Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkelkategori 

1500-1600

Fortellinger Fakta Kart og multimedia

Artikkel [2] 
Reformasjon og unionskrig
I begynnelsen av 1500-tallet var misnøyen med den dansk-dominerte unionen sterk både i Norge og i Sverige. Sverige forlater unionen i 1521, og i 1563 starter syv års krig mellom de gamle unionistene. Reformasjonen innføres i dette århundret, og vannsaga revolusjonerer hverdagen her hjemme. 
1500 tallet reformasjonenFotograf: Buskerud fylkeskommunePå 1500-tallet øker folketallet igjen. I begynnelsen av århundret regner vi med at det er 150.000 innbyggere i Norge. I 1660 er tallet oppe i 440.000. Mens middelalderen nærmer seg slutten endrer klimaet seg, det blir varmere i været og lettere å drive åkerbruk igjen. De gamle gårdene som har ligget øde siden svartedauden i 1349 tas nå i bruk.

Trelasthandel var det drevet med siden 1200-tallet, men mot slutten av 1400-tallet kom de første vanndrevne sagene i Norge. Fra å ha hugget til tømmeret med øks, et tungt arbeid som kastet lite av seg, fikk skogbrukerne nå et helt nytt liv. Rettighetene til tømmerproduksjon ble tidlig kjøpt opp av byborgerne, men arbeidsplassene forble der hvor råvarene var å få tak i.

Bragernes-Strømsø, som i dag ligger i Drammen, var på denne tiden det største ladestedet i Norge. I slutten av 1520-årene anløp omtrent 50 skip havnen årlig. Bragernes-Strømsø var en viktig utskipningshavn for tømmer fra innlandet. Hit ble det først fløtet på elvene før det skulle lastes om bord og skipes til utlandet – ofte til Holland eller England. Der var det mangel på tømmer, og forholdene for skogbruk og tømmerproduksjon lå langt bedre til rette her i Norge. Det var ikke noe problem å få fløtet tømmeret ned til ladestedene, og mange havner her på Østlandet var så dype at skipene kunne seile helt inn til bryggene der de skulle lastes. Dette var langt enklere for hollenderne og englenderne enn at tømmeret måtte fraktes over land, slik det ofte var i hjemlandene. En annen fordel var at flere norske havner ennå ikke hadde utviklet et tollsystem på 1500-tallet, slik at kjøperne kunne handle direkte med bøndene uten noen fordyrende mellomledd. I Kobbervig kom dette allerede på 1300-tallet, og ble siden flyttet til ladestedet Bragernes.  Skipsfarten førte til at nordmenn fikk et innblikk i europeiske vaner. Skipene kom lastet med danske varer som korn, malt, erter og gryn. Fra Frankrike og Spania ble det importert salt. Varer som svisker, rosiner og krydder kom også sjøveien, men dette var varer så dyre at folk flest ikke hadde råd til å kjøpe dette.

1513 blir Christian 2. konge over Danmark-Norge. Motstanden mot unionen er fortsatt sterk i Sverige. Landets leder, riksforstander Sten Sture, blir drept, kong Christian 2. erobrer Stockholm i 1520 og blir kronet til konge også for Sverige. Under kroningen bestemmer han seg for å knuse den motstanden mot unionen som er igjen, og startet det vi i dag kjenner som ”Stockholms blodbad”. Han arresterer og henretter mellom åtti og hundre medlemmer av den svenske adelen og geistligheten. En mann som slipper unna er Gustav Vasa. Hans far er drept under blodbadet, og Gustav vil hevne dette. I Tyskland støttes han av hanseatene, og får penger til å organisere et opprør mot danskene. Resultatet blir at Kalmarunionen oppløses i 1923, og Gustav Vasa krones til konge i Sverige. Landet blir igjen en selvstendig nasjon, mens Norge fortsetter å ligge under Danmark til 1814.

I 1536 ble det slått fast at Norge ikke lenger var et rike for seg, men en del av Danmark. Kongen skrev at Norge fra nå av skulle være ”(…)under Danmarks krone til evig tid”.

Året etter kom reformasjonen til Norge. Den katolske kirken skulle reformeres, eller forbedres. Dette skjedde ikke. Resultat ble heller at kirken ble splittet i en rekke nye varianter. Det var da den Evangelisk-Lutherske kirke (protestantismen) fikk satt rot i Norge. Tyskeren Martin Luthers kritikk av den romersk-katolske kirken endte til slutt med opprettelsen av den protestantiske kirken.

Noe av det Luther kritiserte mest var den katolske kirkens salg av såkalte avlatsbrev. De som betalte for slike brev kjøpte seg fri fra synder de hadde gjort, og slapp å tilbringe mye i tid i himmelens venterom, den forferdelige skjærsilden. Luther mente at dette gikk på tvers av det som sto i Bibelen, og så på dette som ”pengeutpressing”. Han var også opptatt av at folk flest skulle få tilgang til å lese Guds ord i Bibelen uten presteskapets innblanding. Dette krevde at Bibelen ble oversatt, og han oversatte selv den første utgaven til tysk. Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten på midten av 1400-tallet var en forutsetning for at folk selv skulle kunne lese sin bibel.

Den katolske kirkens fall snudde situasjonen på hodet i Norge. Fra å eie 40 prosent av all jord i landet og å være en vesentlig maktfaktor, ble nå kirkens eiendommer lagt under kongemakten. Det var altså kongen i København som ble kirkens overhode, ikke paven i Roma. Alle kirkens rikdommer ble underlagt kongen, og gull- og sølvskatter ble sendt til København for å smeltes om. Dette har i ettertid blitt betegnet som en av de verste plyndringene av norske kulturskatter noen sinne.

Alle de tre kongene Christian II, Fredrik I og Christian III, som regjerte fra 1513 til 1559, sympatiserte med lutheranismen. Innføringen av reformasjonen i Danmark hadde ikke vært noe problem. Mange kjente til den lutherske lære fra før. I Norge, derimot, så situasjonen litt annerledes ut. For å innføre den nye kirketradisjonen brukte kong Christian 3. sin hær. Den norske erkebiskopen Olav skulle forsvare den katolske troen, men lyktes ikke. Likevel ble overgangen ganske myk i Norge, siden flere av de katolske prestene fikk fortsette i sine prestegjerninger. Det kan du lese mer om i artikkelen Ostekrigen.

Fra 1563 til 1570 raste det vi i dag kjenner som Sjuårskrigen. Danmark ønsket å fornye Kalmarunionen, Sverige ønsket seg større tilgang til kystområder, og begge var de ute etter områdene rundt Finskebukta. Svenskene angrep Østlandet i 1567, Sarpsborg ble brent, mens innbyggerne i Oslo selv satt fyr på byen sin for at oppgaven med å innta Akershus festning skulle bli vanskeligere for svenskene. Kampene utspant seg både til lands og til vanns, men det var stor forskjell på de ulike hærene. Mens danskekongen brukte en formue på danske, norske og utenlandske leiesoldater, stilte svenskene med en vervet bondehær. Ingen av landene gikk seirende ut av krigen.




Kilder:
Libæk og Stenersen: Norges historie fra istid til oljealder. Grøndahl 1991
Tønnesson (red): Spor i tid. Norge før 1850. Aschehoug 1995
Helle: Grunntrekk i Norsk Historie. Fra vikingtid til våre dager. Universitetsforlaget 1991
Terra Scaniae - www.ts.skane.se
Caplex - Reformasjonen
Artikkel - info