Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Da jeg fløy under Drammensbrua


Fortalt av Tor Jacob Espedal

Jeg hadde min egen Fairchild Cornell PT 26 den gang forteller Tor Jakob. Dvs. jeg hadde egentlig to. Fra 1962 hadde jeg et av disse flotte skoleflyene, med registreringen LN-BIK. Cornellene stammet egentlig fra flyvåpenets Canada- periode under krigen. Flyvåpenet ble utstyrt med mange av disse skoleflyene for elementærutdanning av flyvere til forsvaret. Utdannelsen foregikk i leiren "Little Norway" i Canada. Etter krigen ble flyene flyttet til England, hvor utdannelsen fortsatte, og så kom de hjem til Norge og dannet grunnlaget for forsvarets flyskole på Værnes.

BIF-FAKE

Manipulert bilde av Fairchild Cornell LN-BIF på vei mot Drammensbrua en deilig søndagsmorgen på sekstitallet.
Selvfølgelig var det ingen tilstede for å fotografere begivenheten den gang.
Fotomontasje: Stein Gulli.

Klikk på bildet for å se større utgave

Ved utfasingen fra flyskolen på slutten av nittenfemtitallet fikk NAK tildelt flytypen, som så igjen ble tildelt de lokale flyklubbene, og noen ble solgt til private. Drammen Flyklubb fikk tidlig tildelt en Cornell, og jeg fikk etter hvert god trening på typen. Faktisk følte jeg at flyet gjorde akkurat det jeg bad om, selv om motorkraften ikke var den kraftigste på den tiden. Flyets sekssylindrede Ranger rekke-motor hadde kun 200 HK, men ved respektfull behandling kunne en få flyet til å utføre det meste. Imidlertid ble det ganske raskt innført begrensninger på bruken, siden vingens hovedbjelke, som var av tre, etter tyve års bruk begynte å vise visse alderstegn. Flyene fikk derfor ganske kort levetid. Cornell nr. 2 fikk jeg derfor kjøpt etter at vingens hovedbjelke var skiftet, og denne maskinen var den eneste av typen, som var godkjent på midten av nittensekstitallet. Jeg fikk sikret meg Fairchild Cornell LN-BIF da de som eide Rygge Flyklubbs maskin, solgte sitt eksemplar av arten. Dette var det flyet som Oddvar Rygg fortalte om i VG den 9. august 2010. Det hadde tydeligvis opplevd mye rart, og fortsatt opplevde denne Cornellen en del spennende ting , og en av turene sitter spikret i minnet:

Jeg fikk med en kamerat tidlig en søndags morgen: Vi entret cockpiten ved å dra pleksihetten bakover. Sjekket at det var bensin på tanken, spente oss fast med flyet trepunkts sikkerhetsseler. Det var to skulderseler og et mavebelte som ble låst med en sylindrisk lås på maven. Det var kun å dreie på låsen så spratt de tre selene ut og man var fri. Så var det en liten omgang med snapsepumpen for å gi forgasseren bensin. Deretter slo man på magnetene og dro i gang de 200 hestekreftene. Rangermotoren ga fra seg en nydelig lyd for en entusiast. Så var det å varmkjøre motoren. Flaps ble satt i take off posisjon, mens vi hadde en liten passiar over flyets intercom anlegg. Dette besto av en slange med trakt som man snakket i og som endte opp i et headsett over ørene. Enkelt og greit, men det virket. Da viserne viste varm motor, var det å takse ut på stripa, gi full gass, løfte halehjulet før vi langsomt trakk stikka mot oss og lot oss føre opp i det blå.

Været var strålende i det vi fløy nedover Drammensdalen og fulgte elven. Stadig lavere og da brua var i sikte og alt lå til rette, så ble fristelsen for stor. Tidligere hadde jeg testet dette med å fly lavt over vann. Det hadde vist seg at hvis flyet fikk nok hastighet, så ble vannet faktisk så hardt at man kunne sette hjulene ned og la flyet rulle på vannet med høy hale. Drammenselven lå som et speil denne søndagsmorgen, spenn nummer tre fra Strømsøsiden lå fristene foran oss. Det var her isbryterne og slepebåtene pleide å gå, så jeg viste at spennet var stort nok. Jeg la flyets hjul nesten ned på vannet, ga motoren full gass og styrte inn mot det nevnte bruspennet. Brua var nesten folketom på denne tiden av døgnet, kun en person var ute å gikk. Målet vokste rask foran oss. Skulle vi allikevel trekke stikka litt til oss og fly over? Nei, her skulle det passeres under. Krigens Spitfirepiloter hadde tatt denne testen for å sjekke nervene. Jeg lot det stå til og vi forsvant under brua. Det kunne ikke vært mange centimeter fra hjulene og til vannflaten, ei heller fra vingespissene til brospennene, men jeg viste at det gikk. Og så var vi under og kunne trekke opp på den andre siden. Det gikk fort ja. Noen svettedråper ble tørket bort mens vi steg opp til normal flyhøyde.

Fairchild Cornell Flyvåpenets skolefly Fairchild PT-26 FA Cornell i norske farger under taket i Danmarks Tekniske Museum i 2001. Dette flyet ble til i 1943 som USAF 43-4640. Det ankom Toronto i kasse og ble aldri montert og brukt i Canada. Den 29. juni 1944 ble flyet overtatt av RNoAF og i 1945 gikk turen til den norske flyskolen Winkleigh i UK som EW581. Da denne flyskolen ble nedlagt kom flyet til Norge, fikk flyvåpenets registrering L-DI før det ble overlatt til Norsk Aero Klubb og ble sivilregistrert LN-BIF. Etter en tid i Stavanger flyklubb finner vi detsamme flyet på Rygge i 1963 operert av Rygge Flyklybb, men registrert på tre privatpersoner Alf Tveter, Harry Skovly og Rolf Brynildsen. (Det var i denne perioden LN-BIF ble fløyet av den legendariske Oddvar Rygg, hvis stunt ble gjenskapt på Jarlsberg i 2010.)Så ble flyet solgt til Thor Jacob Espedal i 1965 og som foretok den famøse flyturen under Drammensbrua. Etter to år solgte Thor Jacob flyet til Den kongelige danske Aeroklubb for Kr. 2314,82 inkl. mva. Som vi ser av bildet havnet det i Danmark som museumsgjenstand i norske farger fra Little Norway epoken.
Foto: Stein Gulli.

Klikk på bildet for å se større utgave


Men turen skulle få sitt etterspill. Den ene personen på brua var en politimann som skulle tidlig på jobb. Han hadde selvfølgelig sett flyets kjenningstegn som var malt med store bokstaver, i det vi føyk under. Resten av turen gikk mer normalt da vi fløy til basen og landet. Men vel hjemme ringte telefonen, og en stemme kunne fortelle at denne gangen skulle ikke flyveren slippe unna. I cockpit satt det nemlig et skilt som minte om at "Snittflygning og fotografering forbudt". Anmeldelsen for flyturen ankom i posten, men saken ble henlagt pga. bevisets stilling, og siden det aldri ble hørt noe mer om hendelsen, så var det heller ingen grunn til å purre den opp. Så slik endte det da Cornellen fløy under Drammensbrua.

Men selv om Cornellen var et herlig fly, så var det andre ting som tok mer av tiden, så LN-BIF ble solgt til Kongelig Dansk Aeroklubb i København på slutten av 1967. Den ble derfor slettet av det norske registeret. Danskene, som lot sine mannskaper trene med det norske flyvåpenet i Canada under krigen, hadde også interesse av Cornellflyet. Det ble derfor oppmalt slik som det så ut med norske farger fra Canadaperioden og utstilt på Egeskov Veteranmuseum.

Dette museet eksisterer dessverre ikke lenger, men det gjør Cornellen. Den henger i taket på Danmarks Tekniske Museum i Helsingør. Så hvis noen ønsker å se en virkelig veteran med mange meritter, så er det bare å ta en tur dit.

Info 
Sist endret 31.08.2010 Terje Bautz
Opprettet 31.08.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut