Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Matauk på en bondegård i Sylling krigsårene 1940-45

I Sylling ligger Østre Solberg gård. I 1940 var gården på 130 mål. Næringsgrunnlaget var vesentlig melkeproduksjon. I fjøset sto 14 melkekuer, på stallen fire hester, i hønsehuset 30-40 høner og i bingen noen griser.

En av krigens mange virkninger var varemangelen. Dette fikk bøndene merke allerede høsten 1939 da myndighetene innførte rasjonering på kraftfôr. Også i husholdningene så folk denne høsten begynnelsen på de mange innstramningene som skulle komme. Det kom til å kreve mye oppfinnsomhet hos bondekona som sto for matstellet.



Av John Willy Jacobsen

I mai 1940 var det allerede blitt stor mangel på kraftfôr. En erstatning måtte finnes. Under den første verdenskrig hadde cellulosen vært brukt. Den skulle også bli redningen i krigsårene 1940-45.

Fôret ble levert i store flak pakket i baller. Gårdens folk reiv flakene i biter og bløytet dem i vann før de ble gitt til kuene. Men det hendte også at dyra spiste tørre flak.
Rasjoneringenes virkninger på gårdene fortsatte. I mai 1940 ble også kunstgjødsel rasjonert. Som i tidligere år var naturgjødsel nå igjen blitt verdifull. Men det lite høyverdige fôret ga etter hvert en dårlig kvalitet på naturgjødsla. Det førte til at jorda ikke fikk tilført nok næringsstoffer. Melkemengden gikk derfor kraftig ned.

Kålrabibiff og karvekålsuppe

Rasjoneringene tiltok stadig. I 1942 var med få unntak alle matvarer rasjonert. Selv om bøndene hadde bedre tilgang på mat enn de fleste, slo virkningene ut også i disse husholdningene. På Østre Solberg måtte Sigrid Sylling bruke stor oppfinnsomhet for å få satt sammen dagens måltider. Det var mange som skulle ha mat, især i onnene. I potetopptakinga ble det brukt mye lapskaus og pannekaker. En sjelden gang også kjøttkaker. Det var rene festmåltidet.

Høsten 1942 fikk forbrukerne merke en ny innstramning. Da ble også grønnsaker rasjonert. Men også her var bøndene bedre stilt, for grønnsaker dyrket de fleste på gården. Og nå ser vi eksempler på oppfinnsomheten, på denne gården som i mange husholdninger: Kålrabien fikk en ny anvendelse, tilberedt på en spesiell måte. Den ble skåret i skiver, kokt og deretter stekt med salt og pepper. Kålrabibiff med brunet løk og poteter. Det smakte godt og ga et fint tilskudd av C-vitaminer.

Ingrediensene til supper hentet Sigrid fra naturen. Karvekålen tok hun tidlig på våren etter at den var kommet i vekst. Hun finhakket bladene, men andre malte dem også på kjøttkvern. Med smør og mel spedd med litt kraft, ga dette ei lys, fin suppe. Manglet det kraft, var avkoksvann fra grønnsaker og poteter en god erstatning. Avkoksvannet ble alltid tatt vare på.

Den modne karva ble plukket, buntet i buketter og hengt til tørk. Tørr karve var fin å bruke blant annet til surkål.

Også brennesla var et godt tilskudd til kosten. Den var best like etter at den stakk opp om våren. Suppe av brennesle minner mye om spinat i smaken.

Og nyper. Nypesuppe, rik på C-vitaminer. I mangel av potetmel, ble en erstatning laget på gården. Potetene ble malt eller moset og silt med vann gjennom et klede, ned i et kar. Det tunge melet sank da mot bunnen i karet. Etter skylling i flere vann, var det blitt hvitt og fint. Til sist ble det tørket på lemmer.

Poteter i melet, grøt i margarinen

En gård kunne bare male en viss kvote mel. Melet måtte derfor drøyes. Mye grovt og noe fint blandet med poteter ble et godt brød. Rå poteter i blandingen var best. Tørrgjær erstattet vanlig gjær. En klatt av deigen ble også gjemt unna hver gang. Lagt ned i melet, utviklet dette en surdeig som ble brukt på nytt.

24 brød bakt i bakerovnen skulle vare ei uke. Men porsjonen holdt ikke alltid uka ut. I arbeidsstokken var det flere unge gutter. En av dem kunne sette til livs opptil 10 skiver i et måltid. De led sannelig ingen nød de som var i arbeid på Østre Solberg.

Smør og margarin kunne det være vanskelig å få nok av. Margarin skulle jo brukes til så mye. En rasjon på 45 gram i uka til hver var så godt som ingenting. Igjen var det å få rasjoneringene til å drøye. Det gjorde Sigrid ved å blande melk eller poteter i margarinen. Til og med grøt blandet inn var ikke uvanlig.

På brødet var syltetøy mye brukt. Aldri har vel nordmenn plukket så store mengder bær som i krigsårene. Særlig tyttebær. Ja, så stor rift var det etter bæra at mange plukket dem før de var helt modne. Dette satte myndighetene en stopper for i 1941. Da kom det påbud om at tyttebæra bare kunne plukkes når minst 75 % av overflata var rød. Tyttebær kokt sammen med epler ga et godt syltetøy. Men sukkerrasjonene var knappe. Derfor brukte mange bondekoner beter av sukkerroer som de dyrket på gårdene.

Kaffekaker ble det også ei råd med. Potetkaka, det var selve krigskaka. Den ble laget av malte, kokte poteter blandet med litt mel, kjevlet ut og stekt i steikepanna. Med et tynt lag smør og litt syltetøy smakte kaka riktig godt.

Med kaffe var det verre. Den var rasjonert allerede høsten 1939. Og rasjonene ble stadig redusert. Vinteren 1941 var tildelingen 60 gram per uke for hver voksen person. I april samme året satte myndighetene ned kvoten til 10 gram. Alternativet var ulike erstatninger. Men kaffeerstatning kjøpt i butikkene smakte ikke godt. På Østre Solberg brente Sigrid hvete og erter. Ertene ga den beste kaffesmaken.

Rasjoneringskort Selv kaffeerstatningen var rasjonert under krigen.
Her et kort fra Bærum forsyningsnemnd.

Kaffeerstatning var ofte laget av sikorirot, løvetannrot eller erter og korn.

Ved frigjøringen i mai 1945 var 90 % av alle matvarer omfattet av rasjoneringene. Men det var viktig for myndighetene å fortsette innstramningene så lenge det var varemangel i landet. På den måten sikret de en rettferdig fordeling av varene og hindret sterk vekst i prisene.

I september 1952 ble sukker og kaffe frigitt som de siste rasjonerte matvarene.

Info 
Sist endret 11.10.2011 Terje Bautz
Opprettet 03.11.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut