Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkelkategori 

1800-1900

Fortellinger Fakta Kart og multimedia

Artikkel [2] 
Et revolusjonerende århundre for Europa, Norge og Buskerud
1800-tallet ble et revolusjonerende århundre for Europa. Så også for Norge. En av de viktigste politiske hendelsene i norgeshistorien hendte 17. mai 1814, da vi fikk vår egen grunnlov.

Hans Nielsen Hauge mflDanmark-Norge kom i krig med Storbritannia i 1807, og med Sverige i 1808. Danmark-Norge sluttet seg til Napoleon i Frankrike. Norge var helt avhengig av å få korn fra Danmark. Men de britiske skipene gjorde alt de kunne for å hindre korntransporten til Norge, og blokkerte norske havner slik at skipene fra Danmark ikke kunne slippe inn. Dette kan vi lese om i diktet ”Terje Vigen” av Henrik Ibsen.

Etter århundrer i union kom det store vendepunktet i Norges historie. Fra å være en underliggende partner i Danmark-Norge får landet sin egen grunnlov. På Eidsvoll i tiden 10. april til 20. mai arbeider 112 representanter fra store deler av landet. Her bestemmes det at Norge skal styres av en folkevalgt nasjonalforsamling, kalt Stortinget. De 112 representantene velger den danske prinsen Kristian Fredrik til konge. Men det varte ikke lenger enn til oktober 1814 før Norge igjen var i union – denne gangen med Sverige. Sveriges og Norges nye konge ble Karl Johan. Men Grunnloven fikk vi beholde.

Tiden før riksforsamlingen kom sammen på Eidsvoll var vanskelig for folk i Norge. Kornblokaden, og uår med sykdom og sult gjorde dødeligheten høy. Kongsberg sølvverk ble midlertidig lagt ned i 1805, og mange ble dermed uten arbeid. Grev Hermann Wedel Jarlsberg var amtmann i Buskerud i 1805-13. Han gjorde hva han kunne for å sikre korn til folket i Norge. Wedel Jarlsberg kom til å spille en viktig rolle på Eidsvoll, som leder for de som ville ha tettere kontakt med Sverige.

Etter 1815 begynte folketallet igjen å stige. I løpet av 60 år ble folketallet fordoblet, fra 0,9 millioner til 1,8 millioner. Det er aldri målt en raskere folkeøkning her i landet. Spedbarnsdødeligheten sank fra 1780-årene. En annen årsak til synkende dødelighet var at koppevaksine begynte å komme i bruk fra 1810. En tredje grunn var at bøndene begynte å dyrke poteter, og dette ble et viktig tilskudd i kostholdet. Ny industri og nye produkter kom i bruk. Drammens Bomuldsspinderi ble grunnlagt etter initiativ av Hans Nielsen Hauge i 1818, og flyttet til Eiker i 1820 (Solberg Spinderi). I de store byene kom parafinlampen i bruk på 1860-tallet. Samferdselen ble bedre. Den Bergenske kongeveien - over Krokskogen på Ringerike - ble åpnet i 1805. Smalsporet jernbane fra Drammen til Ransfjorden ble åpnet i 1868.

Trelasthandelen, som var så viktig for Drammen og Buskerud, hadde ligget nede under blokaden under Napoleonskrigen. Strømsø og Bragernes var blitt slått sammen til byen Drammen i 1811. Krisen i trelasthandelen og de urolige tidene i økonomien etter 1814, førte til at mange trelasthandlere gikk konkurs. Problemene forplantet seg også til bøndene i Hallingdal, som var vant til å selge tømmer. I 1817 samlet flere hundre bønder fra Hallingdal, Valdres og Ringerike seg for å marsjere mot Stortinget for å klage over sine dårlige levekår, der de ble stoppet av militærmakt. 300 bønder ble arrestert, men de slapp fri etter et par uker.

1848 var revolusjonsåret ute i Europa. Dette året ble Marcus Thrane redaktør for ”Drammens Adresse”, men han var for radikal, og ble raskt avsatt. Han stiftet den første arbeiderforening i Norge, den 27.desember 1848 i Drammen. Thrane kalte seg sosialist, og sier om dette: ”Sosialismen vil omstyrte den gamle regel om at den ene skal ha arbeid og den andre lønnen, og innføre den nye regel at enhver skal ha etter sitt arbeide, ti kun et samfunn som hviler på rettferdighet, på rett og sannhet, kun i et sådant samfunn kan det bli sann frihet, likhet og kristelig broderskap mellom menneskene.” I juni 1850 var det 273 arbeiderforeninger i Sør-Norge, med 20.800 medlemmer. I juni 1851 ble Thrane og fem andre fra bevegelsen arrestert. I fire år ble Thrane og flere andre arbeiderledere sittende i arrest, mens myndighetene undersøkte hva de skulle anklages for. Familiene til de fengslede måtte få hjelp av fattigkassa. Thrane ble dømt til tukthus i fire år, hattemaker Knudsen til ni år, og over 200 andre ble også dømt. Etter at han hadde sonet tukthusstraffen, reiste Thrane til Amerika. Du kan lese mer om Marcus Thrane i artikler fra 1800-tallet.

Fedrelandet, nasjonen, norske menn og kvinner var ord som vakte sterke følelser i Norge etter 1814. Nasjonalromantikken blomstret. Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe begynte å samle inn sagn og eventyr, blant annet ved å høre på historier som ble fortalt av folk på Ringerike og Krokskogen. I 1841 kom boka ”Norske Folkeeventyr”. Maleren Peter Nikolai Arbo fra Drammen ble spesialist i å male historiske og mytiske bilder. Han har blant annet malt bildet av ”Åsgårdsreien” som henger i Nasjonalgalleriet. Johan S. Welhaven inspirerte ham, med diktet om Åsgårdsreien. Mange malere besøkte Buskerud og malte motiver herfra i løpet av dette hundreåret. Adolph Tidemand, Johannes Flintoe, og etter hvert Hans Gude, reiste på studieturer i dalene i Buskerud, og over til Vestlandet, og gjorde skisser og tegninger som senere ble brukt i malerier. Disse arbeidene har også gitt oss kunnskap om hvordan folkedraktene så ut i Hallingdal og Numedal på den tiden. Thomas Fearnley malte Labrofossen ved Kongsberg. Fritz Thaulow stiftet Friluftsakademiet på Modum, og samlet sine kunstnerkolleger til ”sommerskole”. Dette var starten på det vi i år 2000 har kalt ”Kunstnerdalen”.

Det ble store barneflokker på 1800-tallet, siden spedbarnsdødeligheten var gått ned. Den store befolkningsveksten førte til mangel på jord. Det åpnet seg nye muligheter: utvandring til Amerika. Etter at Homestead-loven ble vedtatt i 1862, ble det mulig å få fri jord mot et lite oppmålingsgebyr. Hver familieforsørger over 21 år fikk rett til rundt 650 dekar jord gratis, hvis familien dyrket jorda i fem år. Politisk og religiøs frihet var også fristende for mange. Allerede fra 1837 begynte utvandringen fra Buskerud. Noen av de første som dro, var Naterstad-brødrene fra Numedal. Anstein Naterstad reiste tilbake til Norge og fikk med seg et følge på 100 – mest numedøler – til Amerika 1839. Mer enn 90 % av de norske som utvandret i begynnelsen av 1860-årene, slo seg ned i en av de fire statene Minnesota, Wisconsin, Iowa og Illinois.



Kilder:
Norges kulturhistorie Oslo 1980
Aschehougs Norges historie Oslo 1996
Kåre Olav Solhjell: Bygdehistorie for Nore og Uvdal - Nore og Uvdal kommune 1995
Gunnar Ousland: Fagorganisasjonen i Norge Oslo 1974
Artikkel - info