Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Knutsen, Knut Hermod
Knut Hermod Knutsen var Lhote-elev og Holmsbumaler. Han var født i Drammen 1900 og døde i Holmsbu i 1967.


Av Einar Sørensen

Foreldrene var fylkeskasserer Oscar Knutsen og Kirsten Corneliussen. Knutsens kunstutdannelse begynte egentlig i Latinskolens tegneundervisning under Nils Skjelbred. Slik hadde han en bakgrunn som lignet Erling Clausens. Knut ville bli arkitekt og startet opp som murerlærling, men isteden fortsatte han på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1919-20. Etter dette gikk han på Kunstakademiet under Christian Krohg og Halfdan Strøm i de neste to årene. Deretter søkte han kunstakademiet i Dresden hvor han tilbrakte tre år. Omkring 1925 kom han til Paris og studerte hos André Lhote 1925-26. Knutsen var således en av en gruppe drammensmalere som hadde samme akademiutdannelse og som avsluttet studiene med et opphold i Paris. Blant disse var de viktigste Reidar Lampe (f. 1887), Erling Clausen (f. 1893) og Eugen Lahell (f. 1896). Lampe og Clausen ble typiske hjemstavnsmalere, og det samme kan gjøres gjeldende i en viss utstrekning for Knutsen, mens Lahell skilte seg ut. Knutsen var yngst av disse.

1

Portrett av grosserer Franz Krüper, 1924, i sterkt fransk påvirket malemåte. Foto Bjørn Johnsen.


Etter at utdannelsen var avsluttet bosatte Knutsen seg i Oslo, men bevarte en tett tilknytning til Drammen. Han giftet seg med Vesla Bang, og fra 1920-årene ble alle somrene tilbrakt på Holmsbu hvor det nå fantes en etablert kunstnerkoloni som gjorde seg bemerket. I likhet med sin litt eldre bykollega Erling Clausen (s.d.,) begynte Knutsen å male motiver fra Holmsbu, der han arvet en 12 måls eiendom i Støa, litt ovenfor Henrik Sørensens hus. Huset han bygde her i 1935 kalte han ”Oscars Borg” etter faren.

2 Helfigurs portrett av konsul, grosserer Jørgen Rudolph i ridedrakt, 1928, plasserer seg inn i samtidens overklasseportretter holdt i den store representative portrettstilen.

Motiver fra Holmsbu ble viktige for ham. Knutsen malte i en frisk impresjonistisk litt Cézanne-aktig naturalisme med grovpenslede strøk. Særlig i portrettene og aktbildene mestret han formen, og han var en av de mest begavede portrettmalere i sin tid og hyppig benyttet når byens bedre borgere, fremstående politikere og forretningseier lot seg portrettere. Blant disse kan fremheves skuespiller Per Aabel, 1926 og redaktør Torgeir Vraa. Landskapene kretset ofte om bugnende hager og blomstrende frukttrær, der fargebehandlingen kunne ta overhånd. Et utall ganger stilte han ut i Drammens Kunstforening mellom 1927 og minneutstillingen i 1968. Foreningen kjøpte bilde til utlodning alt i 1925. Separatutstilling hadde han en rekke ganger i Blomqvist Kunsthandel mellom 1924 og 1940. Mens Knutsen i 1920-årene briljerte med elegante utsnitt og oppbud av farger, ble hans bilder mot slutten av livet mer stereotype. Blant hans offentlige dekorasjonsarbeider kan nevnes: Oljemaleri i det ombygde Tangen gravkapell 1932.

3 Fra Holmsbu, 1941. Drammens Museum

I sin testamentariske gave til Drammen kommune inngikk 76 landskapsbilder som er fordelt på kommunale institusjoner i byen. Rekken av offentlige portretter er uendelig lang, men kvaliteten avtok mot slutten av livet, som i portrettet av H. M. Kong Olav V. i St. Olavs klubb, Drammen. Holmsbu-kolonien av malere ble meget tallrik, ikke minst av drammenskunstnere. Da Drammens Kunstforening laget en utstilling om Holmsbu-malerne var det ikke mindre enn 14 stykker som var representert. Ved sin død i 1967 skjenket Knut Hermod Knutsen eiendommen i Holmsbu med to hytter, atelier, verksted og malerisamling til Drammen kommune. Eiendommen er nå feriested for kunstnere og kunsthåndverkere.

4 Ung pike, 1955

Litteratur:

Norsk kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s. 565-566.
Alsvik, Henning, Drammens Kunstforening 1867-1967, Drammen 1967, reg. s.
Thorson, Odd W., Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen 1981, bd. 4, s. 93, 301, 311, 556, 590, 601, 604-609.
Eier, S. L., Hurum historie, Hurum 1969, bd. 2, s. 474, 506, 508-514, 518, 521.
Drammenskunstnere gjennom 200 år, Drammens Museum 2010, s. 35, 40.

Info 
Sist endret 30.04.2012 Terje Bautz
Opprettet 30.04.2012 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut