Gå til hovedinnhold Gå til søk Gå til hovedinnhold
Våpenskjold

Uten navn [1] 

Hopp over navigasjonskoblinger
Gå til hovedinnhold
View Part 
Når følelser blir vanskelige
Karen-Christine Frieles historie i tre deler. Skrevet ekslusivt for den digitale historieboka.
Del 1

Av Karen- Christine Friele

Om jeg husker!
Ved pulten til høyre for meg satt klassens flotteste jente. Om og om igjen stirret jeg beundrende på henne. Hun kastet 35 m med liten ball, hoppet 1,30 i høyde og løp 60-meteren på 8,8. I mitt trettende år var Stina den viktigste i livet mitt.

Det skjedde ofte at vi overnattet hos hverandre. I stummende mørke tisket og hvisket vi om det gåtefulle livet som så vidt var begynt. Jeg vet ikke om det var mørket som gjorde meg overmotig, i all fall hvisket jeg i øret hennes: «Jeg elsker deg.» I samme sekund visste jeg at jeg kom til å besvime hvis hun mumlet tilbake: «Jeg elsker deg, jeg også.» (Jeg besvimte ikke!) Aller helst skulle jeg ha villet kysse henne på munnen, men det fikk være grenser for mot. Det lengste jeg våget å gå, var å gi hånden hennes et trykk og spørre om lov til å krype bak ryggen hennes. Der lå jeg musestille, og funderte over hva som måtte til for at hun skulle gjengjelde følelsene mine.

Jeg husker også hvordan det føltes da Stina ga meg kjærlighetssorg. Plutselig hadde hun gjennomgått en forvandling. Ikke bare sa hun nei til sykkelskyss hjem fra skolen, hun avslo også alle tilbud om overnatting. En stilig fjortenårig gutt med håret fullt av Brylkrem hadde sakte men sikkert sikret seg Stinas hjerte. Peder og Stina skrev lapper til hverandre med budskapet «Jeg elsker deg», og på hånden hennes hadde han skriblet S+P med stygge blekk-bokstaver. I noen uker var jeg haleheng. Så en dag gneldret Peder: «Ligg unna kjæresten min!»

Noe innvendig ville ut. Hadde jeg bare hatt navn på det jeg følte, så hadde jeg kanskje ikke skammet meg sånn. Og helt sikkert ikke løyet. Men nå skammet jeg meg, og derfor skrønte jeg. Og når jeg løy fikk jeg skyldfølelse.

I begynnelsen var forandringen innvendig nesten umerkelig, men stadig oftere ble jeg et bytte for tanker og følelser som helt sikkert ikke fantes i noen andre enn meg. I all fall hadde ikke jeg hørt eller lest om dem. Nei, jeg var nok den eneste jenta i verden som ønsket meg jentekjæreste. Det var denne lengselen som gnaget sånn at jeg både løy og skammet meg. Jeg kunne våkne om natten og bli liggende og gruble. Når alt dette nye ble for tungt å bære, sivet sorgen ut i sprekken mellom puten og veggen. Hvem var jeg? Hva var jeg? Et ingenting. Det var hva jeg var, et ingenting. Tenk at en trettenåring kunne ha så mange tårer.

Jeg var viljefast og sta, og ikke dumdristig. Jeg fulgte rådet fra ”stemmen” innvendig. Om og om igjen hvisket den: ”Ti stille! Røper du følelsene dine faller du i et svart hull.” Det var sjelden jeg lyttet ved dørene. Men plutselig var det kommet noe nytt inn i forholdet mellom mor og far og meg. For første gang bar jeg på en hemmelighet så hemmelig at de ikke måtte få vite om den. Hvorfor behøvde jeg å ha hemmeligheter for dem nå, det hadde jeg jo ikke før? Var det hva jeg følte som var galt? Jo mer jeg grublet, jo mer skravlet jeg om gutter. Det var nesten som å spille en rolle i et hemmelig skuespill. Vi spiller gjerne roller av samme grunn som vi lyver – fordi vi tror at sannheten ikke er bra nok.

Og nå snakket far og mor om meg og ikke bare med meg og til meg. Jeg tenkte mine dystre tanker om og om igjen. Jeg hørte stemmen til mor tvers gjennom kjøkkendøren:

- Når skal det ta slutt med denne dyrkingen av venninner? Det er vel og bra med mye kjærlighet…

- Jentungen er tretten år, svarte far. - Du snakker som om det skulle være noe alvorlig i veien med henne. Vær glad så lenge hun ikke biter negler!

Barndommen var snart over og jeg gledet meg til å bli voksen. Jeg var innforstått med at jeg visstnok måtte gifte meg en gang, men når sant skal sies hadde ”Forskjellen” foreløpig ingen plass i drømmene om framtidslivet mitt.

Info 
Sist endret 08.09.2008 Terje Bautz
Opprettet 04.09.2007 Terje Bautz
Tips en venn om denne siden via en e-post Tips en venn Registrer en elektronisk tilbakemelding Tilbakemelding Skriv ut denne siden Skriv ut