Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Sukker ble regnet som medisin på 1500’tallet
På 1500’tallet fikk du kjøpt sukker på apoteket. Det var dyrt og neppe noe for vanlige folk.
Etter hvert bygges det storindustri basert på råsaft fra planten sukkerrør.


Av Terje Bautz

Ifølge en gammel beretning var det Alexander den store som tok med sukkerrør fra India til Hellas. En av hans generaler skal ha sagt om planten at den var et ”rør som lager honning uten bier”.

Honning
I årtusener har menneskene satt pris på søtsmak. Våre forfedre brukte honning. I begynnelsen fra ville bier før de etter hvert lærte å holde bier i spesielle kuber. I Arana-grottene i Spania finnes 12000 år gamle hulemalerier som viser kvinner som sanker honning.

Det hvite gull
I begynnelsen var sukker svært dyrt og fikk navnet ”det hvite gull”. Det ble regnet som legemiddel og det var til salgs på apoteket. Planten sukkerrør er svært varmekrevende og kan bare dyrkes i tropisk og subtropisk klima. De store plantasjene som etter hvert ble anlagt flere steder i verden baserte seg dessverre på slaver som arbeidskraft. Sukker har derfor en arvet ”bismak” enda i dag.

Sukker-rør

Sukkerrør (Saccharum) er et tropisk gress som kan bli inntil 7 meter høyt og med 5 cm tykke stengler.

Margsaften inneholder 18-20 % sukker som brukes i produksjonen av råsukker.

Sukkersaften ble valset ut og tørrstoffet i stenglene ble tørket og brukt til brendsel.

Fra ca. år 1000 har Venezia blitt sykkerhovedstaden med svært mange raffinerier.

Etter hvert ble råsaft fra plantasjene importert i store mengder til europeiske sukkerraffinaderier. Det første tyske sukkerkokeriet finner vi i Augsburg i 1574. Kjøbenhavn fikk sitt første sukkerraffinaderi i 1620. Først i 1750 fikk Bergen sitt første raffinaderi og Trondheim omtrent samtidig.

Så sent som i 1600 finner vi svært sjelden sukker nevnt i de offisielle toll-listene i Norge, men det antas at privatimport på egne skip har vært ganske vanlig. Drammen havn var på denne tiden en av de travleste i Norden. Der var det helt sikkert sukker å få kjøpt. Planketrafikken var ganske omfattende, så mang en plankekjører dro nok oppover dalen med sukker i bagasjen etter at plank og stolp var levert. Kanskje hadde han ei krukke hollandsk genever også til medisinsk bruk.

Christian IV’s tollforordning av 1611 nevner sukker som offisiell vare sammen med specerier og sukkerinnsyltet tøy.

Mot slutten av 1600’tallet finner vi både toppsucker og sucker Candi i toll-listene

Sukkertopp "Sukkertopper" på lager i sukkermuseet hos Dansukker.

Flytende råsukker ble fylt i kremmerhus for tørking. Slike sukkertopper kunne leveres
i størrelser opp til 10 kilo. Man brukte øks og sukkertang for å dele opp det hardtørrede sukkeret.

Bildekilde; Dansukkers nettsider

Det ligger gamle ”minner” om sukker som luksus i noen gamle matretter. Sukker på lutefisk, sirup på steika, sirup på erter og bønner.

Sirup blir fattigfolks søtingsmiddel
Sirup er et biprodukt i sukkerkokingen og var naturligvis langt billigere enn det hvite gullet.Etter hvert erstattet sirup smøret på brødet for vanlige folk i bygd og by. Det er lett å tenke seg at det gikk ut over folks tannhelse.

Krisesukker
Da importen stoppet opp under Napoleons blokade blomstret det opp lokal industri på bjørkesirup og eplesirup. Begge deler er glemte produkter i dag.

Info 
Sist endret 14.12.2011 Terje Bautz
Opprettet 07.10.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut