Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Fiskum adelige setegård på Eiker
Bak panelet skjuler våningshuset på Nedre Fiskum gård en gammel tømmerbygning. Riktignok har 2.etasje forsvunnet, og mye av tømmeret er borte, men ennå gjenstår det mye av et hus som ble bygget ca. 1615 av den første lensherre på Eiker, Lorens von Hadeln.



Av Einar Sørensen


Hans ”Fischumgaard” viser hvor utbredt herregårdsfenomenet var i disse trakter på 1600-tallet. Fiskum hørte ikke til i herregårdenes toppdivisjon. Gården, som besto av øvre og nedre Fiskum, omfattet ellers bare noen få små gårdsbruk. Byggherren var dessuten en tragisk skikkelse som det gikk svært dårlig med. Det begynte bra, da adelsmannen fra Bremen-traktene i Nordtyskland ble utnevnt til oppsynsmann ved kronens nyopprettede bergverk på Eiker og fikk stilling som lensherre for det nyopprettede Eiker len. Etter tiltredelsen losjerte han i nesten to måneder sammen med kong Christian 4. på Sem. Men herfra gikk det galt, og etter tiårs embetstid detonerte en oppsamlet mengde anklagepunkter mot ham. Etter vitners utsagn hadde Hadeln begått utallige urimeligheter og overgrep mot lokalbefolkningen. De som viste unnfallenhet i å gjøre omfattende pliktarbeide på hovedgården Sem eller levere gratis tømmer, også til gårder som Hadeln disponerte selv, ble straffet vilkårlig med overfall og juling.

Lorens von Hadeln ble avsatt som lensherre. Deretter flyttet han og hustru Becke von Reimarshausen til Fiskum som de hadde gjort til sin setegård, til tross for at de aldri fikk full eiendomsrett. Da alle klagesakene kom opp til doms etter noen år, var godset pantsatt alle veier. I 1626 ble Fiskum beslaglagt av kronen. Hadeln fant seg nå sviktet også av sine standsfeller og overordnede. Familien flyttet nå til gården Rød, som de fikk beholde på nåde og som ble deres nye setegård. Etter fru Beckes død hadde Lorens giftet seg med en Maren Nielsdatter, som var av bondestanden, og det var en utilbørlig ting at en adelsmann giftet seg med en bondedatter. Det hjalp neppe på Hadelns omdømme blant standsfeller. I 1637 døde han under 30-årskrigens tumulter i Tyskland.

Ved beslaget av gården i 1626 ble det nedskrevet en fullstendig fortegnelse over hus og innbo som viser hvordan adelen bodde i Norge. Husene lå på Nedre Fiskum. Hovedhuset besto av tre rom i hver etasje. Den store ”fruerstuen” måler hele 87m2, noe som gjør den til det største kjente tømmerværelse man kjenner til den tid i Norge! Flere rom har rester av dekormaling. Midt på veggen var et høyt trappetårn. Det var også en annen toetasjes bygning og flere mindre tømmerhus rundt tunet. Rett ved siden av ligger Fiskum middelalderkirke som herskapet kunne benytte som gårdskapell. Til Fiskum hørte også en oppgangssag med stor produksjon.

Fiskum fortsatte å være adelig setegård, men ble drevet av gårdsfogder som forvaltet godset på vegne av sine adelige eiere. Så ble Fiskum kronens gods sammen med de andre herregårdene på Eiker, og gården ble deretter forpaktet bort. Først i 1679 solgte kronen unna, og kjøperen var en tømmerforvalter fra Skotselv, Hans Christensen. Denne søkte om å beholde den adelige skattefriheten, men det gikk ikke fordi han ikke hadde skaffet seg rang. Fiskum ble ført opp til skattlegging som en vanlig bondegård, men fortsatte å være en storgård. Eierne, som tok navnet Wendelboe, satt med gården til 1746 da den ble solgt til kjøpmann Jens Krum fra Kongsberg. Han foretok investeringer, og hovedbygningen ble satt i stand – reparasjonene er fortsatt synlige. Den svære stuen ble oppdelt i tre værelser og forstue! I 1801 var Fiskum fortsatt en storgård med 6 husmannsplasser, men i siste del av 1800-tallet var gården delt opp i flere gårdsbruk. Fortsatt røper kulturlandskapet langs Fiskumvannet at det har vært drevet hovedgårdsdrift på store flater.

Artikkel - info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 20.09.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut