Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Mineralvann og øl

På en benk, i en have, under de store skyggefulle kastanjer, nøt man engang sin bringebærbrus og napoleonskake i sol og sommervær. Stedet var Kaffistova ved Søndre Torg i Hønefoss og tiden var straks etter krigen. Brusen kom fra Hønefoss Bryggeri, napoleonskaken fra Stubberuds konditori i Norderhovsgata.



Av Nils Johan Rønniksen

Rett over det hvitmalte stakittgjerdet, på andre siden av gata, kunne en se "Kornbindersken", miniatyrstatuen som var bryggeriets varemarke. Den sto på hjørnet av det store bryggerikomplekset som dominerte østsiden av Søndre Torg. Siden fikk vi vite at "Kornbindersken" var modellert av Asbjørg B. Borgfelt, kjent billedhugger fra Oslo.

Brusen var alle barns felleseie, hva skulle en gjort uten den? Vi husker ikke om bryggeriet laget annet enn bringebær- og sitronbrus – dette var jo før Soloen ble lansert.

Flasker3Vi barna hadde et forhold til ølet fra bryggeriet også. Ikke innholdet, men flaska var interessant for oss. Om "lørran", når "kara" var ferdig på "arbe", dro de enten på Polet eller på bryggeriutsalget og kjøpte seg portvin eller pils eller bayer, alt etter som. "Kara" hadde sine vel kjente drikkesteder og der lå vi på lur og sikret oss tomgodset når "kara" vaklet sin vei. Med panteflaskene sikret vi oss kinobillett (50 øre) og penger til brus og kaker. "Den enes brød, den andres død", kan en vel si.

Hønefoss Bryggeri begynte sin virksomhet i 1854 og holdt "koken" helt til 1963 da det ble kjøpt opp av Nora Industrier i Oslo. De eldste bryggeri-lokalene ble omgjort til butikksenter og bryggerikjelleren til selskapslokaler.

Å brygge øl er et meget gammelt gjøremål i Norge, langt mer enn 1000 år gammel er ølbryggingen. At den betydde mye i århundrene opp mot vår egen tid, viser det forhold at et av husene på bondegården var "bryggerhus", huset der en brygget øl. De bryggerhusene som ennå står igjen rundt på gårdene, brukes ikke lenger til brygging, men til vask, storvask som det het før i tiden. Og den store gryta en kokte klesvasken i, ja det er ei bryggerpanne.

I gammel tid, i tidlig middelalder, kaltes hjemmebrygget øl mungàt. Var det brukt humle i brygget het det humlamungàt. Importert øl het bjòrr. (Jfr. bier, beer). Det var regler for import og skjenking, utlendinger fikk ikke drive ølutsalg i Norge, Utenlandsk ølimport forsøkte en å begrense, men det ga hanseatene stort sett blaffen i. En karakteristisk uttalelse fra 1477 er bevart, en språklig kuriositet fra den tid: "- myt deme oltap bekummert sick de copman nicht", (med dette ølsalget bekymrer kjøpmannen seg ikke). Ølhus eller gildehus ble ikke regnet for et "bra" sted å være: Erkebiskopen (1320) påla sine prester ikke å ha med seg stola og messeserk i ølhus. ("-ølhusa edr annarar samdryckiu" ølhus eller andre drikkelag). Sagaene forteller om fyllerier og formaner mot å drikke for mye (ovdrykk) øl. Tabletter mot bakrus hadde en også: "Jordtabletter" med seil-merke fra øya Lemnos i Egeerhavet. Bruken av dette midlet er kjent i klassisk medisin også i Norden. "Seiljord" ble det kalt, og folk trodde fullt og fast på at det var et probat middel mot ettervirkningen av for mye øldrikking.

Tilbake til vår egen tid: Bevillinger til å drive ølbrygging som husnæring ble gitt i Drammen helt opp i 1830-årene. I 1776 var det etablert et skipsøl-bryggeri i Christiania. Dette og et bryggeri til gikk inn etter få år. I 1820-årene var det enda ikke noe bryggeri i Drammen, det ble solgt øl fra Christiania.

Kjøpmann Ole Pehrson regnes som bryggeridriftens far i Drammen. I 1835 drev han et malteri ved Nedre Sund, der Aass` bryggeri ligger. Pehrson måtte gi opp 1842 og solgte på auksjon. Halvor Ellingsen overtok og han brygget det første bayerøl i Drammen. Nå dukket bryggeriene opp i Drammen:

Eldst var Nærups bryggeri (1834? – 1877). Brusen fikk også sin fabrikk: Drammens Mineralvandfabrik (1874 – ca. 1950). Tangen/Drammen bryggeri 1875 – 1914), Styrmoes bryggeri (1877 – 1910), Wriedts Bryggeri & Mineral-vandfabrik (1858 – 1958), dette ble overtatt av Aass`bryggeri. Så dukker gründeren av Aass bryggeri opp, Poul Lauritz Aass. Og som alle i Buskerud vet; firmaet og bryggeriet er fremdeles i farten, tross beinhard konkurranse i brus- og ølmarkedet. Bryggeriet er fremdeles i familiens eie, nå med Terje Aass som direktør. Aass`bryggeris bygninger er et markant og flott trekk i bybildet.

På Kongsberg begynte den industrielle ølbryggingen med Abildsgaards bryggeri i 1846. I 1850-årene ble det grunnlagt nok et bryggeri i byen; Riefs bryggeri. Det fortelles at en hadde problemer med ølbryggingen på varme sommerdager. Løsningen ble vinterbrygging og lagring av ølet i tønner i Under-bergstollen, Kongsberg sølvverk. Fra 1891 var det nye eiere og bedriften het da AS Kongsberg Bryggeri. Bryggeriet lå i Myntgata. 1921 brant bryggeriet og alt gikk tapt.

Er du usikker på hvordan øl brygges, så foregår det på denne måten: Kornet gjennomgår en spiringsprosess og blir til malt. Bryggingen begynner, maltet meskes og de mest verdifulle deler av maltet løses opp i vann til vørter. Skall og uoppløst mask siles fra og kokes med humle. Den avkjølte vørter gjæres og maltsukkeret spaltes i alkohol og kullsyre. Vørteret er blitt til øl. Ølet lagres, modnes og klares. Ølet filtreres og tappes på fat eller flasker. Det høres kanskje ikke enkelt ut, men sånn er det det foregår.

Øl er kultur, sier noen. Ølets venner er en forening for spesielt interesserte.

Et uvanlig utslag av denne interessen ser vi i Drammen. Fire venner (Arne Eide, Jens Maudal, Rune Eriksen, Egil Hilde) har slått seg sammen og startet et "dugnadsbryggeri", Haandbryggeriet, med produksjonslokaler i Thornegata.

For oss som ikke har greie på øl, høres produksjonslisten til Haandbryggeriet

flott og eksotisk ut: Sydtysk hveteøl, India Pale Ale, Norwegian Wood. Mer hjemlig lyder "Nissemor", "Nissefar" og "Påskegodt". Og vi sier om produktene fra denne bransjen: Nyt med måte og gled deg over livet!

Info 
Sist endret 25.08.2009 Terje Bautz
Opprettet 25.08.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut