Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
En båtreise med D/S ”Ringerike” for 80-100 år siden
Søndager i sommerhalvåret var det stor trafikk på Sylling stasjon. Kl 10.15 kom Lierbanens tog fullstappet med turister. De som hadde vært med på disse søndagsutfluktene flere ganger, visste at når de tok snarveien nedover jordene mot endestasjonen Svangstrand, var de sikret plass på dampbåten. Da rakk de ned før toget tøffet inn på stasjonen. Derfor løp de av gårde så fort de kunne. Damene med skjørtekantene løftet opp; herrene med handa på stråhatten som ville ha seg en dans på hodet. Springmarsjen førte dem først gjennom en hage, deretter over åkeren til gården Swang før de nådde brygga der båten lå fortøyd.


Av John W. Jacobsen

D/S ”Ringerike” var sertifisert for 120 personer, men ofte var det mange flere om bord. Folk ble stuet inn. En gang fikk kapteinen påtale. Aldri mer enn 120 Svangstrand stasjon_closeupFotograf: Buskerud fylkesfotoarkivpassasjerer, var den klare ordren. Heretter måtte passasjerene telles. Jørgen Juliussen arbeidet som billettør i to sesonger. Han fortalte en gang at han ikke var så nøye med tellingen. Ole Kleppan ved Lierbanens kontor tok seg iblant en tur ned til brygga for å kontrollere at instruksen ble fulgt. - Hvor mange har vi med i dag, spurte han. - Full båt, 120, svarte Jørgen. - Ja, ja, du får visst aldri flere du, bemerket Kleppan. Sannheten var nok at båten fortsatt la ut fra brygga med flere passasjerer enn tillatt.

På søndager med ekstra stor trafikk ble lasteprammen ”Thyra” tatt i bruk, ei gammal lørje med en lasteevne på 15 tonn. Den ble slept etter båten festet med et tykt tau. Bak i lørja sto en dekksgutt og styrte. Hver gang D/S ”Ringerike” skulle legge til ved et stoppested, ble lina sluppet og hentet inn igjen når båten la fra brygga. Ubekvemt? Det var det nok, men folk var fornøyd likevel. De kom seg jo ut på tur!

”Her er alle like, som i himmelrike …”

DS_Ringerike i SvangstrandFotograf: Buskerud fylkesfotoarkivDet var et vakkert fartøy som seig ut fra Svangstrand. Hvitmalt med gul skorstein. Bygd ved Akers Mekaniske Verksted i 1903. Vekt 30,9 brutto register tonn. 20 HK dampmotor.

Båten hadde to klasser, kalt 1. og 2. plass. Skillet var tydelig. Benkene i salongen på 1. plass var trukket med plysj. I 1920 kostet en tur på billigste måte kr 5,60 med toget fra Lier til Svangstrand og videre med båten til Sundvollen. Den dyreste billetten kostet kr 8.30. Det var hvilken klasse passasjerene valgte som avgjorde prisen. Men ett sted var det likhet. På døra til båtens WC hadde en passasjer skrevet: ”Her er alle like, som i Himmelrike, 1. og 2. klasse, skiter i samme kasse.”

Etter en ombygging i 1905 fikk båten innelukket salong, et mer bekvemt oppholdssted for passasjerene i kjølig vær. Her kunne de få kjøpt brus, vin, øl, kaffe og wienerbrød.

Men turen ble ikke alltid bare idyll. Kom regnet overraskende, ble det en våt opplevelse for mange passasjerer når båten var fullsatt. På øvre dekk var det ingen beskyttelse. Men forut og akter nederst var en presenning trukket over dekket.




Kapteinen gjorde honnør for ”Brura”

Om lag to kilometer fra Svangstrand stikker en holme ut i fjorden. Den kalles ”Brura”. Til ei furu på holmen var det på den tiden festet ei treplate med innskrift, et dikt på to vers. Plata skal ha vært satt opp i 1789. En av kapteinene gjorde alltid honnør når båten passerte holmen. Bakgrunnen var et gammelt sagn som knyttet seg til versene. En gang var et brudepar på vei til Sylling kirke i en robåt. Utenfor holmen tok vinden fatt i hatten til bruden og blåste den på sjøen. Hun strakte seg etter den, men falt over bord. Brudgommen hoppet etter for å redde henne. Dessverre forgjeves, begge druknet.

På turen anløp båten tre-fire steder. Det første var Øverskogen brygge. Der sto poståpnersken og ventet på posten. Enkelte ganger var det også noen småjenter der som solgte markjordbær. Bærene bød de fram i kurver laget av never og kledd med lønneblad.

Etter om lag to timer la båten til ved bygga i Sundvollen. Her var det restaurant der mange spiste middag. Populært var det også å gå en tur opp til Kongens utsikt. Ut på ettermiddagen gikk båten tilbake til Svangstrand der toget ventet og tok dem med til Lier stasjon.

D/S ”Ringerike” trafikkerte fjorden i 21 år uten alvorlige uhell. Men en morgen i mars 1925 var folk vitne til et underlig syn: I vika innerst ved Svangstrand sto båten med baugen i været hengende i fortøyningswirene fra land og med halve delen under vann. Den lå i vinteropplag og var skrudd ned av isen. Båtens liv var likevel ikke slutt. Den ble trukket opp igjen uten større skader.

Men konkurransen fra bilene var blitt merkbar. Turistene hadde begynt å svikte, og trafikken avtatt. Etter sesongen i 1926 kom båten inn til Svangstrand fra sin siste ordinære tur.

Info 
Sist endret 01.11.2011 Terje Bautz
Opprettet 23.10.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut