Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Kirken i kunstnerbygda Sigdal
Holmen kirke ved Prestefoss i Sigdal ble et slags ankerfeste for tre store norske kunstnere under nasjonalromantikkens gullalder i siste halvdel av det nittende århundre. Kirken var knapt reist da den navngjetne sagn- og eventyrsamleren Jørgen Moe som 40-åring ble ordinert til prest i Sigdal prosti i 1853. Høyere oppe ved elva Simoa, på Hagan, hadde maleren og forfatteren Christian Skredsvig slått seg ned – og i 1896 flyttet billedkunstneren Theodor Kittelsen med familie til lensmannsgården Sole i Eggedal for å komme nærmere vennen Skredsvig. Straks før århundreskiftet bygde Kittelsen Lauvlia i Sigdal – midtveis mellom Hagan og Holmen kirke – og skapte sitt eget Trollheimen.


Av Bernt Eggen

Holmen er en tømret korskirke med 700 sitteplasser reist på nordsiden av Simoa ved Prestfoss, administrasjonssenteret i bygda. Kirken sto ferdig til bruk da Jørgen Moe som nyutdannet teolog lot seg ordinere til prest i Sigdal i 1853. Det var også på Prestefoss, kloss i prestegårdstunet nord for tettbebyggelsen, bygdas stavkirke hadde stått i uminnelige tider. Men på 1840-tallet var gamlekirken blitt så skrøpelig at daværende sogneprest Stub fikk store betenkeligheter med hensyn til menighetens sikkerhet. Skulle bygningen sige over ende mens den var fylt til messe, risikerte man et alvorlig mannefall i bygda.

Holmen kirke i Prestfoss Holmen kirke i Prestfoss.
Bildekilde: www.kirkenorge.no

KIRKE PÅ SANDGRUNN
I 1849 var sogneprest Stub blitt så engstelig for stavkirkens tilstand at han i mai sendte en alarmerende tilstandsrapport til kirkedepartementet og konkluderte med at kirken sto ustøtt på sandgrunn:

"Denn Kirke var fra Begyndelsen en Stavkirke (...) Siden er Khoret tilbygget af almindeligt Tømmerværk, og endelig ere to Fløie tilbyggede efter opgivende omtrent i Midten af forrige Aarhundrede, saa den halve Bygning nu er en saakaldet Korskirke. Da den saaledes er bygget og utvidet til forskjellige Tider, udmærker den sig langt fra ikke ved nogen smagfuld Arcitectur hverken indvændig eller udenfra. Ved de forskjellig Tilbygninger ere de tre Sider af den oprindelige Kirke blevne gjennemhuggene, saa den heele samlede Bygning er bleven saa svag, hvorfor den ogsaa for længere Tid siden er begyndt at falde til den ene Side, hvilket er betydeligt tiltaget i den sidste Tid, da den hviler paa temmelig løs Grund..."

Henvendelsen resulterte i at det kom fortgang i arbeidet med å skaffe bygda ny kirke.

PRESTENS KUNSTNERISKE DATTER
Stavkirken var den eldste av de kjente kirkene i Sigdal, sannsynligvis eldre enn den lille lovekirken som ble reist på befaling av Olav den hellige i avsidesliggende Vatnås engang i middelalderen. Den gamle stavkirken sto en halv kilometer nord for Prestfoss, kloss i nordenden av prestegårdstunet. Det opprinnelige utseende var ikke nøyaktig fastslått da kirken ble revet tidlig i 1850-årene, dels fordi den var radikalt ombygget på 1600-tallet, dels fordi de skriftlige kildene er mangelfulle.

Når man likevel har en viss idé om hvordan stavkirken så ut midt på 1800-tallet, er det fordi Sigdals idyller, landskap og mystikk synes å ha inspirert til kunstnerisk utfoldelse gjennom alle tider. Kommunen har nærmest virket som en magnet på kjente og mindre kjente billedkunstnere. En av dem som lot seg inspirere av motivmangfoldet, var sogneprestens talentfulle datter Katja Stub. I 1845 laget hun en tegning av den gamle stavkirken sett fra prestegården, og skapte dermed den eneste avbildningen som er sikret for ettertiden.

JØRGEN MOES KIRKE
Kirken som ble reist på en bergkolle med løvskog nord for administrasjonssenteret Prestefoss, skulle komme til å representere et viktig veiskille i eventyrpresten Jørgen Moes liv. Det var i Holmen kirke han ble ordinert til prest samme år som kirken sto ferdig og ble innviet. Moes vei fram til første trinn i den teologiske karrieren hadde vært lang og tildels smertefull. Hans nære vennskap med Asbjørnsen siden guttedagene, og resultatene av det tette samarbeidet med vennen, bidro til at han kom styrket gjennom sine personlige kriser i studietiden. Diktningen og de omfattende sagn- og eventyrskattene han var med på å samle inn og sikre for ettertiden, viste seg dessuten å bli en verdifull ballast for Jørgen Moe i arbeidet som sjelesørger. Han var høyt respektert prest i Sigdal, senere også i Krødsherad – og det var neppe tilfeldig at nettopp han ble utnevnt til biskop i Kristiansand i 1875.

Jørgen Moe startet sine teologiske studier i 1831og avla sin teologiske embetseksamen i 1839, etter et nokså langvarig avbrudd på grunn av alvorlig kjærlighetssorg. Etter eksamen var han både lærer og på reisefot rundt om i landet med Asbjørnsen. Sammen utga de det første heftet av "Norske Folkeeventyr" i 1841. I 1849 kom Moes eneste store diktsamling, "Digte". To år senere lanserte Asbjørnsen og Moe en fyldig annenutgave av eventyrene. Det året utga Moe også Norges første moderne barnebok: "I Brønden og i tjærnet". Han var da 37 år gammel. Barneboka bygger på forfatterens barndomsminner fra Mo i Hole. For mange er boka blitt stående som den fremste av alle norske barnebøker.

STJERNEN SKREDSVIG
Sognet der dikterpresten Jørgen Moe tok fatt på det andre store kapittelet i sitt liv, innledet med ordinasjonen i den nye kirken ved Prestefoss, skulle også bli hjemmebane for en yngre stjerne i romantikkens norske glanstid: Christian Skredsvig (1854-1924). Skredsvigs hjem på Hagan i Eggedal skulle bli et sosialt samlingssted for norske kunstnere gjennom mange tiår, fram til mellomkrigstiden. Fra Hagan hadde Skredsvig og hans gjester storslagen utsikt mot Solevannet og Andersnatten – et spennende og sentralt landemerke i Sigdal. Det karakteristiske fjellet har gitt liv til talløse sagn og eventyr.

Ikke noe annet kunstnerhjem fra disse myteomspunne årene da malere og forfattere bidro til å utløse identitetsfølelsen for det norske som førte fram mot unionsoppløsningen i 1905, er bedre bevart enn oasen Hagan i Sigdal. Huset og interiøret er bevart og står nøyaktig slik det sto da Skredsvig levde der med familie og kolleger. Veggene er dekket med 150 originale malerier og tegninger utført av Skredsvig selv og av hans kunstnervenner.

NY INNFLYTTER I KUNSTNERDALEN
De politiske og kulturelle spenningene nærmet seg klimaks da nok en av de ruvende skikkelsene i norsk kulturliv fra siste halvdel av 1800-tallet valgte å slå seg ned i Sigdal, eventyrkunstneren Theodor Kittelsen. Han hadde besøkt Skredsvig på Fleskum i 1889, men først i 1896 flyttet Kittelsen med familie til lensmannsgården Sole i Eggedal for å komme nærmere vennen Christian Skredsvig på Hagan. Tre år senere, i 1899, bygde han Lauvlia. Tomta var omhyggelig valgt, med utsikt til Holmen kirke i sør og den majestetiske Andersnatten som speilet seg i Soneren i nord.

Theodor Kittelsen er mest kjent for sine stemningsfulle malerier og eventyrtegninger av troll, dyr og landskap. Det var følgelig ingen tilfeldighet at han fikk i oppdrag å illustrere praktutgavene som ble utgitt av Norske folkeeventyr, verket som risset Kittelsens navn inn i den norske romantikkens gullalder sammen med dikterpresten Jørgen Moe og zoologen og forfatteren Peder Chr. Asbjørnsen.

Theodor Kittelsen, hustruen Inga Kristine og deres ni barn kom til å elske hjemmet, miljøet og naturen i Sigdal, og i de elleve årene familien klarte å beholde Lauvlia, malte Kittelsen flere av sine mest populære bilder. Tiden i Sigdal var kunstnerens mest produktive periode. Serien "Soria Moria Slot" ble til der. Sigdalsnaturen inspirerte både til stemningsmettede naturskildringer og til burleske trollbilder. Andersnatten malte Kittilsen om og om igjen, på ulike måter

Theodor Kittelsen var gjennom hele livet hjemsøkt av økonomiske bekymringer. I 1910 måtte familien selge hjemmet i Sigdal og flytte til Huseby utenfor Kristiania, deretter til Jeløya utenfor Moss. Der døde Kittelsen av tuberkulose i 1914.

Info 
Sist endret 07.10.2008 Terje Bautz
Opprettet 07.10.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut