Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Artikkelkategori 

0-700

Klikk HER for å se artikler i denne kategorien
Artikkel [2] 
Kokegroper
Matlaging i kokegroper er en gammel skikk som går helt tilbake til yngre bronsealder, det vil si for over 2500-3000 år tilbake. Denne måten å koke mat på kan man fremdeles finne flere steder i verden, blant annet på enkelte øyer i Stillehavet, men her til lands tok det trolig slutt en gang i løpet av middelalderen.


Av Unni Grøtberg

Hva er ei kokegrop?

Ei kokegrop er de fysiske levningene etter en bestemt måte å tilberede mat på. Maten blir ikke stekt, men kokt i disse gropene, derav navnet. Selve kokegropa består av ei grop som er gravd ned i bakken. I denne blir det brent et bål for å varme opp steiner. Formen på gropa kan variere, og det finnes både runde, ovale og firekantede kokegroper. Størrelsen varierer også, og de kan være fra under en meter til tre meter i diameter og ti til femti cm dype. Kokegropene kan ligge enkeltvis eller på felt med mange groper. Disse feltene blir vanligvis datert til eldre jernalder, det vil si perioden fra 500 f.Kr. til 560 e.Kr.

Hvordan ser kokegropene ut når arkeologene graver dem frem?

Kokegrop funnet på Sokna i 2007. Foto: Buskerud fylkeskommuneKokegroper er en type fornminne man kan finne både på høyfjellet og i lavlandet. De finnes i utmark, for eksempel i skogen, og i dyrket mark under matjordlaget på jordene. Kokegroper som blir funnet i utmark ser ut som en forsenkning eller grunn grop i bakken. Når disse blir gravd ut av arkeologene, ser man at gropa har vært dypere og er fylt med brent stein og kull. I dyrket mark må man først fjerne det øverste laget med jord med gravemaskin, det som bonden arbeider med blant annet når han pløyer. Under dette laget med jord har undergrunnen ofte en annen farge enn jorda over. Hvis noe har blitt gravd ned i bakken, kan man ofte se dette som lysere eller mørkere ”flekker” på bakken. Etter bruk er kokegropene som oftest fylt med trekull og steiner som har blitt utsatt for høye temperaturer, samt jord og sand. Når steinene blir varmet opp på bålet som blir brent i gropa, blir de sotete og sprekker, og er lette å kjenne igjen. Kokegropene er ofte mørkere enn bakken rundt, fordi de inneholder så mye kull. Man kan også finne de karakteristiske brente steinene i disse mørke ”flekkene”. Hvis det har blitt dyrket i området der det er ei kokegrop er ikke hele gropa bevart. Den øverste delen er sannsynligvis pløyd vekk, i motsetning til de som blir funnet i utmark.

Når lagde man mat i kokegroper?

Kokegropene ble nok ikke brukt til hverdagsmat. Til det er det funnet for få. Kokegroper var noe man brukte ved spesielle anledninger. De fleste arkeologer ser ut til å være enige om at kokegropene har vært et element i førkristen religion. Kanskje har maten som ble laget i gropene vært et matoffer, det vil si et måltid spist til gudenes ære. Kokegroper kan ligge i forbindelse med gravfelt, og måltidene kan ha blitt inntatt på hellige steder. Det er blant annet funnet kokegroper i forbindelse med det store gravfeltet på Veien utenfor Hønefoss i Buskerud.

Mat fra kokegroper har trolig vært en viktig del av større sammenkomster og fester. Dette kan være fester tilknyttet religion, slik som årtidsfester eller overgangsriter,* eller sammenkomster for å diskutere politikk og løse konflikter.

Moderne eksperimenter

Flere ganger de siste åra har det blitt gjort forsøk med å tilberede mat i kokegroper. Man har da gravd ei grop i bakken. Størrelsen avhenger av mengden kjøtt man ønsker å koke. Enkelte ganger har man hatt sand i bunnen, fordi sand holder bedre på varme enn jord. Gropa blir fylt med ved og den blir tent på. Steinene som har blitt brukt har vært på størrelse med to knyttnever, noe større hvis det dreier seg om store kjøttstykker. Steinene legges i bålet når det har fått god fyr, og bør ligge der ca 1½ time.

Steinene tas ut av gropa med spade, siden de er veldig varme. Kjøttet pakkes inn. I eksperimentene er det brukt både aluminiumsfolie og løv. Når kokegropene var i bruk her til lands ble det nok brukt en eller annen form for planter til å pakke kjøttet inn i, siden aluminiumsfolie er en moderne oppfinnelse. Kjøttet legges i gropa, dekket av de varme steinene, og torv blir lagt på toppen. Lammelår tar det for eksempel rundt en time å lage.


 

Artikkel - info