Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Flå kirke, vekkelseskirken

Flå er den eneste av Buskerud-kommunene med bare én kirke, til gjengjeld er den med sine 500 sitteplasser stor nok til å romme halvparten av kommunens innbyggere. Dessuten ligger det 150 år gamle gudshuset sentralt i denne skogrike bygda, omgitt av skoler, svømmehall, kommunens administrasjonssenter, jernbanestasjon, overnattingssteder og storattraksjonen Vassfaret Bjørnepark på Vikberget. Portrettet som henger i kirkens våpenhus er av lekpredikant Kari Heie, den første kvinnen som fikk slippe til på prekestolen i en norsk kirke.



Av Bernt Eggen

Flå kirke sto ferdig og ble innviet i 1858. Året etter, i 1859, ble den vaklevorne stavkirken revet. Ifølge gamle sagn skal det også ha stått en vakker kirke på Kyrkjemyrhaugen i den mytiske Vidalen, men så langt har ingen lyktes i å finne håndfaste spor etter denne helligdommen fra en dunkel middelalder.

Byggingen av Flå kirke tok til i 1856, etter tegninger av Christiania-arkitekten Christian Grosh. Da korskirken sto ferdig ble den innviet av prost Bugge. Blant dem som deltok ved høytideligheten den 15. september 1858 var Jørgen Moe, ennå fersk i kallet som prest i Olberg kirke i nabokommunen Krødsherad.

LIKKISTENE DUKKET FRAM

I 1838 tok menigheten i Flå direkte kontakt med Kirkedepartementet og ba om offentlig støtte til bygging av ny kirke i bygda. Søknaden ble begrunnet med at den gamle stavkirken var truet av elven som vasket vekk deler av grunnen kirken sto på. Så alvorlig var situasjonen at likkistene på kirkegården begynte å stikke opp i dagen. De sindige rådsmedlemmene beskrev situasjonen slik: "...Kirkegaardsgrunden paa flere Steder af Elven har været gjennombrudt, saa at mange Hestelæs ere blevne borte og Ligkisterne ere blevne blottede...". I tillegg påpekte de at kirken var for liten og i så dårlig forfatning at det var blitt umulig å sette den i skikkelig stand.

Årene gikk uten at noe skjedde, men i 1851 vedtok kommunestyret at ny kirke skulle bygges på vestsiden av elven. I 1854 forelå det kgl. approbasjon til å reise "...en ny Kirke paa Flaa Anexsogn ... paa den dertil paa Gaarden Vold udtadte Tomt...".

Flå kirke ble altså bygget med 500 sitteplasser. Byggekostnadene løp opp i 2150 spesidaler og 78 1/2 skilling. Bygningen er oppført i tømmer som korskirke med stiltrekk fra klassisisme og nygotikk.

Flå kirke Flå krke
Bildekilde; www.kirkenorge.no

Klikk bildet for stor utgave

MYNTFUNN I STAVKIRKEN

Stavkirken som hadde vært i bruk siden middelalderen, var blitt forandret en rekke ganger før den ble revet i 1859. Frem til 1685 hadde den rektangulært skip med midtmast. Hele kirken var omgitt av svalgang. Apsiden og korets østvegg samt den tilhørende del av svalgangen ble revet i 1685, og kirken fikk et nytt kor. I 1707 ble det forholdsvis nye koret revet og kirken ombygget til korskirke. Nytt kor ble oppført og det ble reist tverrarmer nord og syd for det gamle skipet. Slik sto kirken fram til den ble revet.

Under arbeidet med å rydde den gamle kirketomta ble det funnet 51 sjeldne mynter blant restene av grunnmuren. De ble sendt til Universitetets Myntkabinett som konstaterte at en av myntene var fra 1130-50-årene, de øvrige skrev seg fra Håkon Håkonssøns regjeringstid og de første årene etter hans død.

FORBUDET MOT ”KERMESS”

Da biskop Jens Nilsøn var på visitasreise i Buskerud i 1595 besøkte han også annekskirken i Flå. Der påla han menigheten å slutte med feiringen av "Kermess" som var en gammelkatolsk kirkeinnvielsesmesse. "Kermess" var nok den mest seiglivede av de gamle katolske tradisjonene. Den var meget populær i Hallingdal og Numedal, først og fremst fordi den forløp i svært lystige former med drikk, skrøner, felespill og dans. Aldri var det maken til frammøte av bygdefolk på kirkebakken enn når "Kermess" skulle tures.

SYNSK VEKKELSESPREDIKANT

Vis KariFotograf: Terje BautzFlå kirke skulle komme til å spille en viss rolle for den kulturfientlige vekkelsen som oppsto i lystige Flå og spredte seg nordover gjennom Hallingdal og Numedal i siste halvdel av 1800-tallet. I våpenhuset i Flå kirke henger et portrett av kvinnen som startet den omseggripende vekkelsen – Kari Heie – av samtiden bedre kjent som Vis-Kari.

Hun var lekpredikant og angivelig synsk. Vis-Kari holdt til i Flå. Ifølge lokalhistorikere som har studert fenomenet Kari Heie, skal hun ofte ha fått "anfall", sannsynligvis dreier det seg om epileptiske anfall. Under slike anfall kunne Vis-Kari få syner, og da skal hun ha sett både Himmel og Helvete – noe hun ikke unnlot å meddele omverdenen.

På eget initiativ, og oppmuntret av en voksende skare tilhengere, begynte Vis-Kari å farte rundt på bygdene med sitt hjemmevevde budskap. Hun fikk etterhvert mange tilhørere og mante til bot og omvendelse på grunn av synene hun ble hjemsøkt av. Fordi hun hadde ordet i sin makt, fikk hun snart presten i sognet som støttespiller for sine religiøse kraftsalver. Spesielt utsatt for hennes svoveldampende forkynnelse var distriktets spelemenn. Hun skremte mange av dem fra sans og samling. Fordømmelsene hun øste ut over disse gledessprederne var så voldsomme at flere av dem la ned fela for godt. Noen ble så skremt av truslene om evig pinsel at de til og med brant felene eller grov dem ned. En av spelemennene, Kittil Geiterygg fra Nes, skal ha hørt henne si at at hun så et "svart hol" i sjela hans.

Kari Heie ledet en vekkelse som spredte seg over store deler av midtre Buskerud, fra Flå og oppover Hallingdal, gjennom Krødsherad, Sigdal og Numedal. Da hun slapp til med sitt budskap i Flå kirke, ble Vis-Kari samtidig den første kvinnen som fikk tale fra prekestolen i en norsk kirke. Portrettet hennes henger i kirkens våpenhus som et minne om denne synske lekpredikant som hadde vunnet både klokker og prest for sin sak.

VASSFARETS SISTE BEBOER

Vidalen er et storslått dalføre som ligger høyt i landskapet mellom Ådalsfjellene i Ringerike, Bukollen i Flå og Storrustefjell og Middagsknatten i Sør-Aurdal. Dalen som er en del av Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde, danner fylkesgrense mellom Buskerud og Oppland. Området er kjent gjennom Mikkjel Fønhus, som ofte skrev om dette landskapet.

Ifølge sagnet var Vidalen og Vassfaret bebodd og det skulle være reist en kirke i dalen. Sagnet om kirken lever videre i navn som Kyrkjemyra og Kyrkjemyrhaugen der kirka skal ha stått. Det er foretatt befaringer i området uten at det er gjort funn som støtter sagnet.

På kirkegården i Flå ligger Berte Skrukkefyllhaugen gravlagt. Hun var den siste beboeren i Vassfaret. Skrukkefyllhaugen ligger mellom Nevlingen og Aurlandsfjorden, ved vannet Skrukkefylla. Plassen ble ryddet og bebygd rundt 1850 av Marit Andersdatter Bjørke og Østen Olsen Dølvenseie fra Bagn. De fikk fire barn, men bare datteren Berte vokste opp. Hun var til gjengjeld meget livskraftig og ble svært gammel.

Berte ble gift med Ole Svendsen Haugen fra Torpo. Paret bodde noen år på Torpo. Da de ville flytte tilbake til Vassfaret, var husene på Skrukkefyllhaugen brent ned. Bare kjellerhullet sto igjen. Berte og Ole flyttet derfor til Hallingvika i Vassfaret og slo seg til der.

Berte Skrukkefyllhaugen var altså den siste fastboende i Vassfaret.

Info 
Sist endret 08.12.2008 Terje Bautz
Opprettet 08.12.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut