Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Hva står i kildene om St.Hallvard?
Legenden forteller en historie, men hva vet vi egentlig om Hallvard Vebjørnsson?



Av Torkild Alsvik

Vi har fått overlevert få historiske kilder om St Hallvard. De tre viktigste er:

- Noen få setninger i Adam av Bremens verk Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificium fra ca 1080.
- To versjoner av den kirkelige helgenlegenden på latin om St Hallvard.
- To korte bruddstykker av en norrøn saga om Hallvard.
De islandske annalene forteller at Hallvard ble drept i 1043. På Island er det også overlevert et kvad om hellige menn som inneholder to strofer om Hallvard.

Adam av Bremen
Adam av Bremen forteller i sitt verk om hva som har hendt i erkebispedømmet Hamburg/Bremen som den gangen omfattet hele Norden. Om Hallvard forteller han kort og godt at han ble drept av to venner da han forsvarte en uvenn. På det stedet han ble gravlagt, skjedde det store undere.
Når vi skal tolke dette utsagnet, må vi bl a. forsøke å forstå hva det betyr at det var to venner som drepte ham, og hvorfor Hallvard forsvarte en uvenn.

Hallvardlegenden
En helgenlegende er skrevet for å ta vare på og spre kjennskapet til vedkommende helgen. Det finnes to versjoner av den latinske legenden om St Hallvard. Den korte er bevart i Breviarium Nidrosiensis fra Nidaros erkebispesete, den lange i Acta Sanctorum, etter et håndskrift i Utrecht i Nederland. Det er vel rimelig å tro at den lange versjonen opprinnelig kommer fra Oslo.
Det er et avsnitt om en handelsreise som skiller de to versjonene. Ellers er de svært parallelle.
Begge begynner med å fortelle at Hallvard var sønn av stormannen Vebjørn og Thorny, som enten var søster eller søsterdatter av drønning Åsta, som var mor til Olav den hellige og Harald Hardråde. Allerede som gutt utmerket Hallvard seg ved gudfryktighet, lydighet og god oppførsel. Han var med faren på handelsferder, og når han skulle dele utbyttet med broren, ga han alltid broren en større del.
Så følger avsnittet som bare finnes i den lange versjonen av legenden. Det forteller om en handelsreise Hallvard gjorde til Gotland (eller Gautland). Her var det en rik mann som het Botvid som la merke til Hallvard. Han sa at han så i ansiktet til Hallvard at han ville få en lysende framtid.
Den siste og lengste delen av legenden er felles for begge versjonene. Her fortelles historien om den gravide kvinnen som Hallvard tok med i båten ut på Drammensfjorden. Mesteparten av avsnittet fylles av to samtaler hvor Hallvard er den som styrer samtalene. Først spurte han kvinnen om hvorfor hun flyktet. Hun svarte at de tre forfølgerne beskyldte henne for tyveri, men hun var villig til å bære jernbyrd for å bevise sin uskyld.
Da mennene var kommet nærmere, ba de Hallvard utlevere kvinnen, men han svarte med å spørre ut dem også, og han påviste manglende logikk i framstillinga deres. Dette gjorde mennene mer rasende, og en av dem skjøt en pil som gjennomboret brystet på Hallvard.
De drepte kvinnen og begrov henne på stranda. De bandt en stein om halsen på Hallvard og senket ham i sjøen. Med Guds nåde ble han seinere funnet flytende med steinen rundt halsen.
En omtrentlig datering av legenden, er et den er skrevet mellom 1150 og 1200.

Hallvardsagaen
Av Hallvardsagaen er det bare bevart et lite stykke av begynnelsen og litt av slutten.
Begynnelsen er som i en islandsk ættesaga. Først nevnes Vebjørn og kona Thorny og hennes slekt. Det er her Lier og Huseby nevnes, og det er her brorens navn, Orm, dukker opp. Dernest presenteres en nabo som het Kolbjørn og bodde på Valle. - Her slutter det første bruddstykket.
Det andre begynner med å fortelle at noen trofaste menn i Lier hadde tatt vare på steinen og de vidjene som var brukt til å feste steinen til Hallvards kropp. Noen sa at disse vidjene hadde spiret i flere år. Etter at Hallvard var ført til Oslo, forteller sagaen at det der skjedde mange velgjerninger for de menn som trodde på Jesus Kristus.
Sagaen er altså skrevet etter at Hallvard ble flyttet til Oslo. Dette skjedde trolig mellom 1100 og 1130. Sagaen er nok noe yngre ? omtrent jevngammel med legenden kanskje?

En variant
Legg merke til at ingen av de skriftlige kilden nevner noen møllestein. Den dukker opp i bildeframstillinger av Hallvard fra høymiddelalderen. Tekstene nevner heller ingen konkrete undere ? bortsett fra at Hallvard fløt opp, noe som vi kan forklare i dag.
Det islandske kvadet, som er fra 1300-tallet, inneholder to strofer om Hallvard. De inneholder to nye opplysninger. Her står det at mennene som skjøt Hallvard sto oppe på land, og at Hallvard holdt opp en tofte for å forsvare seg mot pilene. Det er rimelig å tro at disse opplysningene er fra sagen. Hallvard med toften var også gjengitt i et nå forsvunnet takmaleri fra Vang stavkirke i Valdres. Sagaer inneholder ellers gjerne flere konkrete opplysninger enn en legende, og her har den altså kanskje skilt seg litt fra beretningen i de to latinske legendene.

Artikkel - info 
Sist endret 04.09.2008 Terje Bautz
Opprettet 13.02.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut