Formen med -oa i stedet for -åa finnes også i andre elvenavn i fylket. Sigdal har trolig en gang ha hett Sigmardalr ellerSigmudalr.

Øvre Eiker Opprinnelig et prestegjeld i Eiker. Se Nedre Eiker.

Ål Navnet er trolig áll 'stripe, smal renne', som sikter til den trange dalen med den smale og langstrakte Strandefjorden. Et annet tolkningsforslag er at Ål fra gammelt av er navnet på en gård, f.eks. prestegården, og at navnet derfor må ses i sammenheng med det germanske alh 'tempel'.

Kilder:

Bergwitz, Johan Kielland: Kongsberg som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624-1924, bd.1.1924.
Harssson, Margit: Det norske landskapsnamnet Ringerike. Särtryck av Namn och Bygd nr.94/2004.
Indrebø, Gustav: Stadnamn fraa Oslofjorden. 1929.
Johnsen, Nils: Eiker - Træk av en storbygds saga. 1914.
Moen, Kristian: Kongsberg Sølvverk 1623-1957. 1968.
Myhren, Magne: Merknader til nokre stadnamn i Hallingdal, s.319-332 i
Alhaug/Kruken/Salvesen (red.): Heiderskrift til Nils Hallan på 65-årsdagen 13.desember 1991.
Olsen, Magnus: Stedsnavnstudier. 1912.
Pedersen, Tord: Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, bd.1. Drammen 1961.
Rygh, Oluf/Hjalmar Falk: Norske gaardnavne, bd.5. 1909.
Rygh, Oluf/Karl Rygh: Norske elvenavne. Kristiania 1904.
Sandnes, Jørn/Ola Stemshaug: Norsk stadnamnleksikon, 4.utg. 1997.
Vinger, Sigurd: Namnet Rollag heng saman med ord for fiskeplass. Langs Lågen. Kongsberg1981.

Artikkel - info 
Sist endret 24.04.2012 Terje Bautz
Opprettet 08.11.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut