Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Før Røyken ble Røyken

For ca. 11 000 år siden skjer det en markant endring i klimaet og den opp til flere kilometer tykke iskappen som dekket nesten hele Skandinavia samt mesteparten av de Britiske øyer begynner nå å trekke seg tilbake. Dette er slutten på den siste av de fire store istidene.



Av Kjell Erik Sønsterud

I 60 000 år har det vi i dag kaller Norge vært dekket av is og snø som nå begynner å smelte. Den enorme vekten som isen representerte har trykket landmassene ned og ved istidens slutt sto havet på det høyeste ca. 200 m. høyere enn i dag, men ved bortgangen av isen begynte landet å heve seg, noe det fremdeles gjør den dag i dag.

1 Isens største utbredelse under siste istid

Klikk bildet for zoom

I bl.a. Hurum og Røyken begynner for ca. 11000 år siden små øyer og skjær å bli synlige i havet etter hvert som isen slipper taket og trekker seg nordover.

2 Røyken og Hurum ca. 10 000 før Kr. Havnivået hevet 150 meter.

Klikk bildet for zoom

Hit til dette øy-landskapet kom de første menneskene til Buskerud for ca. 10 000 år siden, nærmere bestemt til det området som i dag heter Kleiver i Røyken.

Steinalderen er den lengste perioden i vår forhistorie og strekker seg over et tidsspenn på ca. 7200 år fra ca. 9000 - 1800 f.Kr.

3 År angitt før nåtid

Klikk bildet for zoom

I Røyken har vi flere spor etter mennesker fra dette tidsrommet. Det er i denne sammenheng så langt funnet 40 steder i kommunen hvor det har vært mennesker i steinalderen. Mange av funnene er såkalte løsfunn, dvs. gjendstandsfunn som er gjort av grunneiere el. andre. Mange av disse områdene har aldri blitt arkeologisk registrert, men de gir allikevel en indikator på at det har vært mennesker der i steinalder.

Kleiverboplassen

En av de lokalitetene som imidlertid er funnet gjennom arkeologisk registrering er Kleiverboplassen. På en fin flate ca. 160 m.o.h. fant arkeologer for noen år siden flintavslag på flere steder over hele flaten.

På grunnlag av høyden over havet kan vi anta at dette er en av de tidligste boplassene i hele Buskerud og den er datert til ca. 8000 f.Kr. Vi antar da at denne boplassen har vært strandbundet.

4 Kleiverboplassen slik den framstår idag

Klikk bildet for zoom

5 6

Kleiverboplassen anno 2010
Klikk bildet for zoom

Kleiverboplassen 8000 år før Kr.
Klikk bildet for zoom


Landskapet som møtte disse menneskene må ha fortont seg som et goldt og karrig landskap og man spørre seg hvorfor det kom mennesker hit.

En forklaring kan være at menneskene på den tiden hadde vært svært avhengige av reinsdyr som føde. Reinsdyrene levde, og lever fremdeles i nærheten av isbreer, på høyfjellet eller i andre kalde strøk. Da istiden var over og isen smeltet og breene trakk seg nordover, drog reinsdyrene og dermed folkene etter.

I tillegg har selvfølgelig sjømat så som skjell og fisk, samt fugl utgjort en viktig del av kostholdet. Dette viser funn av såkalte kjøkkenmøddinger eller avfallshauger i bl.a. Danmark.

Boplassen på Kleiver representerer en gruppe mennesker som vi antar levde en svært så nomadisk tilværelse og Kleiverboplassen trenger ikke å ha vært benyttet i lang tid. Det er rimelig å anta at tilgangen på mat må ha vært avgjørende for hvor lenge man befant seg på hvert sted.

7 Illustrasjon av en steinalderboplass.
Illustrasjon; Arkikon

Klikk illustrasjonen for zoom

Det er ikke mange sporene vi finner etter menneskene i steinalder. Alt av organisk materiale så som skinn, bein og tregjenstander er i de aller fleste tilfeller forsvunnet og det som er igjen er stort sett avslag av flint eller lokale bergarter etter redskapsproduksjon. Flint finnes ikke naturlig i Norge og den må ha vært et svært verdifullt råmateriale i steinalder da flint egner seg spesielt godt til redskapsproduksjon.

8 Flintavslag og en flekke funnet i Hyggen

Klikk bilder for zoom


Nærsneslokalitetene

I forbindelse med en arkeologisk undersøkelse av et område på Nærsnes dukket det i 2009 opp tre nye boplasser på henholdsvis 75, 70 og 50 m. over dagens havnivå. Dette representerer en tidshorisont på ca. 1200 år og vitner om områdets attraktivitet gjennom store deler av eldre steinalder. Dette har sannsynligvis vært en bukt som var rik på fiske og skjellforekomster samt at landområdene rundt må ha vært et godt jaktterreng.

Disse boplassene kan ut i fra høyden over havet dateres til henholdsvis 6500 og 5200 f.Kr. Vi har nå beveget oss mellom 1500 og 2800 år frem i tid i forhold til Kleiverboplassen og landet har hevet seg opptil 100 m.

9 10 11

Kleiverboplassen ca.
8000 før Kr.
Klikk for zoom

Nærsnes ca.
6500 før Kr.
Klikk for zoom

Nærsnes ca.
5200 før Kr.
Klikk for zoom


Ikke bare har landet hevet seg. Etter hvert som isen trakk seg tilbake ble også klimaet varmere. Denne endringen førte til at nye dyre og plantearter nå etablerte seg og landet ble skogkledt. Med skogen kom mange dyr vi kjenner fra vår egen fauna så som elg, hjort, bjørn, ulv, rev, bever o.a. og det er i dette landskap vi må se for oss boplassene på Nærsnes.

Boplassene på Nærsnes representerer alle en kultur som omtales som Nøstvetkultur etter det første funnstedet i Ås i Akershus. Dette er en type boplasser som er godt representert rundt i Oslofjorden og man kjenner til flere slike i Røyken, bl.a. i Bestonåsen. Nøstvetkulturen kjennetegnes i særdeleshet av den såkalte nøstvetøksa, en relativt grovt bearbeidet bergartsøks.

12 Eksemplar av Nøstvedtøks funnet i Skogerveien i Drammen

Klikk bildet for zoom

Nøstvetkulturen dateres fra ca. 7000 – 4800 f.Kr. Sett i lys av dette representerer boplassene både den tidligste og den siste fase av denne kulturen.

På slutten av denne fasen begynner menneskene å bli mer bofaste og trolig fikk man også mer stabile telt eller hytter. Menneskene hadde fremdeles jakt som levesett, men det var nok tilgangen på sjømat som sørget for den mest stabile næringen.

Den lavestliggende boplassen på Nærsnes representerer ikke bare slutten på en kultur i eldre steinalder. Den representerer slutten på eldre steinalder som helhet. Ca. 4500 f.Kr. regner man med at de første spede forsøk på jordbruk tok til og dermed er vi over i Yngre Steinalder.

13 Funn av flekker og avslag fra Nærsnes

Klikk bildet for zoom

Info 
Sist endret 22.03.2011 Terje Bautz
Opprettet 22.03.2011 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut