Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkelkategori 

1700-1800

Fortellinger Fakta Kart og multimedia

Artikkel [2] 
Slaget på Norderhov. Flere husmenn og økt bergverksvirksomhet
28. mars 1716 var nok en av de mest dramatiske dagene vi finner i Buskeruds historie. Slaget på Norderhov var en del av den store nordiske krigen, der Karl 12. kjempet for å få herredømme over Norge.
1700-tallet startet ganske rolig for Norges del. Den store nordiske krigen tok til i 1700, men Danmark-Norge kom ikke for alvor med før kong Fredrik 4. i 1709 angrep Skåne. Målet var å hente tilbake landområder som tidligere hadde vært dansk-norske. Kongen feilberegnet motstanden, og ble overkjørt av Karl 12. Både i 1716 og i 1718 var svenske styrker i Norge, begge ganger på Østlandet. Det var på dette første felttoget at kongens soldater hadde som mål å bekjempe både Kristiania og Gjellebekk skanse ved Lier, ca. en mil nord for Drammen. Den 23. mars 1716 angrep 600 svenske dragoner under ledelse av oberst Löwenstjerna. Ved Gjellebekk skanse lå general Lützov med den norske hær og lokale bønder.

Nordmennene angriper - Norderhov 1716Fotograf: UkjentFlere hundre svenske dragoner kom også til prestegården Norderhov på Ringerike 28. mars. Der ble de over natten, men soldatene hadde feilberegnet situasjonen, og et angrep fra norske tropper kom fullstendig overraskende. Store deler av de svenske styrkene ble drept eller tatt til fange. Kong Karl 12. ble drept av en kule to år senere under ett nytt forsøk på å erobre Norge. Etter dette ble 1700-tallet et århundre uten alvorlige krigshandlinger for Norges del.

Husmannsvesenet som hadde utviklet seg på midten av 1600-tallet ble utover 1700-tallet en stadig voksende gruppe. En nær firedobling av husmenn fra 12000 ved starten av århundret til 47000 i 1800. Husmannen hadde som regel en bolig i utkanten av et større gårdsbruk. Sammen med huset hadde de også en liten del jord, som de dyrket ved siden av å jobbe for bonden på gården. Noen husmenn arbeidet ikke for bonden i det hele tatt, men betalte en årlig avgift for å kunne bruke plassen. Disse husmennene hadde ofte egne yrker ved siden av, og tjente sine penger der. Mange steder i Norge ble fiske en viktigere næringsvei enn tidligere. Både tørrfisk, sild og etter hvert også klippfisk skapte arbeidsplasser for mange.

Også bergverkene i Norge økte virksomhetene sine på 1700-tallet. Kongsberg sølvverk nådde sin absolutte storhetstid mot midten av århundret. Rundt 1760 var Kongsberg Norges nest største by etter Bergen, og bergverket hadde over 4200 ansatte, mange av disse var barn. På den tiden var det ikke lover som forhindret barn fra å måtte ta tungt arbeid. Likevel hadde verket en regel om at man måtte være over 18 år for å kunne få jobbe nede i gruvegangene. De som var yngre kunne ta arbeid ”i dagen”. I tillegg til sine ansatte bergmenn var Kongsberg et sentrum for andre yrkesgrupper. I en voksende by er det jobb til mange. Sølvverkets storhetstid kan du lese mer om i en egen artikkel her.

Norge var fortsatt i union med Danmark gjennom hele 1700-tallet, og det var i København de aller fleste beslutningene ble tatt. En tredjedel av inntektene av inntektene statens hadde gikk ut av Norge og inn i investeringer i Danmark. Fra Norge kom det krav om eget universitet og egen bank flere ganger, men kongen sa nei gang på gang. Den norske patriotismen blomstret opp, noe vi kan se i både musikk og diktning. Likevel var det ikke mange som så på dette som en fare for unionen, ikke før århundret 1700 ble til 1800.


Kilder:
Libæk og Stenersen: Norges historie fra istid til oljealder. Grøndahl 1991
Tønnesson (red): Spor i tid. Norge før 1850. Aschehoug 1995
Lier kommune
Ringerike museum

Nøstetangen glass Fotograf: Bjørn Johnsen
Artikkel - info