Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Gråtass i skogbruket 1956
NY SERIE I HISTORIEBOKA: "Gamle Lier"

Tekster og bilder fra 30 år med Lierkalender i regi av Lier Historielag.
I alle år har Truls Hallingstad skrevet tekster til de historiske bildene.
Historieboka har fått tillatelse til å videreformidle et utvalg bilder og tekster fra de 30 kalendrene.
Mange av kalendrene finnes på lager og kan bestilles fra Lier Historielag : 32 84 69 25

tømmertraktor "Gråtass" i skogbruket 1956.
Mange trodde at dette var fremtidens driftsmåte.

Klikk bildet for zoom

Foto fra Lier Historielags bildesamling

Fremtidens skogsmaskin trodde nok mange dette var på den tiden bildet er fra, 1956-57. Motorsaga hadde avløst tigersvansen og var i gang med å henvise øksa til hoggestabben, øksa som i flere hundre år hadde vært hoggerens eneste redskap. Nå var hestens hegemoni i tømmerskogen også truet av motorens og maskinenes tidsalder, av folketraktoren Ferguson. Den hadde allerede på kort tid revolusjonert landbruket, liten og lett som den var, med sitt enkle og geniale hydrauliske løftesystem og 3-punkts opphenging.
Ole Haugen på Landfall var en av dem som satte belter på "gråtassen" da høsten kom og det nærmet seg tid for tømmerkjøring. Traktoren skulle inn i hestens sted og trekke tømmerlass fra skogene omkring Eiksetra ned til bygds. På bildet sitter han bak rattet, sånn passe skjermet mot sno og føyke av en skarve frontrute uten vinduspusser. Fergusonen er utstyrt med et spesialsydd forkle på sidene. Det skulle lede noe av varmen fra motoren bakover og avgi en liten lunk til kjøreren i vinterkulda.
Lasset, som kan være anslagsvis 5 kubikk med sliptømmer, ligger fastgjort med trosser og bendebjønn på en tilpasset, tradisjonell tømmerrustning med staker og veimeier, en todelt "geitedoning" med evne til å følge traktoren i svinger og staup.
Det var mange som var med på denne famlende innføringen av mekanisert skogbruk, men "gråtassen" ble ikke fremtidens skogsmaskin. Nå er det lassbærerne som tar virket ut av skogen, med egen lessekran og 12-14 kubikk i vendinga. Hoggernes jobb utføres av kjempestore prosessorer som feller, kvister, måler og kapper i en fortløpende prosess,- og som har innebygd computer. I sin digitale hjerne vurderer den verdien av det nedlagte treet og holder regnskap med lengde, toppmål, kubikkinnhold og sortiment for hver stokk. Dataene kan overføres umiddelbart til skogeierens hjemme-PC.
Lier er ikke av de typiske skogsbygdene, men skogen og næring knyttet til den har vært en viktig del av næringslivet og har gitt mange arbeidsplasser. Størst betydning har skogen hatt i den nordre delen av bygda og utover vestsida. Vinterhalvåret var skogens sesong, som sommeren var for bonden. Nær halvparten av den produktive skogen i Lier er gårdsskog.
I år er det 110 år siden Lier skogeierforening ble stiftet for å ivareta skogeiernes interesser. Nå heter det Lier Skogeierlag.
Info 
Sist endret 29.01.2013 Terje Bautz
Opprettet 29.01.2013 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut