Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Drafn av Drammen 1863

NY SERIE I HISTORIEBOKA: "Gamle Lier"

Tekster og bilder fra 30 år med Lierkalender i regi av Lier Historielag.
I alle år har Truls Hallingstad skrevet tekster til de historiske bildene.
Historieboka har fått tillatelse til å videreformidle et utvalg bilder og tekster fra de 30 kalendrene.
Mange av kalendrene finnes på lager og kan bestilles fra Lier Historielag : 32 84 69 25

Drafn Seilskuta "Drafn" ble bygd i 1863 og var eid av Engebret Syvertsen på Gilhus

Klikk bildet for zoom

Vår ære og vår makt, har hvite seil oss brakt. Skutebilder på veggen forteller om stolte tradisjoner fra Norges storhetstid som skipsfartnasjon. Slike bilder henger helst i sjøfartsbyenes hjem, men landsbygda i Lier hadde også et vistt maritimt og blått miljø i skyggen av alt det grønne. Dette bildet forteller litt om det.
Fra tid til annen bodde det skippere og redere ved bygdas sjøside. En av dem var Cæsar Boeck. Han bodde på Høvik. "Lierstrandens baggata" fikk navn etter ham. Utenfor på fjorden lå gjerne et av hans skip i opplag om vinteren. Det het "Nordstjernen". I Gilhusbukta lå det også et stort skip i vinterkvarter. Det var barken "Drafn".
På bildet, som er et foto av et maleri av L.P.Sjøstøm fra 1892 ser vi den flotte Lierskuta i rom sjø. Alle 20 seil er satt og den seiler bidevind for babords halser i en lett bris.
For bygdefolk og veifarende må skipet ha vært et blikkfang der det lå i isen like utenfor Amtmannsvingen med den imponerende høye riggen. Skipper og reder var Engebret Syvertsen. Han var fra Drammen, men gift med Anette Henrikke, datter av Morten Hansen Grimsøen på en av Gilhusgårdene. Paret overtok senere gården og Syvertsen sluttet trolig på sjøen etter at han forliste med "Drafn" utenfor Kristiansand i 1905.
De lokale skutene seilte sjelden på de fjernere farvann. For det meste gikk de med trelast, gjerne fra Østersjøhavner, og bestemt for England eller andre nordeuropeiske land. Returlast, om de fikk noe, var gjerne kull eller koks. De seilte i sommerhalvåret, til henimot jul. Om våren gjalt det å komme ut av isen så fort som mulig, og ha skip og mannskap klart. Skipperne i Svelvik kom gjerne først i fart. Inne i fjorden hendte det, hvis våren var sein, at det måtte felles innsats til for å "vekke" råk så skutene kunne komme ut.
"Drafn" var bygd i 1863. Den er rigget som tremastet bark. Riggen består av formast, stormast og mesanmast, de to første med råseil, den siste med gaffelseil. Bark er fransk og betyr båt. Som skipstype hadde den gjerne tre master, men det ble bygget barkriggede skip med både fire og fem master. Kjennetgnet var rær på alle master forfra og gaffelseil på aktermasten. Hvert seil hadde navn, hvert tau og hver talje, og alt om bord måtte alltid være på rett plass slik at kommandi ble fortått, og seil og skip kunne manøvreres i stupende mørke og under alle slags forhold.
De små parts- eller enmannsrederiene hadde oftest bare et skip. De største var rigget som bark. Litt mindre var skipstypene brigg og skonnert, de hadde to master. Briggen med rær på begge master, skonnerten bare på formasten.
Info 
Sist endret 20.02.2013 Terje Bautz
Opprettet 20.02.2013 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut