Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkelkategori 

10000-2500fkr

Klikk HER for å se artikler i denne kategorien
Artikkel [2] 
Bergkunst i Skogerveien og på Åskollen, Drammen
Bergkunst er en samlebetegnelse for alle typer helleristninger og hellemalinger. Ordet helleristning er et svensk låneord – hällristning. ”Häll” betyr på norsk ”bergflate”, og ikke ”helle”. ”Ristning” betyr strengt tatt at figurene er risset eller skåret inn i berget. De aller fleste figurene er derimot hugget inn med et hardt steinredskap.


Av Lars Groseth

Figurene i Skogerveien og på Åskollen ble sannsynligvis hugget i eldre steinalder, for omkring 6000 år siden. Den gang sto havet helt opp til helleristningene som i dag ligger 60 meter over havet. De ble laget av mennesker som levde av jakt, fiske og sanking. Bergkunst av denne typen kalles gjerne veideristninger fordi de knyttes til en levevei hvor jakt – veide – var en viktig del. Skogerveien og Åskollen er 2 av 11 steder på Østlandet med veideristninger. I Buskerud er det også veideristninger ved Geithus i Modum kommune.

Helleristningene i Skogerveien 8 ble funnet i 1930. Da naboen på andre siden av veien fikk se figurene, mente han å ha sett liknende figurer på sin eiendom da han bygde sitt hus i 1913. Gårdsplassen hans ble gravd opp, og dermed ble også disse figurene kjent. I dag ligger figurene under jord og grus igjen.

Helleristning1
Fotograf: Ill. fra Eivind S. Engelstad
Figurene i Skogerveien 8 øverst og Skogerveien 3 nederst. De nederste er i dag tildekket.

Illustrasjonene hentet fra: Eivind S. Engelstad ”Østnorske ristninger og malinger av den arktiske gruppen” 1934.

Helleristning2
Fotograf: Ill. hentet fra Eivind S. Engelstad


Skogerveien er det eneste stedet på Østlandet hvor det både er figurer av sjødyr og landdyr. På bildet kan du se hval, fisk og hjortedyr. Hvalen kan være en nise, og fiskene kan være kveite. De fleste hjortedyrene er nok elg. Det er også en menneskefigur bak den ene fisken. I tillegg er det en del figurer som ikke er så enkle å forstå. Noen har foreslått at de ovale figurene på feltet nederst skal illustrere fangstfeller. Figurene er i dag malt røde, men det er ikke noe som tyder på at de ble fargelagt i steinalderen. De er oppmalt for å gjøre dem mer synlig for oss.

Den store elgfiguren på Åskollen ble oppdaget allerede på slutten av 1850-årene. Selve stedet hvor figuren ligger gikk imidlertid i glemmeboken. Etter intens leting ble den gjenfunnet på nytt i 1916. Det er i dag kjent 5 figurer på dette svaberget som domineres av den flotte elgfiguren med gevir. Det ble i 1916 også funnet en fuglefigur (nr 3). Ved en undersøkelse i 1932 ble det i tillegg til de 2 kjente figurene funnet det som kan være ment å ligne et spor etter en elgklov (nr 4). I 1975 ble det funnet ytterligere en elgfigur, samt en ubestemmelig liten figur.

Helleristning3
Fotograf: ill. hentet fra Egil Mikkelsen
Figurene på Åskollen. Illustrasjonen hentet fra: Egil Mikkelsen ”Østnorske veidereistninger – Kronologi og øko-kulturelt miljø” i Viking1976.

Vi vet ikke hvorfor menneskene i steinalderen lagde slike figurer på fjellet. Likevel tror arkeologer at figurene hadde en religiøs mening. Kanskje ble de laget av en sjaman, og at det som var viktig var selve huggingen av figuren. En sjaman er i mange kjente stammesamfunn fra vår tid en person med spesielle evner, gjerne som medisinmann og åndemaner. En åndemaner kan ha kontakt med det overnaturlige og hellige, og da gjerne gjennom spesielle ritualer. Kanskje var huggingen av figurene i fjellet del av et ritual?

Noen arkeologer mener også at figurene ble laget for å bringe jaktlykke, såkalt jaktmagi.

Dyra som er avbildet var i hvert fall sikkert viktig som mat for menneskene i eldre steinalder.

Artikkel - info