Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Herrens råsterke tjener i Gol
Den staselige Gol stavkirke fra 1200-tallet var i dårlig forfatning da Gol ble eget prestegjeld i 1837. Sognets første prest het Kristian Colstrup. Han var ikke bare en sindig kraftkar, men også en praktisk anlagt og målbevisst mann som ville skaffe sine sognebarn et tidsmessig gudshus. Historien om hvordan presten lærte slåsskjempen Rotneims-Knut folkeskikk, forklarer kanskje også hvorfor det ble fart i sakene da ønsket om nytt kirkebygg i Gol først var framsatt.



Av Bernt Eggen

I oktober 1877 tok Gol kommunestyre opp planene for bygging av ny kirke til erstatning for stavkirken som var i skral forfatning. Kirkedepartementet fikk saken til vurdering, og ba allerede i november arkitekt Henrik Nissen lage tegninger til ny kirke på Leikvollen der gamlekirken sto. Tegningene ble godkjent i 1879 og riving av Gol stavkirke fant sted i 1881. Samme år ble arbeidet på den nye kirken startet og fullført. Den ble innviet i 1882. Fortidsminneforeningen hadde kjøpt de eldste delene av stavkirken som ble gjenreist på Bygdøy kongsgård i 1885. Gol nye kirke fikk høyt vesttårn, langt skip og smalere kor. Både i hovedform og detaljer har bygningen trekk fra middelalderens stenarkitektur. Solid, jordnær og – himmelstormende.

Gol kirke 2 Gol kirke 1

Gol kirke, ukjent fotograf. Bildekilde; kirkenorge.no

Gol kirke, ukjent fotograf. Bildekilde; kirkenorge.no



OPPGJØR MED RANGLEFANTER
I sin første tid i Gol, fikk Kristian Colstrup stadig nattesøvnen avbrutt av ranglefanter som knuste ruter i prestegården når de dro forbi. Slikt ville ikke presten finne seg i. En lørdagskveld kastet han seg ut av senga da han igjen ble vekket av singlingen i knust glass, fór ut, løp etter bråkmakerne og banket dem opp.

Uvesenet tok slutt etter det, og sognepresten fikk naturligvis ord på seg for å være en uredd og ualminnelig sterk kar. Snart gikk det gjetord om Kristian Colstrup som en særdeles håndfast Herrens Stridsmann og han ble berømt langt ut over sognets grenser, ifølge den private kirkesamlingen etter ingeniør Søren Falch fra Lier.

Gol kirke Gol kirke.
Fotograf Narve Skarpmoen, Bildet er utlånt av Buskerud fylkesfotoarkiv. (N.Skarpmoen 1896 - 1930)
Klikk bildet for større utgave

OPPVISNING I FOLKESKIKK
Det var imidlertid en beryktet slåsskjempe fra Rotneimsgrenda mellom Hemsil og Torpe i Gol som nektet å godta at presten skulle være en slik fryktinngytende kraftkar. På folkemunne gikk denne uromakeren under tilnavnet Rotneim-Knut. Han lot aldri en sjanse gå fra seg, men sørget stadig for å befeste sitt ry som bygdas sterkeste mann og farligste bølle. Støtt og stadig forsøkte Knut å egle seg inn på presten og yppe til strid, men provokasjonene prellet av på Kristian Colstrup.

Uromakeren fra Rotneimsgrenda diktet en visestump om seg selv, og den gnålte han på hver gang han eglet seg innpå kjente og ukjente:

Rotneims-Knut
er kaat og spik,
der fins ikke kar,
som kaster ham ud.

Hver gang anledningen bød seg, trippet Rotneim-Knut rundt sognepresten, tirret og hånte, og gnålte på visa. Men presten behandlet slåsskjempen som luft, helt til de en lørdag møttes i et bryllup i bygda. Igjen forsøkte Knut å yppe presten til strid, og igjen ble han oversett. Men denne gangen klarte ikke Rotneim-Knut å styre seg. I sinne over ikke å få provosert Colstrup til kamp på tørre nevene, grep han tak i håret på prestens tre år gamle datter og løftet henne i været. Jentungen hylte av skrekk og smerte.

Reaksjonen uteble ikke, den kom som lyn fra klar himmel. Uten et ord grep Kristian Colstrup plageånden i nakken og buksebaken og kastet ham på dør med slik kraft at dørbladet og dørkarmen fulgte med barnemishandleren som vrakgods ut på tunet.

Etter den dagen gikk Knut lange omveier når han så presten. Og etter det sang sambygdingene på Knuts visestubb, med en liten endring i teksten:

Rotneims-Knut
er kaat og mjuk,
der er bare han Far
som kaster ham ud.

Det hersker liten tvil om at sogneprest Kristian Colstrup nøt stor respekt i bygda. Han hadde demonstrert at han var en Herrens lojale tjener som var i stand til mer enn å framsi sitt Fader Vår.

Det ble naturligvis lagd en slått som heter RotneimsKnut. Den kan du høre i Christian Borlaugs tolkning ved å klikke HER.

KJEMPENES HJEMBYGD
I Gol var det sannsynligvis både viktig og riktig å holde seg med prester som var like sterke i klypene som i troen. Bygda hadde fra gammelt av ry for å ha fostret kraftkarer som ikke sa nei til et godt basketak. Det går mange sagn om kamper og kjemper. Et av sagnene er knyttet til bonden på gården Nebstad som i 1712 grov ut en haug i utmarka. Der fant han to beinrangler av usedvanlige dimensjoner, selv i Gol. En av gårdsarbeiderne prøvde å sette en vanlig lue på den ene hodeskallen, men den dekket ikke engang issen.

Bonden gjorde sine forespørsler, og oppdaget at det gikk mange historier om de to gigantene han hadde funnet beinrestene av. Den ene skulle stamme fra Torpe, den andre fra Gol. Etter mange voldsomme viderverdigheter møttes de to for å måle krefter, med bygdefolk som tilskuere. Styrkeprøven endte med at de tok livet av hverandre. Kjempene ble lagt i samme uvigslede haug på Nebstad.

Sagnene er mange, og de peker stort sett i én retning: Det skulle mer til enn salmer og fromme prekener for å få folk i Gol til å samles om guds ord. Respekt for troen på salighet og det evige liv ble vunnet av prester som Kristian Colstrup – menn med ryggen rak, blikket fritt og stål i bein og armer.

Info 
Sist endret 28.05.2008 Terje Bautz
Opprettet 19.05.2008 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut