Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Mysteriet med de runde tuftene i Hallingdal
De runde tuftene i Hallingdal er ikke lette å forstå seg på. De skiller seg sterkt ut fra annen type bebyggelse fra vikingtid og middelalder, og er en utfordring for arkeologene når de skal prøve å finne ut hva slags boliger de har vært, og hvem som bygde og brukte dem. Andre steder, både i Nord-Norge og Sverige, har det blitt funnet samiske tufter som likner tuftene i Hallingdal. Betyr det at det kanskje har bodd samer i Hallingdal i middelalderen?


Av Hege Skalleberg Gjerde. illustrasjoner Hege Vatnaland

På 1980-tallet lette både arkeologer og lokalkjente etter spor fra fortiden i alle Hallingdalskommunene. De fant blant annet gamle groper til å fange reinsdyr i, de fant gamle plasser der det hadde blitt En av de runde tuftene i Ål, like under Grytingen, september 2007. Foto: Hege Skalleberg Gjerdeprodusert jern, og de fant mange rester etter gamle boliger, det som arkeologene kaller tufter.

Illustrasjon. Hege VatnalandDet finnes mange ulike typer tufter, akkurat som det finnes mange ulike typer boliger eller hus. Når hus får lov til å stå i fred og forfalle uten at noen river dem og rydder plassen, kan det bli liggende rester igjen etter dem i mange hundre år. Det er slike rester arkeologene finner og som blant annet gjør at vi kan forstå hvordan menneskene bodde i fortiden.

Fra vikingtid (ca. 750-1050 e.Kr.) er det vanlig å finne langhus, dvs. ofte opptil 30 meter lange hus med rekker av stolper på langs. Når arkeologene finner disse husene, er det som regel bare stolpehullene igjen. De viser seg som mørke flekker i jorden og er merker etter stolpene som har holdt husene oppe.

I middelalderen (ca. 1050-1536 e.Kr) begynte man å bygge mer og mer i lafteteknikk. Laftehusene ble ofte bygget oppå en grunnmur av stein, og det som blir liggende igjen er da steinmuren som antyder hva slags hus som har stått der. Slike murer er det funnet mange av i Hallingdal, men i tillegg er det funnet noen runde tufter. De er ikke er så kjente og er vanskeligere å forstå.

De runde tuftene er et mysterium for arkeologene. De finnes i fjellregionene i Hallingdal og er ca. 700-1100 år gamle, altså fra sen vikingtid og tidlig middelalder. Fra disse periodene er det ikke vanlig å finne den typen tufter i Sør-Norge. Det er vanlig å finne stolpehull etter langhus, og det er vanlig å finne murer etter laftehus. Spørsmålet er dermed hva slags boliger de runde tuftene har vært, og hvem var det som bodde i dem?

De tradisjonelle samiske boligene kalles som regel gammer. De er runde i formen og er bygget opp av tynne trestammer og torv. Trestammene settes opp på en bestemt måte som kalles buestangskonstruksjon, og grunnplanet i gammen er rundt. Utenpå buestangskonstruksjonen legges det et tykt lag med jord og torv slik at bygningen får solide vegger som holder på varmen selv om det blir veldig kaldt ute. Samme konstruksjonen kan også brukes til å legge en teltduk over hvis man ønsker en enklere bolig. Grunnplanet blir likevel det samme.

Vi vet fra etnografiske kilder, dvs. fra beskrivelser av gamle samiske boliger, at det var knyttet religiøse forestillinger og ritualer til det runde grunnplanet i de gamle gammene. Ildstedet som lå i midten var ofte rektangulært, og ut fra ildstedet fulgte en bestemt inndeling av rommet. Inndelingen var en gjenspeiling av samenes kosmos, med tydelige skiller mellom blant annet kvinnelige og mannlige områder. Alle hadde sin spesielle plass. Det innerste området var hellig, og bare mennene hadde adgang dit. Gjennom en liten bakdør ble kjøttet fra jakten båret inn her, og det var også her sjamantrommen/trolltrommen ble oppbevart.

I det gamle samiske samfunnet var derfor ikke det runde grunnplanet tilfeldig, men en viktig del av samenes religiøse liv og forestillingsverden. Likevel, selv om det runde grunnplanet kan knyttes til gamle samiske boliger, er det ikke så enkelt som å si at rundt hus betyr samisk. Det er veldig mange andre faktorer som spiller inn når vi skal skille én folkegruppe fra en annen. Likevel er tradisjoner viktige i alle samfunn, og når ulike folk har tradisjon for å gjøre noe som er veldig annerledes enn det et annet folk gjør, blir det ofte sett på som så karakteristisk at det definerer det folket.

Derfor er det fristende å si at det godt kan ha bodd samiske folk i Hallingdal i vikingtid og middelalder. Siden sommeren 2006 vet vi med stor sikkerhet at det i samme tidsperiode bodde samer så langt sør som ved Aursjøen på Dovre. Kan det tenkes at samene har brukt fjellområdene i Sør-Norge også helt sør til Hallingdal? Kanskje får vi aldri vite det, men det er lov til å undres når det finnes gammetufter i Hol og Ål.





Ill. Hege Vatnaland






Videre lesning/Litteraturforslag:

Bloch-Nakkerud, Tom og Inge Lindblom
1994 Far etter folk i Hallingdal. På leiting etter den eldste historia. Buskmål, Gol.

Finstad, Espen
2007 Aursjømagasinet. Arkeologiske utgravninger. I: Fortidsvern 32 (2007) nr.2, s.18-19.

Hansen, Lars Ivar og Bjørnar Olsen
2004 Samenes historie fram til 1750. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo.

Info 
Sist endret 06.03.2013 Terje Bautz
Opprettet 05.12.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut