Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Vidalsvensken - kriger og skattegraver
Vidals-svensken ble han kalt, kjempekaren fra vårt naboland, som for mange år siden søkte så iherdig etter sølvskatten i Vidalen. En spåkjerring hadde en gang sett i kaffegruten at han skulle bli styrtrik. Troen på dette fikk han til å holde ut slit, skuffelser og den ytterste fattigdom.


Av Egil Torgersen

Gustafsson, som han het, fant aldri sølvet i Vidalen. Derimot fant han en gullåre av medmenneskelig godhet.

Hans eneste jordiske gods, da han gammel og nedbrutt vendte tilbake til sitt hjemland, var en trekiste. I takknemmelighet gav han denne til Gunhild Haug i Bjoneroa, som takk for vennlighet og hjelp når nøden var størst. Kisten fremstår i dag som et kostelig klenodium. Et minne om en underlig menneskeskjebne.

Det fortelles at Gustafsson i unge år hadde deltatt i krigen mellom Danmark og Tyskland i 1864. Kjempesterk og modig gjorde han en drabelig innsats i de danske styrker. Etter krigen dro han til sjøs. Så en dag fikk han landlov i Hamburg. I en av byens bakgater ble han gjenkjent av noen tyskere, som besluttet å hevne seg på den svenske kjempen fra krigens dager. En av den sprang opp på ryggen hans for å slå han ned. I redsel over angrep av så mange, grep Gustafsson tyskeren og slengte han mot brosteinene så hodet sprakk. Synet av dette fikk de andre tyskerne til trekke seg tilbake, lammet av skrekk.

For Gustafsson ble hendelsen en skjebnetime. Han glemte aldri det heslige syn av den døde tyskeren i havnebyens skumle smug. Han ble litt underlig av seg etter den dag…

I 1870-1880 årene var det mye skogsdrift i Vidalen. Blant karene som kom dit på arbeide var Gustafsson. Han fikk høre om den sagnomsuste Vidals-skatten og kom i hu spådommen om at han skulle bli rik. Dermed trakk han den slutning at han kanskje kunne finne skatten om han begynte å grave. Som tenkt så gjort. I 15-16 sommere grov han etter skatten, på forskjellige steder.

HER kan du lese sagnet om Vidalskatten

I en haug ved Goplerudsetera grov han mye, men fant bare slagg etter utvinningen av myrmalm. Mange har nok i årenes løp tatt en titt på gangene til Vidals-svensken. Jeg husker dem godt fra min barndom. Det lå eventyrets spenning rundt disse stedene som for øvrig lå ganske nær den sagnomspennende Kirkehaugen på Bakkesetera.

Svensken fortsatte skattegravingen, selv om det ble rene armoden for han. Folk på setrene i Vidalen var imidlertid snille mot ham og ga han mat.

Om vinteren oppholdt Gustafsson seg på den ensomme skoggården, Vardehaug på Bjonskogen. Her svant nok etter hvert drømmen om rikdoms lykke. Var det tilfeldigheter som en natt i Hamburg, en spåkjerring og sagnet om en skatt som pekte ut Gustafssons vei i livet? Ja, man kan saktens fundere over skjebnens spill. Kanskje vi alle på en måte er skattegravere, med drøm om penger til å realisere våre ulike mål? Svensken grov i den karrige jorden som ikke ville gi fra seg sin hemmelighet. Her reises spørsmålet for oss alle, - søker vi lykken på riktig sted? Kanskje er budskapet om godhet og nestekjærlighet det eneste som duger, - når alt kommer til alt.

Info 
Sist endret 01.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 27.01.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut