Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Middelalderkirken på Klokkarstua i Hurum
Middelalderkirken på Klokkarstua i Hurum har vært hovedkirke i dette sørøstre hjørnet av Buskerud siden midten av 1100-tallet. Den ligger vakkert til på ryggen av Svelvikmorenen med utsikt mot Drammensfjorden. Vest for inngangen står en høy granittbauta over sjøhelten Iver Huitfeldt som falt under Den store nordiske krig. Huitfeldt ble i 1710 bisatt i familiens gravkapell ved Hurum kirke.


Av Bernt Eggen

I middelalderen ble Hurum kirke kalt "Hofs kirkia a Hudreimom". Den var viet jomfru Maria, men ble ifølge biskop Eysteins Jordebog (Den Røde Bog) senere viet St. Margareta med 19. juli som festdag.

Under det store kirkesalget i 1723 ble kirken kjøpt av kanselliråd Nicolai Schwartz på Buskerud gård i Modum, året etter solgt til Iver Huitfeldts enke Kirsten Røyem. Ved auksjonen over hennes bo i 1750 ble Hurum kirke overført til Gustav Blom i Holsmbu og Knud Borch i Svelvik. I 1770 ble justitsråd og toller Johan Blom i Drammen eneeier av kirken mens familien Borch fortsatt skulle være fritatt for tiende til kirken og beholde retten til å disponere halvparten av sin stol i kirken. Kirken ble kjøpt av menigheten 1816.

Kirken på Hov

Hurum Kirke ligger i kommunesenteret Klokkarstua. Den ble oppført i 1150 som en liten langkirke i stein med 150 sitteplasser. Bygningen har rektangulært skip og tilnærmet kvadratisk kor som avsluttes mot øst med avrundet apsis. Skipet har vestportal og gjenmurt sørportal. Koret har sørportal.

En oversikt i biskop Eysteins Jordebok fra ca. 1400 over jordgods som var gitt til vedlikehold av kirken avsluttes med at inntektene av gården Knem skal gå «a krossen».

Kirken har fri beliggenhet på ryggen av den såkalte Svelvikmorenen lengst vest i prestegjeldet. Fra kirken faller terrenget bratt mot Drammensfjorden ca. 1,5 km vestenfor. Rett syd for kirken ligger gården Hov som ga kirken dens opprinnelige navn "Hofs kirkia". Hov er i dag prestegård, men fram til 1885 var det på nabogården Berg presten holdt til.

Kirkegården er omgitt av steinmur med inngang i vest fra den gamle veien som følger moreneryggen nordover fra Hov. På vestsiden av veien står den høye granittbautaen over Iver Tønnesen Huitfeldt, som falt i sjøslag mot svenskene i 1710 og ble bisatt i Huitfeldt-familiens murte gravkapell ved kirkens nordside.

Hurum kirke Bildekilde; Wikimedia Commons

Klikk bildet for stor utgave


Sjøhelten fra Hurum

Iver Tønnesen Huitfeldt (1665-1710) var norsk kommandørkaptein i den dansk-norske flåten. Han er nest etter Tordenskjold den mest berømte norske sjøhelten fra opplysningstiden. I Oslo er en gate oppkalt etter ham, Huitfeldts gate. Danmarks største sjømilitære monument er reist over nordmannen på Langelinie i København.

Huitfeldt ble utdannet ved flåtebasen i København og tjenestegjorde både i den nederlandske og franske flåten. Fra 1692 var han kaptein og skipssjef i den dansk-norske flåten.

Under Den store nordiske krig (1700 til 1721) ble Huitfeldt i 1704 utnevnt til kommandørkaptein på linjeskipet "Dannebroge". Fra 1704 til 1709 var han dessuten sjef for orlogsverftet i Kristiansand. Han ledet også bygging og utrusting av orlogsskip i Ertsvika nedenfor sin egen slektsgård Tronstad Gård i Hurum.

Huitfeldt utmerket seg ved å redde den dansk-norske flåten under et svensk angrep, det dramatiske slaget i Køge bukt 4. oktober 1710. "Dannebroge" var skutt i brann, men ved å ofre sitt eget skip – han kastet anker og blokkerte leden – gjorde Huitfeldt det mulig for de øvrige skipene i flotiljen å trekke seg ut av faresonen. Den uunngåelige eksplosjonen som fulgte da ilden nådde kruttkammeret blåste linjeskipet "Dannebroge" til himmels . Av et mannskap på 550 overlevde bare 9.

Med sin resolutte opptreden hadde Huitfeldt reddet den dansk-norske flåten fra et katastrofalt tap i kampen mot de svenske angriperne.

Adelssetet

Tronstad Gård er en stor korn- og skogsgård og var et betydelig lokalt maktsenter allerede i vikingtiden. Siden senmiddelalderen tilhørte gården Bolt- og Huitfeldt-slektene, og den skulle fra renessansen av bli sete for norske adelsslekter i 400 år. De mange familiegravene på gården vitner om dette. I Dansketiden ble det anlagt et provisorisk marineverft i Ersvika som tilhørte Tronstad. I alt vesentlig ble det bygget krigsseilskip for den dansk-norske marine der.

På gården er det i dag et veldrevet lokalt museum.

Mønsterverket på Strømsmoen. Les egen artikkel HER

Da den kongelige industri-gründer Carsten Anker, som ble adlet i 1779, godkjente planene for bygging av et glassverk på sjøsiden av Hurum kirke i 1776, var stedet han valgte ikke tilfeldig. Vestkysten av Hurum var kjent land for de kondisjonerte i Christiania og København, det var adelsslekten Huitfeldts rike. I kapellet ved kirken lå de jordiske levningene av den store sjøhelten. Dessuten var det på stedet rik tilgang på kvartssand, selve basisstoffet for produksjon av glass, kort vei til magasinene på Bragenes, gode havneforhold og nok av trevirke.

Iver Huitfeldt hadde ofret livet for kongen og Tvillingriket. Carsten Anker satset sitt faglige renomé og sin posisjon som rådgiver for kongehuset på å gjøre Strømsmoen til et viktig industristed i Tvillingriket.

Byggingen av Schimmelmanns Glassverk på flaten nedenfor Hurum kirke tok til i 1776 og varte i fem år. Allerede før verket sto ferdig, gikk det frasagn om den storslagne utformingen anlegget fikk. Sett i lys av datidens beskjedne nyhetsformidling, tyder omtalene på at Schimmelmanns Glassverk var i ferd med å bli et mønsteranlegg og en betydelig attraksjon selv i europeisk målestokk. Da Hans Strøm besøkte glassverket i 1784, beskrev han det blant annet slik: ”…kostbare Huse, som Paladser, ereopbygget”.

Info 
Sist endret 09.03.2010 Terje Bautz
Opprettet 09.03.2010 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut