Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Haug kirke i Øvre Eiker
Haug kirke i moderne tid


I lange tider før og i flere hundreår etter reformasjonen var Eiker sogn et av de rikeste og klart det folkerikeste kirkesogn i Norge. I fjellene mellom Drammen og Kongsberg var det betydelige forekomster av gull, sølv, kobber og andre mineraler. Klimaet var behagelig, skogene lette å drive og jorda i de brede dalene ga gode avlinger. Naturrikdommene ble opphav til industrireising, nye arbeidsplasser og livlig handel. Det åndelige sentrum i dette norske paradiset var Haug kirke ved Hokksund. Men den økende velstanden i Eiker virket også som magnet på kriminelle av ymse slag – og tidlig på 1900-tallet ble Haug kirke tatt i bruk som skjulested for en av datidens mest ettersøkte forbrytere.

Foto: kirkenorge.no - klikk bildet for forstørring



Av Bernt Eggen

Haug kirke er en murt langkirke i Øvre Eiker. Det skal ha vært Nicolas Breakspear, han ble senere utnevnt til pave under navnet Hadrian IV, som innviet kirken i 1152. Sansynligvis er dette den eldste av kirkene i prostiet. Sikkert er det at Haug var hovedkirke på Eiker helt siden den norske kirken ble organisert i 1153.

Haug kirke besto av vesttårn, skip og kor, men deler av bygget ble revet og gjenreist i 1863. Bare vesttårnet og skipets vestmur er bevart. Da kirken ble kommunens eiendom 1856, kom det fart i planene for utvidelse. Den hadde lenge vært for liten for den folkerike menigheten. Arkitekt Wilhelm Hanstein fikk i 1858 i oppdrag å utarbeide forslag til utvidelse og ombygging.

Paven belønnet besøk i Haug kirke
Ifølge middelalderdiplomer var sognekirken på Eiker viet til Peter og Paulus. Dette bekreftes også i et brev fra 1323 der pave Johannes XXII lovte avlat til folk som på visse dager knelte i Haug kirke "...som er reist til de samme apostlers Peters og Paulus' ære...".

Kirken ligger rett sørvest for Hokksund sentrum, på grunnen til Haug prestegård. Navnet antyder at norrøne guder ble dyrket på Haug i før-kristen tid (haug=hov). Arkeologiske utgravninger i 1960-årene, viste at det opprinnelig hadde stått en trekirke på stedet. Den ble datert til første halvdel av 1100-tallet mens den første steinkirken ble reist hundre år senere.

Haug kirke Haug kirke interiør

Ukjent fotograf
Klikk bildet for forstørring

Foto: J.Foss, Røyken
Klikk bildet for forstørring


I middelalderen var ikke Haug kirke bare en betydelig jordeier, men hadde også økonomiske interesser i laksefisket. I likhet med landets øvrige kirkegods ble Haug kirke overdratt til Kronen etter reformasjonen. Noe senere ble kirken solgt til storbønder på Eiker. At det var samlet store verdier inne i den rike kirken, var kjent blant troende og ikke-troende. En mørk natt i 1767 ble det gjort innbrudd i sakristiet og tyven fikk med seg storparten av kirkens sølvskatt.

Sølvskodde hester
Et gammelt sagn forteller om Bingsherrene som hadde funnet betydelige forekomster av sølv på Holtefjell i Eiker. De ble så rike på dette gjeve metallet at de utstyrte hestene sine med sølvsko. Det het seg også at klokkene i Haug kirke ikke skulle kime til messe før man så Bingsherrene komme ridende ned Møllabakken. Historien om disse velbeslåtte stormennene på sine sølvskodde hester ble også skrevet ned. Første kjente eksempel er fra 1756 da Tollef Clausen utga sin sang om Eiker, ”Underretning fra det Egerske Parnaso”. Der står det i vers 17 og 18:

(..)Paa Mure saa bolde, Paa høie Fjeldknolde
Harnisker og Sverde med Skjolde af Pragt.
Og Sagnet vil sige, De vare saa rige,
Deres Heste med Sølvsko at være belagt.

Dog det faar nu være, Saa kan man dog lære,
At derudi fordum Sølvgruberne var,
Som nu ei kan mindes, Der mulig og findes
Blant ekerske Bjerge en Skat stor og rar. (...)

Professoren i Haug kirke
En av de mest fargerike personlighetene som gjorde Haug prestegård til sitt embetssete, var Hans Strøm. Han var utdannet teolog, naturforsker og topograf. Strøm ble født på Sunnmøre i 1726 og utnevnt til sogneprest for Eiker i 1779. Året etter fikk han gjennom sine vitenskapelige arbeider tittelen professor. I sitt store verk om Eiker som kom ut i 1784, «Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-præstegield», nevner Strøm sagnet om Bingsherrene. Han fester åpenbart en viss lit til sannhetsgehalten i sagnet, for han refererer til skrifter om Kongsberg Sølvverk av den kjente bergverkshistorikeren, kanselliråd Deichman. Ifølge Deichman hadde det vært utvunnet sølv i traktene rundt Bingen.

Interessant i denne sammenheng er det også at presten Christian Grawe allerede i 1749 skrev at det hadde vært gruvedrift både på Holtefjell og på Gravdalsfjellet.

Hans Strøm bodde på Eiker til sin død i 1797.

Bruket bårehuset som skjulested
Velstanden fikk stadig nye uttrykk og var rimelig godt fordelt mellom Eiker-bygdene på 1700-, 1800- og 1900-tallet. Men noen var enormt mye rikere enn folk flest. En av de virkelig velbeslåtte var godseier Jørgen von Cappelen som holdt til på Fossesholm. Det var han som i 1761 sørget for å bygge et privat bårehus inntil tårnet på Haug kirke. Tilbygget var først og fremst en markering av Cappelens sosiale stilling – men det skulle 150 år senere også bli et nyttig skjulested for en notorisk kriminell som herjet de rike Eiker-bygdene, tyven og lensmannsmorderen Anton Emanuel Svensson fra Skaraborg i Sverige.

Den beryktede svensken ble trolig født i 1890. Han dro tidlig til Norge og hadde allerede i 1912 skaffet seg solid plass i forbryterregisteret i Oslo. Anton Emanuel Svensson, også kalt "Østa-Linas pojk", la sin elsk på Eikerbygda. Der var det bytte å hente nær sagt over alt for den som visste å ta seg ubudt inn i våningshus og stabbur

Lenge holdt “Østa-Linas pojk” til i Sønjus skoger i Holtefjell. Når han ikke var ute og stjal fra folk, laget han børster som en yngre kamerat fra Eiker solgte på “Islandsmarken” i Vestfossen. Etter tyveritoktene gjemte svensken seg ofte for forfølgerne i bårehuset ved Haug kirke. Mellom likkistene der kunne han sove trygt.

Rullebladet til Anton Emanuel Svensson endret seg raskt fra vondt til verre. Det endte med at han skjøt ned og drepte de to lensmennene Solumsmoen og Aalde på Hensmoen nord for Hønefoss i 1926. Etter en dramatisk jakt ble svensken oppsporet og omringet, skriver Hans L. Werp i sin artikkel “Skotselv før i tiden” (2000). Svensson fikk en haglladning i låret. Da satte han revolveren for tinningen og skjøt seg selv.

Info 
Sist endret 04.09.2008 Terje Bautz
Opprettet 10.06.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut