View Part
| Tivoli i byen i 1955 | | Seint på høsten rigga dem alltid tivoli på løkka. Varm, mørk høstkveld med farga lyspærer og sulten jakt på nye inntrykk. |
Av Terje Bautz
Vi gutta syntes at radiobiler var noe av det ypperste mennesket hadde skapt. Jeg husker at jeg lurte på hvorfor det het radiobiler! Akkurat det fant jeg aldri ut. De fikk strøm på samme måte som by-trikken,- gjennom ei stang som gikk opp i taket.
Det gikk hardt for seg på radiobilbanen. Ofte endte det i mølje og et svare strev med å dra biler fra hverandre. Det hendte at vi gutta lærte noen nye ord av vakta da!Tivoli var eksotisk. De som jobba der hadde brylkrem i håret, gikk med spisse, svarte sko og snakka svensk.  I et telt var det satt opp masse spilleautomatkasser for 5 øringer. Drømmen om storgevinst dreiv oss gutta til svindel. Vi fikk tak i stanseskiver av riktig format, men gevinst husker jeg ikke. Men lukta husker jeg godt,- av mørk, varm høst og sukkerspinn.
Dagen etter dro vi dit i dagslys. Det skulle vi ikke gjort. Virkeligheten var sliten, harsk og flekkete.
Tivoli tilhører mørkets opplevelser og lyset bør jo helst være mildt over gamle minner. |
|
|
|
|