Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
29 - Karl Gunderssen (1882 - 1974)
Drammens ordfører i 2 perioder, først 1935 – 29.12.1940 deretter fra 8.5.1945 - 1957.


Av Jen Erik Gulbrandsen

Carl Anton Gundersen f.21.7.1882 i Drammen, d. 11.11.1974 i Drammen. Han var sønn av toldrorskar Adolph Gunnerus Gundersen f. 19.8.1846 d. 14.2.1901 og hustru Thora Helene Andersen f. 16.11.1846. En toldrorskar var en tollbetjent som rodde tollerne ut til de forskjellige skipene på havna. Det kan virke som dette er et yrke som har fulgt familien. Carl Anton’s besteforeldre var toldrorskarl Gunder Gundersen f. 1808 og hustru Karen Helene Rugaard f. 1808, bosatt på Strømsø 19 rode, gård nr. 230h.

Karl GundersenDa besteforeldrenes første barn ble født, var bestefaren Gunder matros, senere også toldbodrøiert, en lærling på Tollboden. Da bestemoren Karen Helene dør av kronisk bronkitt 28.6.81 og da bestefaren Gunder dør av lungebetennelse 16.1.1899 er Bangegangen oppført i kirkeboken som bosted. Bangegangen var forbindelsen mellom Bangegården (Tollbugt. 62) til Bangeløkka før den ble utvidet til nåværende Treschowsgt.

Foreldrene var bosatt i Langgaten da Carl Anton ble født, men senere hadde de også adresse til Bangegangen, Lilleøen og til slutt Bakgaten ved yngste sønnens dåpsregistrering. Carl Anton hadde fem søsken, Hulda, f. 1884, Thora Helene, f. 1887, Alf f. 1890 og Gunvor f. 1892 og Einar f. 1894. Da datteren Gunvor ble født hadde faren Adolf steget i gradene til tolloppsynsmann, og da faren døde ble han innført i kirkeboken bare som Adolf og han bodde i Aabyesgt.

Ved folketellingen i 1910 var moren Thora Helene enke og levde på enkepensjonen sin og bodde sammen med sine to yngste sønner Alf og Einar i Mallingata 15c, i området hvor Brannstasjonen nå ligger. Alf hadde fulgt i sin bror Karls spor og var i 1910 kontorist ved jernbanen.

Spesielt å legge merke til at vår mann er innført i kirkeboka som Carl Anton, men at han bare brukte det første navnet med endret skrivemåte, Karl. Senere endret han også sitt etternavnets skrivemåte fra Gundersen til Gunderssen, med to s’er.

Karls hustru var Aagot Elise Uhl f. 26.12.1881 i Drammen, d. 1960 i Drammen, de giftet seg 8.2.1908. Hun var datter av fullmektig ved billettkontoret ved jernbanen Karl Frithjof Uhl f. 1851 i Drammen og hustru Johanne f. 1848 i Kongsberg, bosatt i Langesgate og hun hadde søsknene Wilhelm f. 1879, Margit f. 1886 og Johan f. 1889.

Ved folketellingen i 1910 er jernbanekontorist Carl Gunderssen og hustru Aagot bosatt i Sehestedgt. hus nr. 551c1 sammen med datteren Ingrid f. 1.10.1908. Senere vet vi jo at sønnen Jens f. 19.5.1912 kom til, ved hans fødsel bodde de fortsatt i Sehestedgt. Ifølge Karl Gunderssens dødsannonse hadde han også en sønn til ved navn Svein-Erik.

Han gikk på handelsskole etter folkeskolen og jobbet seg opp i NSB, først som kontorist, og gikk så gradene til han i 1933 ble distriktsmaterialforvalter.Når han senere ble ordfører jobbet han på dagtid ved NSB, ordførerjobben ble utført på kvelder og natta, Drammen hadde ennå ikke heltidsansatt ordfører, så det ble lange dager for ordføreren.Han ble medlem av Drammen bystyre i 1914 og medlem av formannskapet fra 1920 og representerte Arbeiderpartiet.

I 1917 nedsatte Drammen kommune en komité som skulle komme med forslag til forbedring av fattigvesenets arbeidsmåter, denne ordningen hadde fra krigsåret 1914 vist flere svakheter. Karl Gunderssen var med i denne komiteen og komiteens forslag førte til at det ble gjennomført en større effektivitet i fattigvesenet. Han var også med i komiteen som førte til at Drammen innførte en kommunal folkepensjon, i komiteens mandat ble det også tatt med eventuell støtte til trengende enker eller uforsørgede barn, kanskje morens stilling hadde en betydning for hans engasjementet.

Drammen hadde hatt privat kinematograf siden 1905. Lov om kinematografer av 1913 bestemte at filmfremvisning fra 1914 måtte ha kommunal bevilling. Karl Gunderssen var en av dem som arbeidet for at driften av den private kinematografen skulle overtas av kommunen, således var han medlem av den forberedende kinokomité fra 1913, styremedlem fra 1917-1935 og formann i kinostyret fra 1935 til 1964 (bortsett fra i krigsårene).Han satt også i Kommunale Kinematografers Landsforbund og var også medlem av Norges Banks avdeling Drammen.

Karl Gunderssen var ”høyresosialist” og den soleklare lederen for sosialdemokratene etter partisplittelsene i Arbeiderpartiet, da et mindretall i 1921 forlot moderpartiet og etablerte Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Senere, i 1923, forlot et nytt mindretall partiet og dannet Norges Kommunistiske Parti.
Karl Gunderssen var med på å stifte avisen ”Buskerud sosialdemokrat”, men den gikk inn når Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti samlet seg igjen i 1927. Det samlede Arbeiderparti fikk ved det høstens Stortingsvalg 37 % av stemmene og ble med det Stortingets største parti. Senere var han mangeårig medlem av bladstyret i Fremtiden.

Det hadde lenge vært klart at den gamle bybroen fra 1813 ikke tilfredsstilte datidens krav, den holdt bare av gammel vane, ble det sagt. En komité nedsatt i 1925 konkluderte i 1931 med at det måtte bygges en ny bro. Mens H. O. Nilsen var ordfører startet planleggingen og byggingen av den nye bybroen i 1934, men det var Karl Gunderssen som fikk æren av å åpne den nye brua sammen med statsminister Johan Nygaardsvold den 6.9.1936 i spissen for ca. 40.000 mennesker, for øvrig i et fryktelig regnvær. I sin tale ved innvielsen sa ordføreren blant annet: ” Det kan fastslås at Drammen ved byggingen av den nye bro har tatt et krafttak for land og by, og jeg (K.G.) vil bare ønske at broåpningen i dag vil innvarsle en ny tid med fremgang på alle de felter som skaper grunnlaget for et lykkelig folk”.

Karl Gunderssen var ordfører ved krigsutbruddet i 1940, og selv om han ble avsatt av tyskerne, ble han av Drammens befolkning betraktet som byens egentlige ordfører gjennom hele krigsperioden.

Drammen by forberedte seg godt til det man antok skulle komme i aprildagene 1940. Torsdag 11.4.1940 kl. 1615 på ettermiddagen svingte 10 biler med tyske soldater inn på Bragernes torg. 2 offiserer kom opp i formannskapssalen og meddelta at de skulle besette og bevokte byen, dens broer og bygninger mot angrep. De hadde med en meddelelse som skulle offentliggjøres i byens aviser, og de ønsket at ordfører Gunderssen skulle stå som medunderskriver på denne meddelelsen. Han gjorde imidlertid innvendinger til dette, og det endte med at den tyske troppssjefen skrev under alene.
Rikskommisær Terbovens forordning som oppløste de norske politiske partier og organisasjoner, ble forelagt Drammen bystyre som referatsak 29.10.1940. I referatet het det kort og godt: ”Der behandledes. Saken referertes”. Det var sluttstreken for demokratiet man her tok til etterretning.

Som siste sak i 1940 forelå til behandling et rundskriv fra Innenriksdepartementet av 10.12.1940 til fylkesmennene om at valg på ordførere, varaordførere, medlemmer av utvalg, råd og styrer ikke skulle foretas. Skrivet ble forelagt bystyret til underretning. Valgene skulle ikke foretas fordi det ”med det første vil bli gitt nye retningslinjer om styringen av kommunene”. Dagen etter, 20.12.1940, kunne man lese i avisene at bystyret hadde takket av.

Ordføreren hadde takket bystyret, formannskapets medlemmer og administrasjonen fordi de alle hadde gått inn for å få det best mulige ut av forholdene, og han hadde avsluttet med et ønske om god jul og et godt nytt år ”med bedre og lysere tider enn de man nå hadde”.

Karl Gunderssen ble ingen forgrunnsfigur i Drammen de neste 5 årene, men trådde først fram i sin normale rolle etter frigjøringen.

Etter som man forsto at frigjøringen nærmet seg forberedte noen av det gamle bystyret fra før okkupasjonen i 1940, i skjul, seg på overtakelsen igjen. Gunderssen ledet an, han kalte inn rådmann Kvam og rådmannssekretær Finn Blackstad, overlege ved sykehuset Olaf Rømcke, sønn av den tidligere ordføreren Otto Knoph Rømcke, og blant flere også overrettssaksfører Harald Solumsmoen som allerede i 1943 var utpekt av Hjemmefrontens ledelse til ny politimester i Drammen.
Det første bystyremøtet etter krigen ble holdt 14.5.1940 med midlertidige kommunestyre-representanter, 8 fra AP og 7 fra H, alle fra bystyret som satt i 1940.

Det midlertidige kommunestyret etter krigen fungerte inn i sommeren 1945. En del hastesaker, først og fremst budsjettet ble avgjort i denne tiden. Listen over bystyremedlemmer og varamenn som burde utelukkes ble satt opp i løpet av juli, og på møtet 26. juli vedtok det midlertidige kommunestyret at 11 personer ikke skulle innkalles igjen på grunn av ”uverdig holdning under okkupasjonen”.Dermed var veien klar for normale forhold, og Drammens bystyre holdt sitt første møte etter krigen 30.8.1945. I den første vanskelige tiden etter frigjøringen hadde byen en ordfører som alle samlet seg om, uansett politisk syn. Men snart var den politiske borgerfreden fra frigjøringsdagene over.

Under hans etterkrigsperiode som ordfører tok han initiativ til bolig- og veiutbygging, samt nok en gang utvidelse av Drammen Sykehus. Etter fem år uten boligbygging var bolignøden stor i de første etterkrigsårene, og kommunen lette etter ledige tomter for bygging av nye boliger. Men samtidig var det innført rasjonering på bygningsmaterialer slik at det gikk flere år før boligbyggingen kom i gang igjen. Ordføreren foreslo i 1949 at kommunen skulle ferdigstille alle aktuelle reguleringsplaner, slik at byggearbeidene kunne starte så snart tilgangen på materialer ble frigitt.

Karl Gunderssen var med i juryen da man drøftet ”Tårnbygningens” skjebne i 1954 og som følge av dette innbød til en arkitektkonkurranse i 1956. Denne konkurransen var en oppfølger av en tidligere konkurranse i 1936, en konkurranse som for øvrig førte til nytt rådhus, det såkalte ”Sagabygget” fra 1940. Kort fortalt om konkurransen i 1956, juryen delte seg i to, Gunderssen og to andre av juryens medlemmer stemte for riving, men mindretallet på to holdt på bevaring av de gamle bygningene, og heldigvis, det ble ingen riving da. Det var den første debatten om ”Tårnbygningenes” skjebne – det skulle komme flere senere, men Tårnbygningene har motstått alle forslag om riving.


Med Karl Gunderssen som ordfører ble også byen utsmykket med mange skulpturer og fontener på begynnelsen av 1950-tallet, for eksempel ”St. Hallvards brønn” (Ørnulf Bast 1952), ”Tømmerfløteren” (Nic. Schiøll 1952), og ”De tre bydeler” (Per Hurum 1952) på Strømsø Torg. Disse har alle sitt utspring i Drammen Sparebanks fond som ble opprettet ved bankens 100-års jubileum i 1923.

Også ”Sjøen” og ”By og Land”(Nic. Schiøll 1952) ved bruenden på Bragernes er et resultat av dette fondet og denne utsmykkingskonkurransen som ble satt i gang i 1937.

Karl Gunderssen var ordfører da Åssiden ble slått sammen med Drammen den 1.7. 1951, men navnet Åssiden ble først formelt vedtatt av bystyret i 1954.

Karl Gunderssen viet stor oppmerksomhet til avholdssaken og var allerede i 1902 en av stifterne av Losje St. Olav, senere ble han æresmedlem av denne losjen. Han var medlem av IOGT og satt i Buskerud Distriktslosjes Råd i 16 år, hvorav 4 år som Distriktstemplar og 10 år som Distriktssekretær. Han var en god støttespiller for at Hotel Olaf’s lokaler ble stilt til disposisjon for gjennomføringen av IOGT’s planer om en alkoholfri kafé i Drammen, Kafe Globus, den ble åpnet 10.3.1946

For sitt enestående og langvarige arbeid for Drammen kommune ble Gunderssen da han gikk av som ordfører bevilget en årlig pensjon på kr. 10.000,-

Han ga ut boken ”Ordførerens dagbok fra 1940” i 1946, fra dag til dag og punkt for punkt gjorde han sine notater fra krigens dager. Han var omhyggelig med å nevne klokkeslett og hvem som var til stede, og hvem som ikke møtte opp. Kanskje viktigst av alt, han fortalte om alle de praktiske sakene som meldte seg i en okkupert by.

I dag lever Karl Gunderssens navn videre i Drammen i den ytterste delen av Museumsparken, ut mot Konnerudgata, plassen har fått navnet Karl Gunderssens Plass.

Statuen av komponisten Johan Halvorsen står på Karl Gunderssens Plass.


Kilder:

Odd W. Thorson og Berit Nøkleby: Drammen, en østlandsbys utviklingshistorie, bind 4, 1981
Per Otto Borgen: Drammen Byleksikon 2004
Arkivverkets hovedside digitalarkivet.no
Hvor Drammenselven iler, Drammens Sparebank 150 år, artikkel av Knut Tvedt 1973
Div. aktuelle artikler funnet ved søk på Google.
Per Ivar Søbstad: Skulpturer i Drammen

Info 
Sist endret 12.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 12.03.2012 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut