Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Skogsarbeiderstreiken i Lier i 1911
2. januar 1911 brøt det ut streik blant skogsarbeiderne hos Børresen AS i Lier, og den nyvalgte formannen i foreningen, Ole (Ola) Sørli, ble streikeleder.
Bonde- og arbeiderbladet Fremtiden ble en viktig faktor i en streik som var en oppvisning i solidaritet.


Av Astri Karin Natvig

2. januar 1911 brøt det ut streik blant skogsarbeiderne hos Børresen AS i Lier, og den nyvalgte formannen i foreningen, Ole (Ola) Sørli, ble streikeleder. Han ble født på småbruket Kvistaas i Merenmarka i 1875 og døde på Sørli i Sylling i 1959. Hele sitt liv arbeidet han i skogen, og mens han var hjemmefra ukevis i strekk, var det kona Ragna som tok seg av unger, dyr og gårdsdrift, det var slik det var for de fleste - et evig slit for å få endene til å møtes. Ole var sindig og rolig, og ikke lettskremt - han var ikke barnebarnet til den sagnomsuste "trollmannen" fra Finnemarka, Iver Saga, uten grunn, men likevel må det ha vært med blandende følelser han lot seg velge til formann i foreningen, vel vitende om muligheten for streik. Noen streikekasse fantes ikke, og barneflokkene vokste, så han, arbeidskameratene og familiene deres gikk usikre tider i møte.

Bakgrunnen for streiken

I 1908 ble den rike banksjefen i Drammens Privatbank, Anders Børresen, eier av 120 000 mål skog i Lier. Rustanskogene på 60 000 mål kjøpte han av brukseier Wilhelm Stibolt, som hadde grunnlagt Tronstad Brug i 1904, og 60 000 mål av Sjåstadskogene av oberst-løytnant Hans J. Hofgaard. A/S Børresen ble stiftet på Drammens Børs 27. februar 1909 med Anders Børresen som formann. Med seg i styret hadde han Stibolt og ingeniør Harald Bugge, mens sønnen Nils ble disponent. Noen måneder seinere, 7. november, ble Øvre Lier Skogarbeiderforening dannet, landets første og tilsluttet Norsk Arbeidsmandsforbund.

Høsten 1910 sendte foreningen krav om nye tariffer, men forslaget førte ikke fram. På nyåret var derfor streiken et faktum, og 3. januar 1911 kan Bonde- og arbeiderbladet Fremtiden fortelle om streiken og angrepet på foreningsretten: "I høst indsendte foreningen til selskapet et forslag til tarif for hugst og kjøring; men selskapet svarte da, at det ikke vilde anerkjende nogen forening, men underhandle med hver enkelt arbeider. Foreningen opfattet dette svar derhen, at selskapet vilde foreningen tillivs". Torgeir Vraa var ikke nådig, og fortsatte: "Det fremgaar med tydelighet, at det er foreningsretten denne kamp gjælder. Det kapitalistiske selskap vil ikke anerkjende skogsarbeidernes forening. Det er en uhyggelig foreteelse i tiden, og den kamp arbeiderne i de store skoge nu har begyndt, vil følges med sympati av almenheten. Det gjælder retten til at slutte sig sammen".

Fremtiden fulgte opp daglig, og et kjempeoppslag prydet forsiden fredag 13. januar 1911:

"Oprop! Til Fagforeningerne i Drammen, Buskerud, Jarlsberg, Kongsberg, Hønefos og Jevnaker. Hjælp de streikende skogsarbeidere hos A.s. Børresen!" Solidariteten var enorm; innen streiken var avblåst var det kommet inn over 2000 kroner - detaljerte lister sto i avisa hver dag, en fantastisk sum i en tid da f.eks. Fremtiden kostet 5 øre i utsalg.

Forsøk på streikebryteri

Streiken var 100% effektiv fra første dag, og støtten fra arbeiderne ved Tronstad Brug og folk i bygda var stor, men det varte ikke lenge før streikebrytere ble "smuglet inn". De streikende var på vakt, og straks nykommerne fikk greie på at det var streik, noe de ikke visste, gjorde de vendereis (en gang måtte Vraa ordne med reisepenger hjem!). Han som vervet streikebrytere for Børresen, var landhandler Ole Berg, med butikker både på Tronstad og i Sylling. Dette sviket ble ikke tatt nådig opp, og "en arbeider" avsluttet referatet fra årsmøtet i Sylling arbeiderforening 14. januar slik: "Det almindelige samtaleemne efter møtet var hr. Ole Bergs optræden under streiken, og mange uttalte at de ikke engang vilde kjøpe for 5 øre tobak av ham".

Til tross for godt vakthold ved jernbanestasjonene, klarte noen å ta seg helt inn i skogene, og 16. januar kan leserne bli med Fremtidens utsendte Indover de store skoge. En maaneskinsnat blant streikebrytere. De streikende hadde hørt at endel totninger var kommet over Geithus og at de var i full sving med øksa, så sammen med to av de streikende, spente journalisten fra Fremtiden på seg skiene og dro i vei. Det var en strabasiøs tur: bakkene oppover fra Sjåstad var tunge, men vel oppe ble skogshunden Rap, som var født i skauen året før, sluppet løs, og det tok ikke lang tid før han fikk snusen av "inntrengerne". Heller ikke disse var klar over streiken, så det skulle ikke mye overtalelse til før også de reiste hjem, og det ble atter stille i skogene.

Ole Knutsen Sørli med kone Ole Knutsen Sørli på eldre dager med kona Ragna og barnebarna på småbruket Sørli i Sylling.
Foto: Ukjent
Klikk bildet for stor utgave

Træk av skogsarbeidernes liv

Dagen etter fulgte Fremtiden opp med reportasjen Træk av skogsarbeidernes liv. Hva Børresen betaler, og de som måtte ha tvilt på riktigheten av streiken, fant fort ut at det å arbeide i skogen, ikke var en dans på roser. "Tidlig paa høsten begynder hugsten i Børresens skoge, og arbeiderne maa forlate hjem og familie for at begi sig paa vandring". Hele dagen gikk med for å komme fram, og en var borte 14 dager i strekk. "Og da han kommer hjem sent lørdag, medgaar gjerne den tid, han blir hjemme, til at ruste sig for de næste 14 dage. Tidlig mandag morgen er det avsted igjen".

Det var et ensformig liv; uten familie, nyhets- eller annet lesestoff. Maten besto av kaffe og tørt brød og innkvarteringen var i "usle tømmerhytter". Det var det ikke uvanlig å sove ute, så gikten plaget mange. Granbar ble brukt til undermadrass og når en våknet om morgenen var "hænderne valne og næsetippen blaafrossen". Frøs gjorde en også på jobb - alltid våt på beina, og om våren, når Glitra gikk full, kunne det være direkte livsfarlig når stokkene "knutet" seg.

Hva var lønna? Den varierte fra dag til dag, avhengig av snømengde og adkomst til hogstfelt, men i snitt tjente hver mann kun kr. 3,50 pr. dag. "Man vil forstaa, at dette er en elendig løn", skriver Fremtiden, "forundrer det da nogen at disse arbeidere kræver sine kaar forbedret?". For riktig å understreke poenget, har artikkelen to tegninger. Den første forestiller tømmerkoja på Fløiten, der det bor 20 arbeidere, "men endda regnes denne koje til de bedste. Det andet billede er en skisse av disponent Børresens villa paa Justad. Den ligger høit oppe paa bakken ovenfor bruket med den nydeligste utsigt utover hele Lierdalen. I denne flotte bygning bor den unge ugifte disponent Børresen alene".

Ole Knutsen Sørli Ole Knutsen Sørli nr. 2 fra høyre i bildet. Nr. 2 fra venstre er muligens Oles yngste bror Lars Knutsen Sørli. Eieren av bildet vil gjerne ha opplysninger om hvem de andre er. I hvilken anledning er bildet tatt?
Se etterlysing på forsiden!
Klikk bildet for stor utgave

Foto: Ukjent


Lykkelig løsning

Etter nesten tre uker gikk det mot en løsning. Forretningsføreren i Norsk Arbeidsmandsforbund, Rich. Hansen, møtte Børresen på en konferanse i Drammen fredag 20. januar. Dagen etter var det forhandlingsmøte mellom partene på Sjåstad med vellykket resultat. "Lierstreiken bilagt. Arbeidernes krav indrømmet" skriver Fremtiden samme dag. "Arbeidet paabegyndes med alle mand fra mandag". Mandag 23. januar oppsummerer Fremtiden grunnlaget for streiken, imøtekommelsen av kravene (de nye tariffene ble gjengitt i sin helhet) og arbeiderpressens innflytelse på utviklingen. Drammens "høire-blad" var stum under hele konflikten, mens Fremtiden usvikelig hadde stått på arbeidernes side.

I boka "Langs åsene mot nord. Lier før og nå", hevder John W. Jacobsen følgende: "Det er ingen tvil om at redaktør Torgeir Vraas kraftige påvirkning gjorde sitt til at arbeiderne fikk gjennomslag. Oppropet til redaktøren 13. januar står også i ettertid som et av de første målbevisste forsøkene på å organisere skogs- og landarbeiderne i landet". En konklusjon de streikende selv hadde underskrevet på i Fremtiden 24. januar:

"Tak.

Til alle, som har ydet os bidrag under streiken, og som paa en eller anden maate har vist os sympati og støtte, bringes herved vor hjerteligste tak. Særlig rettes en tak til "Fremtiden" for alt hvad den har gjort for os i denne tid. Styret for Lier Skogsarbeiderforening".

kilder:

Avisa Fremtiden 3. - 27. januar 1911

"Langs åsene mot nord. Lier før og nå" av John W. Jacobsen. Drammen 1995

Info 
Sist endret 20.01.2009 Terje Bautz
Opprettet 15.01.2009 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut