Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Ulikhetenes likeverd
Karen- Christine Frieles historie i tre deler. Skrevet ekslusivt for den digitale historieboka.
Del 3



Av Karen- Christine Friele


Den offisielle historie har dessverre liten plass for homofile og lesbiske forbilder og ideoler jeg kan identifisere meg med, bli styrket av og ta eksempel fra. Overalt hvor homofile og lesbiske har utmerket seg – i kunst, kultur, politikk og samfunnsliv - omtales bragdene, men ikke at vedkommende var homofil. Å være uten historie er imidlertid å være identitetsløs.

I dag har homofile og lesbiske langt på vei tatt tilbake vår historie, fordi vi trenger den like meget som alle andre, og særlig minoriteter. Vi også trenger tilhørighet, selvrespekt og stolthet, og vi også behøver forbilder vi kan identifisere oss med og som kan overbevise oss om at det nytter, bare vi tør. Katolikkene har sine helgener, kristne sine martyrer og nasjonene sine nasjonale helter. Fargete amerikanere er stolte av frigjøringshelten Martin Luther King, som ble myrdet på 1960-tallet, og Israel sørger fortsatt over tidligere statsminister Isak Rabin.

På samme vis føler homofile og lesbiske stolthet og inspirasjon når en av våre bryter viktige grenser, som for eksempel prest Siri Sunde i Torpa eller byrådsleder i Oslo, Erling Lae. Da Siri Sunde gjorde opprør mot kirken, på grunn av biskopenes motvilje mot homofile og lesbiske prester, ble hun et forbilde både for dagens og morgendagens homofile og lesbiske. Da byrådsleder i Oslo, Erling Lae sto åpent fram og frontet saken vår i kommunalpolitikken, viste han oss at livet blir hva en selv har mot og styrke til å gjøre det til.

Fortsatt vokser alt for mange tenåringer opp uten voksne homofile og lesbiske rundt seg som kunne ha spart dem for grubling og underlegenhetsfølelse. Å vokse opp i et miljø hvor alt er innrettet på gutt-jente relasjonen, innebærer at mange barn og unge aldri får sjansen til å oppleve de homofile følelsene sine som ganske alminnelige. Til tross for at skolen skal medvirke til at alle unge utvikler et positivt selvbilde, trygghet og selvtillit, kjenner minst èn elev i hver klasse seg isolert med sin ”annerledeshet”.

Historie og helter virker angstforebyggende mot det følelseskaos de fleste tenåringer opplever før eller senere. Homofil og lesbisk ungdom må tidligst mulig i livet bli fortalt at de også er umistelige og uerstattelige og at de faktisk representerer flere millioner jenter og gutter, kvinner og menn som alltid har vært her, og hvor mange av dem har gitt store bidrag til sivilisasjon og kultur.

I dag er det ikke lenger straffbart å elske hvem man vil. I dag er det heller ingen som mener at å forelske seg i en av samme kjønn er en sykdom - og i 2008 vil personer av samme kjønn kunne gifte seg med hverandre. I dag, over femti år etter at jeg sto åpent fram som lesbisk, er vi synlige overalt i samfunnet. I dag arbeider det åpne homofile i politi og skole, helsevesen og politikk, i Den norske kirke og andre trossamfunn og i Norges Idrettsforbund, for bare å nevne noen yrker.

Hva jeg mener om meg selv som lesbisk har vært med på å gi meg det gode liv. For meg handler homofil og lesbisk frigjøring først og fremst om menneskerettigheter for alle, uansett. Menneskerettigheter igjen handler om ulikhetenes likeverd.
Info 
Sist endret 18.01.2010 Terje Bautz
Opprettet 04.09.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut