Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Austad gård
Alle som passerer gjennom Drammen har lagt merke til bygningen med søylefront på høyden over byen. Dette er hovedbygningen på Austad, en av drammensdalens opprinnelige gårder. En så sentral gård med jorder helt ned til bebyggelsen på Strømsø og skog oppover i åsen måtte bli ettertraktet. Da den nyutnevnte første amtmannen over Buskerud amt i 1697, Poul Glud, skulle skaffe seg en residens nær byen, valgte han gården Austad.


Av Einar Sørensen

Glud gikk straks i gang med å oppføre herskapelige bygninger og anlegge have på gården. Litt bør sies om Poul Gluds bakgrunn: Han hadde innflytelsesrike slektninger: Grevinne Samsø, kong Christian 5.s elskerinne og mor til de ”uekte” kongesønnene Christian og Ulrik Christian Gyldenløve, var hans tante. Antagelig kunne Poul Glud takke forbindelser ved hoffet for at han fikk utnevnelsen til amtmann, men saken har flere sider ettersom han ble plassert på god avstand av hoffet!

Den store enetasjes hovedbygningen som ble reist på Austad i 1697 kjenner vi dessverre bare fra beskrivelser og som en utydelig krusedull i bakgrunnen på et par prospekter. Huset lå på samme sted som nåværende bygning, som fortsatt har bevart en gammel kjeller. Skriftlige kilder forteller at det var et symmetrisk barokkanlegg i H- form. Flere værelser var trukket med ullstoff og malte lerreter med figurscener. Bordkledningen var utsmykket med ”pilarer” og profilerte gesimser. Mellom fløyene var anlagt terrasser omkranset med balustrader. Terrassene var beplantet med prydklipte trær og busker. Det ble anlagt en blomsterhave på sørøstre side av bygningen. Her var det et springvann som fikk vann fra vannposten i gårdsrommet.

Da Poul Glud en gang i 1706 ladet sitt gevær for å skyte en elg som hadde kommet seg inn i Austads innmark, traff han isteden hustruen Ingeborg Maria Bording. Han insisterte på at det var et vådeskudd. Saken ble undersøkt, for Glud ble mistenkt for mord. Det gjorde ikke saken bedre at Glud, i følge ryktene, alt hadde en ny kvinne, jomfru Maren Pedersdatter Moss under oppseiling. Saken endte med frifinnelse, da Glud som rangsperson avla éd på sin uskyld. Året etter giftet han seg med jomfru Moss.

Austad var i Gluds tid en herregård hvor det ble drevet hovedgårdsdrift ved hjelp av arbeidspliktige. Etter Gluds død ble gården solgt i 1730 til lagmann over Agdesiden, Christian Braunmann. Hans satset stort på møllebruk og sagbruk. Enken Kathrine Krefting overlevde mannen og holdt ut helt til 1771. Da sønnen snart gikk fallitt, ble godset solgt i 1779 til en kjøpmann på Strømsø, Peter Møller Klein. Heretter ble Austad brukte som avls- og lystgård. Igjen overlevde enken sin mann og bestyrte gården til sin død i 1793. Den gamle trebygningen var etter hvert i dårlig forfatning, og kan hende var det ingen stor tragedie at den brente i 1807. Datteren Kristine Marie arvet gården. Hun var gift med den rike kjøpmann og jernverkseier Peder von Cappelen. Arbeidet med å reise en ny bygning gikk raskt, og den nåværende bygningen sto ferdig tømret opp alt samme år. Under byggingen deltok utkommanderte svenske krigsfanger. Under napoleonskrigene var det vanskelig å utføre tømmer og jernmalm, og i påvente av bedre tider kunne man like gjerne investere i bygninger. Cappelen bestilte jernsylindere til de fire søylene fra jernverket på Eidsfoss, hvor folkene likevel tvinnet tommeltotter. Hver søyle består av tre sylindere med forskjellig diameter som er satt oppå hverandre til runde søyler i riktig klassisk profil. Søylene bærer imponerende detaljerte joniske kapiteler som er støpt. Spesialbestilte jernovner ble og levert fra Eidsfoss verk, og trappene fikk støpte jerntrinn. Veien fra tømmerskjelett til ferdig innredd bygning var lang og kostbar. Tømmerkonstruksjonen skulle ”sette seg”, så skulle huset paneles utvendig, og så skulle rommene formes innvendig med paneler og gipsede tak. ”Mor Koren” forteller i sine dagbøker at hun som ung pike besøkte venninnen Maja Cappelen på Austad, men først i 1813 var værelsene i annen etasje ferdig innredet. Så lang tid tok det å bygge ferdig et så kostbart hus. I motsetning til kollega og jernverkseier Carsten Ankers hus på Eidsvoll verk, sto Austad ferdig før 1814, og det ville ikke vært usannsynlig om Riksforsamlingen var blitt avholdt på det kommunikasjonsmessig sentrale Drammen, dersom Peder von Cappelen hadde spilt en sentral politisk rolle. Hovedbygningen på Austad er virkelig et arkitekturmonument, med søylefront, svære vinduer med store ruter og opprinnelig helt glatt panel, slik at huset så ut som et pusset murhus.

Austad gård Austad gård 2

Klikk bildet for stor utgave
Foto; Drammens museum

Klikk bildet for stor utgave
Foto; Drammens museum


Cappelens formue forduftet under depresjonstiden, og i 1842 ble Austad kjøpt av Hans Andersen Kiær, kjøpmann på Tangen. Nå var det Kiærfamiliens tid på Austad.

Austad gård interiørGården fikk en ”indian summer” mot slutten av første verdenskrig da det var tider med høy sigarføring og økonomisk risiko. Den siste private eier, Tom Kiær, utvidet hovedbygningen med en overdimensjonert trappevestibule i engelsk stil, der syret panel skal ligne ”oak tree”. Samtidig ble kjelleren gravet ut med et stort kjøkken nedenunder. Forbruket ble holdt oppe ved at eiendommen ble solgt bit for bit til boligtomter. Men så kom de vanskelige 20-årene, Kiær måtte gi opp gården i 1928. Skoger kommune som hadde ytet lån fikk overta og Austad ble kommunehus. I 1943 brant det store uthusanlegget på den andre siden av veien. Da Skoger kommune ble slått sammen med Drammen i 1964, ble Austad overlatt til Drammens Museum og deretter innredet med museets gjenstander i et forsøk på rekonstruere interiørene fra Kiærs tid. Den store haven har bevart sin fulle utstrekning og har mange fredede trær. Men også alleen og deler av området omkring er beholdt som grøntområde. Austad er fredet kulturminne og eies av Drammens Museum.

Info 
Sist endret 07.03.2012 Terje Bautz
Opprettet 25.11.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut