Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Døden på Kongo-floden, Christen Smith's ekspedisjoner.
Den 22. september 1816 ble et lik senket i sjøen ved Kongoelvens munning. Stedet het The Tall Trees, og det døde legemet tilhørte en norsk naturforsker, Christen Smith. Han var ennå ikke 31 år gammel.

Av Per Sunding


Fra Drammen til den store verden

Christen Smith. Ukjent kunstner, samtidig portrettChristen Smith ble født 1785 og var fra gården Smithestrøm i Drammen. Mange av kvinnene i slekten hadde en spesiell interesse for Jean-Jacques Rousseau. Hans tanker om mennesket og naturen appellerte særlig til tidens kvinner, og hans bok – Botanik for Fruentimmere (1784) - ble flittig lest. Interessen smittet tidlig over på Christen Smith. Mens han studerte medisin i København holdt han interessen for naturvitenskap ved like, ikke minst takket være botanikklæreren Martin Vahl, som også hadde vært lærer for Jens Rathke, og elev av Carl von Linné.

Vahl inspirerte Smith til å starte kartlegging av Norges flora. Smith reiste Jotunheimen rundt og gjorde en betydelig innsats, samtidig som han bidro til det store Flora Danica -prosjektet. I det dramatiske året 1814 ble Christen Smith utnevnt til professor i botanikk og landøkonomi ved vårt nye universitet, og fikk ansvar for å starte en botanisk hage, slik det sømmet seg vårt unge lands den gang eneste universitet. Men fremmede horisonter lokket. Samtidig arvet Smith en pengesum etter sin far og bestemte seg for å foreta en ”dannelsesreise” etter datidens ideal, både fordi han ville lære så mye som mulig til nytte for Norge og for å skaffe materiale til Botanisk hage.

Kanariøyene

I første omgang gikk reisen til England. I London ble han kjent med den 10 år eldre prøyssiske geologen Leopold von Buch. Smith og von Buch kom godt utav det med hverandre og de ble enige om å foreta en felles ekspedisjon til Kanariøyene. I april 1815 stevnet de ut fra Portsmouth havn ombord på skipet ”William and Mary”, med kurs for sydligere breddegrader. Etter to ukers opphold på Madeira ankom de Tenerife. De oppholdt seg nesten et halvt år på øygruppen og besøkte fire av de syv øyene.

Begge to må ha vært i usedvanlig god fysisk form. De klatret flere ganger til toppen av den 3.718 m høye vulkanen Teyde på Tenerife. Fra en av turene beretter Smith i sin dagbok at de kom tilbake til Orotava uten såler på skoene. På La Palma nådde Smith til de høyeste toppene, over 2.000 meter, på en en-dags-tur (!), samtidig som han gjorde verdifulle botaniske observasjoner. I furuskogen rundt Teyde ble Smith klar over at trærne var av en ny og ubeskrevet art av furu. Denne beskrev han og gav navnet Pinus canariensis - Kanarifuru. Det er nok den best kjente av alle plantene han oppdage på Kanariøyene.

Christen Smiths palme

Etter et halvt år vendte de to tilbake til London. Smiths herbarium fra Kanariøyene inneholdt materiale fra hele 600 forskjellige plantearter, hvorav omtrent et halvt hundre var antatt å være nye for vitenskapen. Hovedmengden av materialet er i Natural History Museum i London, men det er også en god del av hans materiale i herbariet på Botanisk museum i Oslo. Smith beskrev selv mange nyoppdagete plantearter, og mange ble beskrevet av andre på grunnlag av hans materiale. Mange av disse ble gitt artsnavn som smithii eller smithiana.

Smith sendte også frø og planter hjem til Botanisk hage som ble plantet og spirte. De mest spektakulære var et drageblodstre ( Dracaena draco ) og en kanaridaddelpalme ( Phoenix canariensis ). I flere mannsaldre var de midtpunktene i Botanisk hages palmehus. De små veksthusene skapte imidlertid problemer. Drageblodstreet døde i 1904, mens kanaridaddelpalmen sto til den knakk i 2000.

I Kongens tjeneste

Egentlig skulle Smith returnert til Christiania som bestyrer for den botaniske hagen, men i London ble han kontaktet av sir Joseph Banks, kong Georg III's botaniske rådgiver og sjef for Kew Gardens og the Royal Society. Banks hadde påtatt seg å finne en naturforsker til en ekspedisjonen til Kongo. Hans budskap til Smith var meget klart: De må mønstre på som ekspedisjonens naturvitenskapsmann. Det er Deres plikt.

Blant alle verdens kjente botanikere ble Smith, 30 år gammel, valgt ut. Det var jevngodt med å bli utnevnt av kongen selv, og en stor ære! Ekspedisjonens oppdrag gikk bl.a. ut på å finne en sammenheng mellom Kongofloden og elva Niger. Man visste lite om ”det Sorte Kontinent”, bare kysten og en tynn stripe innenfor var kartlagt. I februar 1816 startet ekspedisjonen under kaptein J.K. Tuckey's ledelse, med skipet ”Congo” og transportskipet ”Dorothy”.

Det Sorte Kontinent

Det var første gang en vitenskapelig ekspedisjon skulle ta seg oppover Kongo-elva. Selv for en bereist og belest mann som Smith var inntrykkene overveldende:

Jeg befandt mig ligesom i en ny Verden (som) jeg forhen kun kjendte i min Indbildning eller af Tegninger. (...) Landet frembød de skjønneste Former, de meest indtagende Situationer. (...) Lockhart og jeg havde nok at bestille den hele Eftermiddag og Aften med at lægge ind Plante-Exemplarene. Jeg fandt det bedst at opbevare dem strax og satte et Exemplar av hver i Vand. Vi vare ganske utmattede.

På tross av vanskelige forhold ble det faglige utbyttet stort. Christen Smith fant over 250 nye og til da ukjente plantearter:

Jeg havde den hele Dag igjennem nok at bestille med at lægge Planter i Papir, og halvdel i den tid til at undersøge dem. Jeg har allerede faaet tre eller fire nye Slægter, og jeg troer, at de Trediedele af alle de Planter vi have samlet rimeligviis ville befindes at være nye Arter.

Døden på Kongo

Kongoflodens utløp.IllustrasjonPå tross av at ingen tidligere ekspedisjoner hadde vært bedre planlagt og utstyrt, gikk alt galt fra første stund. Skipet ”Congo” stakk for dypt til å ta seg langt opp elva. Mye av ferden gikk til fots i sumper og jungel. Matforsyningene sviktet og dypt inne i Kongo bestemte mistroiske stammehøvdinger seg for å storme ekspedisjonen. Bare Kaptein Tuckeys resolutte ledelse hindret det som kunne blitt en massakre. Da ekspedisjonen hadde nådd 240 sjømil, hele 450 km, inn i landet uten å funnet elva Niger, beordret Tuckey vendereis.

Matmangel og utmattelse gjorde seg gjeldende, én etter én av mannskapene døde av tropefeber . Ikke engang Christen Smiths utholdenhet kunne redde ham, han ble syk og måtte bæres det siste stykket tilbake. Han døde om bord på transportskipet ”Dorothy”, knapt 31 år gammel. Foruten Christen Smith døde også kaptein Tuckey og alle de øvrige vitenskapsmenn. Smiths assistent, en gartner fra Kew Gardens i London, overlevde og sikret at plantesamlingen og Smiths notater ble ført tilbake til London. Bare 18 av de av de 56 som reiste ut kom tilbake.

En av våre unge døde

De to ekspedisjonene Smith deltok i, hadde helt forskjellig inspirasjonskilder. Kanariøy-ekspedisjonen var en privatfinansiert to-manns reise med det formål å utforske naturen i beste linnéisk stil, uten noen økonomisk gevinst. Kongo-ekspedisjonen, med to skip og klare økonomiske siktemål hadde til hensikt å markere det Britiske Imperiets interesser i Afrika.

Info 
Sist endret 06.02.2012 Terje Bautz
Opprettet 11.10.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut