Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
”Det skranglet og gikk som ei støytekjerre på dårlig vei”. En tur med Lierbanen i gamle dager

”… Toget til Lier stasjon. Togbytte der – til et luntende leketøystog, sånne det dessverre ikke er noen igjen av. Pipen på det vesle lokomotivet var av messing, blank som en skipsklokke. Vognene var en slags små kabinetter på hjul. Togets mål var Svangstranden på sørsiden av Tyrifjorden. Det var mange oppforbakker underveis. Der gikk min far av og plukket prestekrager under farten …”

Slik skildrer forfatteren Johan Borgen en tur med Lierbanen rundt 1910 i erindringsboka ”Barndommens rike”.


Av John W. Jacobsen

Søndager i sommersesongen var det populært for mange å ta tog fra Kristiania (Oslo) eller Drammen til Lier stasjon. Der byttet de over til Lierbanen og fikk en flott tur opp gjennom en frodig dal fram til endestasjonen Svangstrand i Sylling. Ved brygga ventet dampskipet ”Ringerike” og en båtreise på Tyrifjorden til Sundvollen på Lier stasjon 1904Fotograf: Buskerud fylkesfotoarkivRingerike.

Bygd med hakker og spader

Kaptein og brukseier Hans Jacob Hofgaard på Sjåstad gård hadde mer enn andre fått erfare de dårlige kommunikasjonene i Lier på slutten av 1890-årene. Den initiativrike og virkekraftige mannen kom derfor til å gå foran i arbeidet med å få anlagt en privat jernbane på vestsiden av Lierdalen. Han eide store skogarealer, trevarefabrikk og sagbruk. Bedre kommunikasjoner var nødvendig for næringsvirksomheten hans. Men også for persontrafikken kom banen til å få betydning.

Høsten 1901 startet anleggsarbeidene på den 21 kilometer lange strekningen fra Lier stasjon til endestasjonen Svangstrand i Sylling. Spader, hakker og trillebår var arbeidernes viktigste redskaper. Gjennom morenerygger med tonnevis av grus og sand, gjennom leirebakker, over elv og dal, ble linjen ført fram. Ikke en eneste kubikkmeter fjell ble sprengt. For jernbanebygging i Norge var dette helt spesielt.

Leif Thomassen fra Sylling var en av karene på anlegget. Han har fortalt at de arbeidet ti timer per dag i lag som besto av fem mann. På en dag kunne de tjene 3 kroner. Ei bra lønn. Ei vanlig daglønn var den gangen 2 kroner.

I juli 1904 var den smalsporede banen bygd ferdig. Fem stasjoner og fire stoppesteder var lagt langs traseen. Tre bruer var bygd, imponerende byggverk i trekonstruksjoner.

Tirsdag 12.juli 1904 ble banen åpnet i et storstilt arrangement med statsminister Francis Hagerup og stortingspresident Johan Henrik Paasche Thorne som hovedgjester.

Konduktør Thomassens vågestykke på ”Amerikakofferten”

Sjåstad stasjon 1904Fotograf: Buskerud fylkesfotoarkivLierbanen hadde en tid fem personvogner. I tre av dem var det avdelinger både for 2. og 3. klasse. I 2. klasse var det plass til seks passasjerer. De satt på benker trukket med rød plysj. Kontrasten var kupeen i 3. klasse. Her var det 32 sitteplasser på harde trebenker; hver benk med plass for to passasjerer. De to andre vognene inneholdt bare 3. Klasse, dessuten avdeling for konduktør og post med aviser, pakker og mindre gods.

I taket hang parafinlamper med messingbeslag. Spyttebakkene var plassert ved setene. Under hver vogn var det montert koksfyrte ovner, en i hver ende. Fra ovnene ble varmen ført i rør til setene.

Ei personvogn var ekstra fin. Den hadde tilnavnet ”Amerikakofferten”, eller bare ”Kofferten”. Vogna var kjøpt av NSB der den en gang hadde vært brukt som en 2. klasses vogn. ”Kofferten” var malt gul og hadde 22 sitteplasser fordelt på fem benker med polstrede seter. Benkene var plassert tvers over kupeen, uten midtgang. Inn til hver benk var det ei dør med tilgang fra stigbrettet. Her gjorde konduktør Leif Thomassen en halsbrekkende manøver. Under fart åpnet han døra. Og der sto han og klippet billetter før han svingte seg over til neste vogn. Dette var det bare to konduktører som våget. De andre valgte å klippe billettene mens toget sto stille. Leif Thomassen hadde fått god trening da han avtjente verneplikten i kavaleriet. Der var han vant til å kaste seg på en hest i full fart.

Kuvognene måtte ofte tas i bruk

De første årene var passasjertrafikken langt større enn ventet. De fleste var turister som reiste om sommeren. Søndag morgen ved 9-tiden kom tog fra Drammen Svangstrand stasjon 1904Fotograf: Buskerud fylkesfotoarkivog Kristiania inn på Lier stasjon omtrent samtidig. De var ofte fullstappet med turister som kappløp over sporene mot Lierbanens tog for å sikre seg en plass i personvognene. Banens vognmateriell kunne ikke dekke behovet i turistsesongen. Derfor måtte det leies vogner av NSB. En tur med banen var nok ikke bare fornøyelse. En tidligere passasjer beskrev en gang reisen slik: - Toget skrangla og gikk som ei støytekjerre på en dårlig vei. Enda verre ble det nok for passasjerer som ble stuet inn i blåvognene. Det var innelukkede lastevogner beregnet på frakt av kuer og hester som ble satt inn i nødsfall. Men folk var ikke så kravfulle den gangen. Gleden ved å komme ut overskygget det ubekvemme ved reisen.

Flere forhold førte til at banens glansperiode gikk mot slutten, ikke minst konkurransen fra bilene. I 1929 begynte nedbyggingen av banen, og 23. oktober 1932 ble den lagt ned for persontransport. Men ennå var det ikke helt slutt. Fra 1934 til årsskiftet 1936/37 ble strekningen Tronstad – Lier stasjon brukt som transportbane for Tronstad Bruk.

Artikkel - info 
Sist endret 01.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 23.10.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut