Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Svenesund i Flesberg
Gården Svenesund ligger på vestsiden av Numedalslågen,tvers overfor Svene kirke. Den fører i dag en ganske anonym tilværelse, men har tidligere spilt en viktig rolle i bygdas liv


Av Jørn Jensen


1 Gammelt postkort viser Svenesund fra vest, med hovedveien gjennom Numedal i forgrunnen.

Klikk på bildet for å se stor utgave


Sundsted og bru
Fra lang tid tilbake har det vært overfart over elva på dette stedet, sannsynligvis så lenge det har vært kirke her, dvs. tilbake i middelalderen. Den første kirken var en stavkirke, nåværende kirke er en laftet korskirke fra 1738. I Magnus Lagabøters landslov fra 1276 fastsettes det at den nærmeste gården skulle sørge for oversetting over ei pjódaá, dvs. ei elv som det ikke var bru over. Denne landsloven bygde på eldre lover.

Den eldste hovedveien gjennom Numedal, med forbindelse over Hardangervidda på Nordmannsslepene, gikk på vestsida av dalen. Kjørevei ble det ikke før litt ut på 1800-tallet. På østsida ble det også tidlig bygd vei, men heller ikke her var det kjørevei før på 1800-tallet. Fra 1860-åra begynte arbeidet med å forbedre hovedveien gjennom dalen. Bru over Lågen ved Svenesund var en del av dette. Hovedveien lå på vestsida opp til Svenesund, og på østsida videre nordover. Tov Flatin skriver i sin bygdebok fra 1917: ”dalen har ein av dei finaste vegir i lande alt fraa Kongsberg til Gjeilo st. paa Bergensbanen.”

Den første brua over Lågen ved Svenesund ble påbegynt i 1875 og var ennå ikke helt ferdig da den ble tatt av flommen i 1879. Ei ny bru ble bygd, den sto til 1916. Egentlig var det tømmeret i elva som rev brua over ende. Det ble så bygd ei midlertidig ”plankebru”, som ble revet i 1936. Da var den noen år tidligere blitt erstattet av ny bru ved Grettefoss noen hundre meter lenger sør. Noe av pilarene fra den siste Svenesund-brua er synlige ved lav vannstand.

2 Svenesund sett fra Svene kirke i 2003
Foto; Jørn Jensen

Klikk på bildet for å se stor utgave


Skysskifte
Allerede i 1648 kom ordningen med skysskifte i gang. Den ble organisert ved at de reisende kunne få skyss fra en fast krets av gårder. Bøndene måtte etter tur stille med hest ved skysskiftet. Fra 1816 kom det faste skysstasjoner med egne hester på de mest trafikkerte strekningene, andre steder ble den gamle ordningen videreført fram til 1860-åra. De fleste skysstasjonene drev også gjestgiveri, med salg av øl og brennevin. I 1870 ble det vedtatt at det skulle være 7 faste skysstasjoner i Numedal. Svenesund var den nederste og den eneste i Flesberg. Men da hadde stedet fungert som skysstasjon i alle fall i nærmere 100 år.

Tingstue
De større gårdene med rommelige hus hadde ofte offentlige funksjoner. Jan Rasmusson Berg mottok i 1866 en sum av 40 spesiedaler for å holde tinglokale på Svenesund. Han druknet i Lågen i 1878, da han hadde vært på Kongsberg for å skaffe mat fordi det skulle holdes ting. Hesten greide å komme seg på land med sleden etter seg, med ei skinke oppi, men Jan var borte. Rommet som tingstua ble holdt i er det mest opprinnelige i huset.

Beboere og eiere
I begynnelsen av 1690-åra nevnes Per Jonson som sundmann i Svene, som den første som finnes i skriftlige kilder. Utover på 1700-tallet omtales flere sundmenn. Sundstugo i Svene var et populært samlingssted. I 1772 ble Sjurd Pålson Strand fra Sundet dømt for å drive stedet på ugudelig vis, i strid med både Guds og kongens lover. Han hadde flere ganger holdt spill og dans i huset sitt på helligdager, og solgt brennevin både før og etter prekenen. Han hadde ingen annen unnskyldning enn at han ikke syntes han kunne kaste ut folk, når de ikke ville gå med det gode.

Fra 1784 får vi gode opplysninger om Svenesund. Da kjøpte Peder Johannesson Hoel, som var gjestgiver og skysskaffer, bygningene her av bonden på Strand. Dette var ”een Stuebygning med Overværelse og een i Stuen værende Kakkelovn, et Fæhus, et mindre do., een Stolpebod, et Vedskjul, een gammel Lade”. Vi får samtidig vite at bygda betalte årlig sund- og skysskaffertoll på 18 riksdaler, og den kongelige bergkasse 6 riksdaler. Svenesund lå på Strands grunn, og betalte årlig grunnavgift, men kildene tyder ikke på at den var en vanlig husmannsplass..

Hellek Hellekson Holtan, som overtok plassen i 1797, fikk i 1805 kongelig bevilling til å drive gjestgiveri på skysskiftestedet Svenesund. I 1811 var det 5 stykker som hadde en slik bevilling i Flesberg. Lensmann Ola Hansson Bay var neste eier, fra 1808. Etter han drev svigersønnen, før den nye lensmannen, Elling Jensson Holter, overtok. Han fikk i 1848 tillatelse i statsråd til å stå for oversettinga her. Han skulle skaffe og vedlikeholde farkoster og sørge for utliggerbruer ved landingsplassene og tavler med tydelig påmalte takster på begge sider. Omstreifende tiggere og ukjente, mistenkelige personer uten pass skulle ikke settes over. Om natta skulle båtene låses, for at slike folk ikke skulle komme seg over på egen hånd. Sundstedet skulle passes både natt og dag. Sundmannen skulle gjøre avtale med bygdefolket om godtgjørelse. Andre reisende måtte betale 6 skilling for firehjulsvogn, 3 skilling for arbeidskjerre, karjol eller slede, 2 skilling for kyr eller hest og 1 skilling for hver person. Ved nytt eierskifte i 1859 kom Svenesund inn i nåværende slekts eie. Gården Svene, som hadde vært presteenkesete, fulgte nå med. Svene lå på den andre sida av elva, i nærheten av kirken. På dette tidspunktet var det hus på begge bruk. Jan Rasmusson Berg fra Modum fikk i 1860 handelsbrev av futen. Han fikk tillatelse til å handle med kaffe, sukker, krydderier og annet som var nødvendig for servering, dessuten alle innenlandske varer, men ikke brennevin. De neste to generasjonene drev også skysstasjon og gjestgiveri. Aagot Sofie (født Berg) og Ole Olson Dokken overtok gården og skysstasjonen i 1924, men ikke så mange år etter hadde bilene og jernbanen tatt over transporten, og grunnlaget for den mange hundre år gamle virksomheten ble borte.

Tunet på Svenesund framstår i dag (akkurat som på gamle bilder) som et tradisjonelt gårdstun, men med en større hovedbygning enn det som er vanlig. Hovedbygningen er en toetasjes panelt tømmerbygning, som skal være sammensatt av to hus, med en midtgang i mellom. ”Norske Gardsbruk” opplyser at huset ble bygd om i 1870. En teori er at stuebygningen fra Svene, som opphørte som eget bruk midt på 1800-tallet, ble flyttet hit, og utgjør den ene delen av huset. Taksten fra 1784 forteller at bygningen allerede da var i to etasjer. Ved neste eierskifte i 1787 sies det at stuehuset hadde stuerom, kjøkken, sal og kammers, noe som kan stemme omtrentlig med det nåværende husets vestre del. Den store stua i 1. etasje har vært tingstue. Det ble fortalt at låven og stabburet på Svenesund var flyttet fra Svene. De er begge gamle tømmerhus. Her er også en sidebygning med nyere bryggerhus og eldre vognskjul. I 1970-åra ble brufundamentet tatt vekk, noe av steinen herfra er brukt i en mur mot elva. En stein med årstallet 1879 markerer høyeste vannstand i dette flomåret, den er plassert nesten på høyde med golvet i 1. etasje. Rundt omkring i bygdene er det stor interesse for samferdselshistorien. Bevaring av fysiske spor og formidling av resten av historien er derfor viktig.

3 Aago Sofie og Ole O. Dokken med to av hestene i tunet på Svenesund.
Bildet er trolig tatt i mellomkrigstida.
Foto utlånt av Tor Ole Dokken

Klikk på bildet for å se stor utgave


Kilder: Tov Flatin: ”Flesberg. Bind I” 1917
Jo. Sellæg: ”Buskerud”
Sigurd Vinger: ”Flesberg-boka. Bustad og ætt. Bind V”
Sigurd Vinger: ”Flesberg-boka. Bustad og ætt. Bind VII” (uferdig manuskript)
Samtale med eier Tor Ole Dokken

Info 
Sist endret 25.05.2010 Terje Bautz
Opprettet 25.05.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut