Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkel 
Hva skjuler seg i Halvdanshaugen
Midt ute på jordet på Steinsletta i Hole kommune reiser det seg en stolt haug. Halvdanshaugen på Ringerike er et nasjonalmonument og har satt fantasien i sving hos liten og stor i over 1000 år. Hva skjuler den store haugen? Et skip? En konge? Kanskje flere konger? I følge Snorre Sturlasons sagaer er det hodet til selveste Halvdan Svarte som er begravet der.


Av Marie Olaussen

Gravhaugen på Stein har en diameter på rundt 55 meter og er cirka fem meter høy. Rett nord for haugens høyeste punkt finnes det et krater. To sjakter eller ganger går inn mot midten. Arkeologene tror den ene stammer fra gravrøvere i tidligere tider. Den andre sjakta kan være et resultat av jordhenting til hageanlegget på gården Stein en gang på 1800-tallet.

Halvdanshaugen er den største gravhaugen i Buskerud. Der den ligger, på en tilnærmet flat slette, ruver den i terrenget. Rett sør for haugen ligger Stein gård, som tidligere skal ha vært en kongsgård. Ruinene av en tidlig middelalderkirke og en bygdeborg fra folkevandringstida finnes også i området rundt haugen.

I 1991 kom det melding fra Hole kommune om at deler av Halvdanshaugen var i ferd med å synke. På fem år skulle haugen på et punkt ha sunket i overkant av ni centimeter. Arkeologene mente det kunne være ulike grunner til at gravhaugen rører på seg. Var det kanskje endringer i grunnen eller er det rett og slett haugens tyngde som gjorde dette? Eller var det noe inne i selve haugen som var i ferd med å brytes ned? Det ble også spekulert i om ganger laget av rev eller grevling kunne påvirke det gamle kulturminnet.
Disse spørsmålene gjorde at Buskerud fylkeskommune året etter fikk satt i gang målinger av haugen i samarbeid med Hole kommune og Oldsaksamlingen. Målingene kunne ikke bekrefte at haugen synker.

Halvdanshaugen Foto; Margit Harsson

Som en følge av meldingene om at Halvdanshaugen synker graver 26. august 1997 arkeologer fra Universitets Oldsaksamling en to meter bred sjakt som strakk seg fem meter fra haugfoten i sydvestsiden mot sentrum. På det høyeste er sjakten 2,8 meter. Utgravingen blir gjort for å dokumentere eventuelle setninger. Sjakten blir laget med en gravemaskin før arkeologene kan ta til med undersøkelsene sine. De er ikke i tvil om at storhaugen er et byggverk fra forhistorisk tid.

Utgravingene viser at haugen er bygget av vekslende lag av torv og leire. Arkeologene fastslår at haugen er godt bevart. De tar ut en rekke prøver der pollenet og fosfatet i jorda skal analyseres. Det blir også tatt prøver til C14-analyse.
I oktober 1997 blir det gjort fem boringer, ti meter dype, i haugens midtparti. Meningen er å hente opp prøver i lange sylindrer. Rundt fire meter under haugens overflate finner arkeologene en bit bearbeidet treverk. Dette er biter av bjerk, furu og eik. Sammen med dette finner de også ørsmå biter av noe som viser seg å være dun og fjær, i tillegg til en liten lærbit.
En bjerkebit blir datert til år 440-605 e.Kr., mens en furubit viser seg å være fra år 410-540 e.Kr. Dette betyr at haugen er mye eldre enn sagnet sier. Haugen kan være 400 år eldre enn Halvdan Svarte, som har gitt haugen navn. Dette kan punktere myten om Halvdan Svarte på Ringerike. Men arkeologene er ikke så sikre på dette. Mange mener vikingkongen kan være begravet i en såkalt sekundærgrav ? at han ble gravlagt i en haug der noen andre var begravet før ham ? flere hundre år tidligere.

13. september 1997 ble det oppdaget noe som ble oppfattet som en sensasjon av flere av arkeologene. Ved hjelp av en såkalt georadar*) kunne man se en trekantet form, som kunne minne om et halvt skip, i midten av haugen. Formen var spiss i nordenden og ble målt til 10-11 meter lang og 4,5 meter bred på det bredeste. I en rapport fra Universitets Oldsaksamling blir det nevnt at det også kan være en steinlegning. Nye målinger med nytt og mer moderne georadar-utstyr i 1999 kunne ikke bekrefte målingene fra 1997.

*)En georadar sender radiobølger ned i bakken og registrerer ekko fra nedgravde gjenstander. Den består av en målestasjon og en antenne som dras over jordoverflaten.

Kilder: Dokumenter fra arkeolog Inger-Liv Gøytil Lund

Artikkel - info 
Sist endret 29.11.2011 Terje Bautz
Opprettet 13.02.2006 Bjørn Svendsen
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut