Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Bussturer i Lier i 1920-årene
Sylling 22. juni 1923. Klokka er 7.45. Unge Kristoffer Karlsen sveiver i gang bussen. Etter et par dreininger med sveiva brummer den 20 hesters motoren jevnt under panseret. Dagen og rutetidene er gjort kjent i lokalavisene. I går hadde han 10 kroner. 8 kroner gikk med til bensin. 2 kroner er igjen til vekslepenger.
Klokka er blitt 8. Ingen passasjerer har dukket opp. Men idet bussen skal kjøre, kommer to karer fra Øverskogen løpende. Med disse to om bord drar Kristoffer ut på sin første tur ned Ringeriksveien med den nye bussen.

Av John W. Jacobsen



En engstelig busspassasjer
Den 21 år gamle Kristoffer er stolt av å ha fått sin egen buss der han sitter ved rattet. For to år siden tok han sertifikat. Samme året fikk han arbeid som sjåfør for kommunelege Alf Waldemar Torén. Det var på disse turene nord i bygda den unge sjåføren fikk ideen om å starte en bussrute. For det manglet en kollektiv forbindelse på dalens østside. Året etter fikk han hjelp av herredskasserer Einar Fredriksen til å sette opp en søknad om konsesjon til å kjøre buss på strekningen Sylling-Drammen. Lier kommune ga ham konsesjon. Nå kunne han gå videre med planene. Han ville ha et kjøretøy der folk kunne sitte innelukket og trygt. Utfordringen ga han til Alf Wilhelm Iversen på karosserifabrikken i Lier.

Ved den krappe Asdølsvingen kommer den ene passasjeren fram til føreren. På høyre side står noen stabbesteiner som vern mot avgrunnen. Han er urolig. Spør Kristoffer om han har full kontroll. Stabbesteinen står jo farlig nær hjula. Men Kristoffer kan berolige. Ingen fare. Etter noen hundre meter ber passasjeren ham om å stanse. Han er redd. Den korte bussturen blir for mye for ham. Han velger å gå videre den lange veien til Drammen.

Stans for en kaffekopp

Fotografert i St.Olavsgate i 1922Bussen er bygd over et lastebilchassis; en 14-seters buss med dør foran for innstigning, vinduer med glass, blå gardiner, lys i taket og skinnseter plassert på langs. Dette er den første innebygde bussen i distriktet. Ikke rart den vakte stor oppmerksomhet da den skulle registreres i Drammen. Det var den rene 17.-maistemningen der.

En tur med bussen, av typen Pedal-Ford, blir ofte en glohet opplevelse om sommeren og en iskald om vinteren. Varmen kan folk likevel tåle. Verre er det med kulda. For Kristoffer starter en kald vintermorgen en time før avgang med å varme vann og tine opp radiatoren. Deretter begynner sveivinga. Han får hjelp av broren sin. De sveiver på omgang. Det går en halv time før det blir liv i motoren. Da er karene våte av svette.

For å holde varmen er mange passasjerer kledd i tykke frakker, kåper og sjal. Noen har også ullpledd som de tuller rundt seg. På innsiden av vinduene ligger isen ofte i tykke lag helt ned til seteryggene. Men kjørekomfort er ennå ukjent. Folk er fornøyd. Kontakten med Lier og byen er åpnet på en ny måte.

Forsinkelser er en del av bussturen. Men en dag er det en helt spesiell situasjon som fører til at sjåføren ikke holder ruta. Denne dagen har han med seg blomster og kake til et jubileum hos Helene og Bernhard Valle nede i Lier. Valle står klar ved veien for å hente varene. Han er takknemlig for hjelpen og vil gjerne gi sjåføren en liten oppmerksomhet. - Bli med inn og få deg en kopp kaffe, sier han. - Nei, jeg må nok holde ruta, ellers takk, svarer sjåføren. Men Valle gir seg ikke. - Bare fem minutter? - Ja, ja, men da får du spørre passasjerene, sier Kristoffer.

Kort tid etter sitter han med kaffekoppen ved bordet på Lille Valle.

Elefanten drar bussen opp av søla

Kristoffer er ikke bare sjåfør, han er også alles hjelper. I Drammen utfører han nesten daglig små tjenester for folk fra Sylling. Det koster fire kroner å kjøre med bussen til byen. Det er mye penger. Han synes derfor det er ille at folk må reise helt til byen bare for å utføre et lite ærend.

Buss og sjåfør kan også leies når en gruppe skal kjøres på tur eller fraktes til et bestemt sted. En dag i 1926 får Kristoffer et kjøreoppdrag til Drammen. Det er barn fra en skoleklasse som skal se en forestilling på sirkus Hagenbeck.

Sirkuset har slått opp teltet på Marienlyst. Dette er midt i vårløysinga og bløtt og sølete der han parkerer. Mens han venter, synker bussen langsomt ned i det bløte underlaget. Til slutt står søla opp til akslingen. Situasjonen er prekær. Hvordan komme løs og få barna hjem igjen? Da trår sirkusets bergingsapparat til. En elefant blir ført bort til bussen. Rundt halsen har dyret en sele. Til selen fester dyrepasseren to kjettinger som han surrer rundt støtfangeren. Et kommandorop, og det store dyret drar det tunge kjøretøyet opp av søla, uten besvær.

Info 
Sist endret 08.11.2011 Terje Bautz
Opprettet 02.10.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut